La storesøster reise bort rett etter fødsel?

[AnonymBruker]

Venter nr to og i den forbindelse har besteforeldrene tilbudt storesøskenet å komme dit på en liten ferie (4 timer unna og barnet har vært der alene før). Turen blir 2-4 uker etter fødsel, kommer ann på når søskenet blir født.

Jeg er usikker, på en måte er det sikkert godt å få litt tid alene med den nye, men jeg vil jo ikke at eldstemann skal føle seg tilsidesatt. Og eldstemann vil jo få masse oppmerksomhet hos besteforeldrene, de vil jo ha mye mer tid til å finne på ting enn det vi har.

Så noen som har erfaring med noe lignende? Eldstemann er forøvrig 4,5 og skal selvsagt få si sin mening. Og turen er ikke mer låst enn at vi kan bestemme oss endelig dagen før avreise.

Anonymous poster hash: 9a3d2...9e9

[AnonymBruker]

Hvor lenge skal hun være der da?

Anonymous poster hash: 3df90...1bf

[AnonymBruker]

Hvor lenge skal hun være der da?

Anonymous poster hash: 3df90...1bf

Det er litt åpent, besteforeldrene foreslo 4-5 dager (passer med fridager for de og det blir jo litt kjøring).

Anonymous poster hash: 9a3d2...9e9

[Gjest Iddy]

Nei, du sender ikke bort eldstemann nå. Eldstemann trenger tvert om bekreftelse og oppmerksomhet fra deg i denne perioden, og ikke den assosiasjonen du er i ferd med å gi han ved å sende han bort.

[Silfen]

Eh, hallo, det er da barnet med på å bestemme. Mine hadde syns det var greit, kanskje med unntak av guttungen på den alderen.

[Gjest Iddy]

Eh, hallo, barnet er fire og et halvt år, mener du dette er et valg han skal behøve å ta stilling til? Eller, tror du han er i stand til å ta et slikt valg? Igjen, gutten er like gammel som; "kanskje med unntak av guttungen på den alderen".

[AnonymBruker]

TS her, jeg skriver jo at jeg er usikker... og jeg føler ikke at jeg sender bort barnet. En slik tur blir på barnets premisser, jeg ser faktisk mange fordeler for barnet. Og hjemmesituasjonen vet jeg jo ikke hvordan blir, det avhenger mye av babyen.

Og en 4,5 åring kan etter min mening fint spørres, får man et nei blir barnet så klart hjemme, får man et ja så tar man dette med i vurderingen.

Anonymous poster hash: 9a3d2...9e9

[AnonymBruker]

Jeg har en gutt på 4,5 og han er veldig var på å bli tilsidesatt. Han ble storebror for lenge siden, men har likevel fremdeles en frykt for å ikke være inkludert fult ut.

Anonymous poster hash: 14988...0c0

[pressplay]

Om barnet føler seg avvist handler jo helt om hvordan man vinkler dette ovenfor barnet. Sier man at nå må du reise til bestemor fordi mamma må ta seg av babyen oppfattes det helt annerledes enn om man entusiastisk inviterer barnet til å feriere hos bestemor i noen dager.

[AnonymBruker]

Kan han ikke få spørsmålet om han vil på ferie til bestemor? Min på fire hadde fint klart å svare ja eller nei på det spørsmålet.

Anonymous poster hash: c63ab...59f

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke gjort det. Hadde derimot ventet til babyen var blitt minst 4-5 mnd.

Anonymous poster hash: 7e5b8...406

[Medusa13]

Eh, hallo, barnet er fire og et halvt år, mener du dette er et valg han skal behøve å ta stilling til? Eller, tror du han er i stand til å ta et slikt valg? Igjen, gutten er like gammel som; "kanskje med unntak av guttungen på den alderen".

ja, akkurat et slikt valg er han gammel nok til å forstå og har derfor rett til å være med å bestemme. Ikke alle 4 1/2 vil være modne nok, men noen vil

[Gjest chiki]

Vi har termin i starten av juni. I slutten av juli har vi sagt ja til at storesøster(blir 4 i oktober) får bli med besteforeldrene itl nord-norge i en uke. De har bestilt flybilletter nå, aldri tenkt at hun kan føle seg "tilsidesatt" pga dettr. Tvert imot er hun stor jente som får reise på ferie , og heldig som får besteforeldrene for seg selv rn hel uke og kommer nok til å storkose seg!

