Er forholdet vårt dårlig eller har vi blitt for etablert?

[AnonymBruker]

Jeg er så usikker og lei meg for jeg kan ikke snakke med noen om dette. Jeg har ingen nære venner å betro meg til og familiemedlemmene mine er i alle fall ingen jeg ønsker å ta det opp med.

Jeg falt brutalt for noen år tilbake og har aldri følt det slik sammen med noen før.. det var på en måte kjærlighet fra første sekund, eller skal vi si en ekstrem kjemi. Vi flyttet sammen for ca. 2 år siden og har da vært sammen stort sett hele tiden, dag etter dag, helg etter helg, uten noe særlig opphold fra hverandre. Det sier seg selv når ingen av oss har noen nære venner eller flyr mye ute at vi blir sittende mye oppå hverandre.

Uansett , i begynnelsen var typen min veldig kjærlig, kysset mye, klemte, ga meg komplimenter, fortalte meg at han elsker meg, og fikk meg til å føle meg spesiell. Vi hadde sex ustanselig. JA, jeg skjønner at dette er sikkert det som kalles forelskelse. Men etter hvert ble jeg helt psykisk ustabil (pga. p-piller) og utviklet en ekstrem sjalusi. Jeg tålte ingenting og følte alt han gjorde å sa var i mot meg. Vi visste ikke på det tidspunktet at det var pillene som gjorde meg slik, men han forlot meg ikke og trøstet meg gang etter gang da jeg hadde mine sammenbrudd og gråtetokter. Det at han valgte å bli tolker jeg som et tegn på at han faktisk elsker meg.

MEN, nå er det slik at sexlivet daler.. vi har kun sex 3 ganger i uka maks og jeg føler i grunn vi gjør det for å gjøre det. Det er aldri noe romantisk over det lengre. Vi kysser aldri, kun når vi skal ha sex, eller et tørt kyss på vei til jobb. Han tilbringer like mye tid med meg og forteller meg ting fra dagen sin, men jeg føler dette har blitt mer som romkamerater enn "kjærlighet". I senga må jeg alltid kose med han om vi skal sove, eller så blir vi liggende på hver vår side i senga. Han tar aldri nå intiativ til å kose. Når vi ser tv/film kan han sitte seg nært meg men det er alltid jeg som koser med han. Jeg vet ikke, er dette noe som dør ut i forhold? Er det virkelig slik at man slutter å gi komplimenter, slutter å si "jeg elsker deg", kose, kysse, ha lidenskapelig sex, eller er vi inne i en dårlig periode? Jeg har aldri hatt et seriøst forhold før så jeg vet virkelig ikke hva jeg må gjøre. Når vi er borte fra hverandre savner vi hverandre (da mener jeg mer enn en dag borte fra hverandre). Da han var borte for en tid tilbake sendte han meg stadig meldinger , ringte meg og sa at han elsket meg. Men så kommer han hjem og alt er som før.

Så har han begynt å snakke om barn av og til. Men har aldri fridd til meg (ja er kanskje litt gammeldags).. jeg har ikke lyst å mase om å gifte oss.. jeg vil bare at han skal spørre. Jeg vet mange vil si at jeg må snakke med ham om det.. men jeg føler at jeg bare klager dersom jeg sier noe til han. Det er tydeligvis alltid jeg som vil ha mer, savner noe eller ikke er fornøyd. Han har så langt aldri sagt noe negativt til meg eller klagd på noe.. men jeg blir jo usikker når jeg føler at jeg ikke er attraktiv lengre for ham eller at han ikke elsker meg (like mye som jeg elsker han... ).

Ja, dette er i grunn en klagetråd.. om noen leste dette. Takk!

Anonymous poster hash: 8548d...963

[Nordis]

Jeg tror dette er nokså vanlig når forelskelsen legger seg litt. Men det er samtidig litt skummelt, for forholdet kan dø sakte av slikt. Sex tre ganger i uke er ikke så lite. Mange har sjeldnere enn det når de har vært sammen ei stund.

Jeg synes du bør ta en ordentlig prat med han og fortelle om alt du savner. Om han har begynt å prate om barn, så betyr jo det at han ser for seg en framtid sammen med deg? Det er jo positivt, da det er et tegn på at han er glad i deg og fornøyd med forholdet. Du kan jo si til han at du helst vil at barn skal fødes i ekteskapet? Da får han kanskje finger`n ut..

Ellers så vil jeg advare litt om "tosomheten". Det er viktig at du også bruker tid på venner og egne interesser for deg selv. En partner kan aldri bli "alt" for en annen eller dekke alle behov en måtte ha.

[Pixxie]

Jeg har vært sammen med kjæresten min i litt over 2 år, og kjenner meg igjen i forelskelsesfasen som du forklarer. Vi har gjerne sex 3-4 ganger i uken, andre ganger mer, så sånn sett så har vi roet oss litt på dette området. Det vil jeg tro er normalt, men hvis du sier at dere bare gjør det for å gjøre det så er jo ikke det bra.

Ville nok ha tatt dette opp med han på en skikkelig måte, og spurt om han følte det samme og om han trivdes slik dere har det nå.

[Cascade]

Kun sex tre ganger i uken? Halleluja, her har vi en gang hver fjerde måned. Har ikke kysset på mange år, bare å ta gledene for forskudd her...

[AnonymBruker]

Sex en gang i året etter 3 års forhold er status hos to venninner på 27.

Selv er jeg 42 og i forholdet er det maks 1 gng/mnd.

Anonymous poster hash: c1436...e04