Herreguud... Hvor er motivasjonen?

[Wilhelmine!]

Jeg vet at jeg syter, men jeg klarer rett og slett ikke å ta meg sammen... Jeg kan sitte og grine over kroppen og livsstilen min, men dagen etter er jeg på akkurat samme vaner igjen... Hvordan skal jeg klare dette? Jeg blir så sliten og får enda dårligere selvbilde av at jeg ikke får til noen ting... Det er jo min egen skyld! Jeg er så frustrert og desperat at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg...

[Cho Kon It]

Har du noen som støtter deg og hjelper deg? En trenings-/slankekammerat eller noe sånt?

[Wilhelmine!]

Nei, det har jeg ikke. Jeg skammer meg, og føler at jeg vil holde dette for meg selv. Derfor er tanken på å fortelle noen at jeg vil ned i vekt veldig frastøtende...

[Gjest Faerunpedia]

Ta det skritt for skritt, ikke tenk at nå skal jeg spise sunt og trene 5 dager i uken. Begynn i det små, feks med å bytte ut de verste uvanene med noe sunnere og gå en tur.

[Wilhelmine!]

Jeg har veldig lyst å endre alt over en dag. Men innser at jeg muligens er nødt å ta det skritt for skritt ja...

[MissStiles]

Jeg synes heller ikke at det er så lett. Den ene dagen synes jeg at det går fint å spise sunt og trene men så går det noen dager hvor det er helt omvendt. Ikke lett å ha motivasjonen på plass hele tiden. Men ta et skritt av gangen.

[Wilhelmine!]

Jeg synes bare det er helt forferdelig å leve i den livsstilen jeg gjør nå, og bære på en kropp jeg overhodet ikke liker... Jeg føler jeg skammer meg hele tiden og har ikke lyst å verken gjøre noe eller trene, fordi jeg ikke vil vise frem kroppen min. Jeg vet det bare er jeg som kan gjøre noe med det, men det er den forbanna selvfølelsen og hele holdningen min jeg må få på plass! Jeg håper virkelig at små endringer kan hjelpe meg i riktig retning...

[Wilhelmine!]

Og det verste er at det eneste som får meg til å føle meg bra er mat. Ved å spise blir jeg glad. Men alt blir like kjipt igjen etterpå...

[Mrs Smith]

.

Endret 29. juni 2014 av Gullrose

[Cho Kon It]

Nei, det har jeg ikke. Jeg skammer meg, og føler at jeg vil holde dette for meg selv. Derfor er tanken på å fortelle noen at jeg vil ned i vekt veldig frastøtende...

Det var derfor jeg tenkte på å ha en treningskamerat som også vil ned i vekt, som er i samme situasjon som deg.

Du må jobbe hardt med selvfølelsen din også, gjerne sammen med en psykolog, for den kommer ikke til å komme automatisk bare fordi du går ned i vekt. Når man blir fanget i en sirkel av nederlag og skuffelser virker det nærmest umulig å bryte ut, men det er mulig. Fortsett å jobbe med deg selv, og tillat deg å ta imot hjelp. Du blir bare sterkere av det.

[Wilhelmine!]

Kan du skaffe deg PT f.eks? Da har du noen som pusher deg, det kan gi motivasjon.

Det var jo en god tanke. Har du god erfaring med PT? Holder å trene 1 gang i uken med h*n, og hvor mye koster det?

Det var derfor jeg tenkte på å ha en treningskamerat som også vil ned i vekt, som er i samme situasjon som deg.

Du må jobbe hardt med selvfølelsen din også, gjerne sammen med en psykolog, for den kommer ikke til å komme automatisk bare fordi du går ned i vekt. Når man blir fanget i en sirkel av nederlag og skuffelser virker det nærmest umulig å bryte ut, men det er mulig. Fortsett å jobbe med deg selv, og tillat deg å ta imot hjelp. Du blir bare sterkere av det.

Det som er "komisk", er at alle vennene mine er slanke og flotte fra før, så jeg har ingen jeg kan trene og motivere meg sammen med...

Er det virkelig slik? Jeg trodde man fikk god selvfølelse av å få til det man alltid har ønsket!

Takk for svar... Men tar det ikke gjerne veldig lang tid å få psykologtime?

[Mrs Smith]

.

Endret 29. juni 2014 av Gullrose

[Gjest Daenerys]

Jeg tror du burde endre én ting om gangen, ikke prøve å fikse alt på en dag, da blir det for overveldende og du går tilbake til andre vaner.

Start med maten, eller med treningen. Sett det et mål med f.eks trening 2 dager i uka, og usunn mat/godteri i helgen. Når du har klart det, øk til kanskje 3 dager trening i uken og én dag godteri i uken. Tror du det kan fungere?

[Gjest Runforit]

Jepp, start med enten mat eller trening. Det ene fører med seg endring på det andre uten at du tenker overt det etterhvert. Jeg startet med jogging. 2-3 ganger i uka i sneglefart. Kostholdet kom automatisk etter.

Vi har alle startet et sted

[AnonymBruker]

Vil bare si at du er ikke alene!

Jeg har det på nøyaktig samme måte,

Har selvfølgelig prøvd å slanke meg sånn ca 100 ganger, men sprekker alltid etter en dag eller to. Så nå bare ler mannen når jeg sier jeg begynner å spise sunnere og trene...

Også var det denne trøsten da. Jeg vet ikke om noe som helst i hele verden som er så god trøst som mat og snop, det er blitt uerstattelig for meg,

Hva er vittsen med å leve hvis ikke man kan kose seg liksom??

Men jeg har for 101 gang begynnt på en ny runde, for jeg orker jo ikke denne kroppen lenger! MÅ liksom gi det enda en sjanse...

Ønsker deg lykke til, og håper du kan finne litt motivasjon til slutt:)

Anonymous poster hash: 9bf04...ef3

[Wilhelmine!]

Daenerys og Runforit: Jeg skal definitivt prøve dette. Jeg starter med å gå noen lange kveldsturer så skal jeg øke til mer "avansert" trening...
Gullrose: Jeg kan prøve å snakke litt med en PT i alle fall, kanskje få satt opp et program som jeg kan følge..

AnonymBruker: Tusen takk, og lykke til til deg også! Jeg vet hvordan det er å være avhengig av mat... Det finnes jo ikke noe bedre trøst. Etter en lang og slitsom dag. Noe kjipt som har skjedd... Det hjelper jo alltid! Men vekta blir ikke så glad... Jeg håper du klarer deg også!