[minister-mio]

Og en 4,5 åring kan etter min mening fint spørres, får man et nei blir barnet så klart hjemme, får man et ja så tar man dette med i vurderingen.

Når barnet stoler på at h*n får være hjemme om han sier nei, tror jeg ikke H*n vil føle seg tilsidesatt.

[Gjest Iddy]

Dere må dette fra barnets perspektiv, og ikke de voksne. For de voksne er dette en spennende tid, og man gleder seg til den nye skal komme til verden. Dette er slettes ikke sikkert deles av barnet. For han/hun er dette veldig abstrakt, og man skjønner kanskje ikke helt hva dette dreier seg om. Realiteten slår barnet under beltestedet når barnet blir født, og tiden etter. Det har kommet en konkurrent, eller det har kommet en frykt om å miste mamma. En fireårings tanker er ikke som en voksen manns/dame sine tanker, men det kan jo innvendes her at sjalusi ikke er bare typisk for barn. Hva hvis kjæresten din hadde sagt at hun/han ville ha to menn/kvinner inn i sitt liv, og at du kunne dra bort til noen venniner/venner for en helg slik at de kunne få pleie kjærligheten. Du skal være jævla god til å vinkle det for at den andre parten skal ta det pent. Poenget er at barn (vedkommendes alder) kan se visse sammenhenger,men problemet er at de har en livlig fantasi som kan gjøre det verre. Samtidig, den store konkurrenten er jo der, og den går ikke vekk av seg selv. Det er mange som tenker den tanken at barnet vil få mer oppmerksomhet hos andre, men det er oppmerksomhet fra mor barnet trenger i denne fasen.

Et annet moment er at barnet vil mest sannsynlig i denne situasjonen oppleve en forventing(barn er veldig sårbare for suggesjon), og jeg synes det er galt at barnet skal bære byrden for mor og fars samvittighetskvaler. Det er ingenting som gjør meg mer provosert enn at foreldre skal gi barnet dette ansvaret.

[AnonymBruker]

TS her, takk for innspill.

Vi kommer nok til å se det ann, trenger jo ikke bestemme dette før rett før. Så da får vi en liten følelse for hvordan ting fungerer. Jeg ser både positive og negative sider ved dette, tror vi må se hvordan barnet reagerer på et nytt søsken (og faktisk få et søsken er jo noe helt annet enn å forholde seg til mammas store mage...).

Anonymous poster hash: 9a3d2...9e9

[Muscae]

Så lenge det er snakk om bare fire-fem dager må det da gå bra. Tenk på alle de som bor 50/50 hos hver forelder, og er borte en hel uke rett etter de får småsøsken. Eller de som bor fast hos mor og får småsøsken hos far, da kan det fort gå 10 dager før barnet ser far og småsøsken igjen.

Jeg tenker at du kjenner barnet ditt selv, og vet best om dette vil gå bra.

[Gjest Magdalene]

Hadde ikke vært greit her.

Da lillebror endelig kom, så hadde storesøster følt seg skikkelig skiffet om hun bør sendt bort. Hun hadde jo også ventet lenge på han.

Dette er vel ingen ting som må planlegges? Ta det på sparket.. Vil hun hjem etter en dag er det greit, vil hun være der i fem er det greit?

[Gjest Iddy]

Kjemi

Du er klar over at disse barna du refererer til har større sannsynlighet for en rekke negative avvik. Mange vil kalle dem "kortisol bomber", og deres situasjon (gruppenivå) er vel neppe det man vil oppnå.