Negativ venninne

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp kommet hjem fra en kafetur m ei god venninne, og som alltid når jeg møter henne, sitter jeg igjen m en følelse av irritasjon og slitenhet etterpå. Hun er nemlig så ekstremt negativ. Bare for å ha det sagt, så har hun mange gode sider også, og jeg har kjent henne hele livet, men holdningen hennes til mye og mangt, sliter litt på meg. Hun er i midten av 30-årene, singel og barnløs, og jeg frykter at hun skremmer vekk alt av nye bekjentskaper! Har vært inne på tanken om at hun er deprimert, men hun er en veldig privat person, og snakket det alltid bort når jeg forsøker å snakke om hvordan hun egentlig har det. Når vi møtes, går 90% av tiden med på at hun klager over jobben sin, hvor travelt hun har det, hvor sliten hun er etc, men når jeg spør om hun f.x vil bytte jobb etc, svarer hun alltid nei. Hvis hun har vært på ferie, fokuserer hun på alt som var galt (flyet var forsinket, hotellet gammelt etc). Det er helt ekstremt. Hun spør sjelden om noe i mitt liv (f.x har jeg og mannen min nettopp kjøpt nytt hus, men jeg tror ikke hun vet hvor det er engang for hun spør jo aldri). Jeg frykter at hun blir sittende alene som en bitter og sur person om ikke lenge, samtidig domjec slettes ikke har noen rett til å forandre henne... Så: Bør jeg gjøre noe? I såfall hva?

Anonymous poster hash: cd90e...5c4

[AnonymBruker]

Vær ærlig og fortell hvordan du opplever henne!
Si til henne at om hun ønsker endring så er det opp til henne. Det er bare hun som kan endre livet sitt, og hun må ta ansvar for det.

Det at hun pøser ut negativitet overfor deg er ikke rettferdig, si til henne at det sårer deg og sliter deg ut. Spør hvorfor hun aldri spør om deg og ditt?! Hvem gode venniner gjør ikke det?

Jeg syns du er en god venninne om du tar det opp, og ikke en dårlig venn!!

Anonymous poster hash: 83d0f...9ab

[AnonymBruker]

Jeg frykter at hun blir sittende alene som en bitter og sur person om ikke lenge, samtidig domjec slettes ikke har noen rett til å forandre henne... Så: Bør jeg gjøre noe? I såfall hva?

Anonymous poster hash: cd90e...5c4

Hvis du ikke vil konfrontere henne, ville jeg heller forsøkt å kompensere med å være veldig positiv, og se om hun fatter det på noe nivå.

For eksempel: hun klager over flyturen på ferietur, du spør "men klimaet må ha vært veldig deilig da?", og nekter å være den som er enig i alt det negative, liksom?

Hvis hun ikke begynner å endre fokuset da, synes jeg det tyder på at hun ikke har noe ønske om å være godt selskap. Vi mennesker pleier jo stort sett å speile den andre hvis vi vil bli likt.

Jeg har gjort dette med noen av mine negative venner. De fleste begynte å legge om, så mye at det nesten ble komisk, og plutselig fikk jeg høre at "ja, det var kanskje litt dumt, men det var jo mest positive aspekter der da??". En venn tok ikke hintet, og jeg droppet han etter at jeg innså at jeg bare følte meg nedstemt og negativ etter å ha møtt han.

Gi venninnen din en sjanse, men ikke hold ut for lenge med en negativ person i livet ditt.

Anonymous poster hash: 56622...baa

[Medusa13]

Hvis du ikke vil konfrontere henne, ville jeg heller forsøkt å kompensere med å være veldig positiv, og se om hun fatter det på noe nivå.

For eksempel: hun klager over flyturen på ferietur, du spør "men klimaet må ha vært veldig deilig da?", og nekter å være den som er enig i alt det negative, liksom?

Hvis hun ikke begynner å endre fokuset da, synes jeg det tyder på at hun ikke har noe ønske om å være godt selskap. Vi mennesker pleier jo stort sett å speile den andre hvis vi vil bli likt.

Jeg har gjort dette med noen av mine negative venner. De fleste begynte å legge om, så mye at det nesten ble komisk, og plutselig fikk jeg høre at "ja, det var kanskje litt dumt, men det var jo mest positive aspekter der da??". En venn tok ikke hintet, og jeg droppet han etter at jeg innså at jeg bare følte meg nedstemt og negativ etter å ha møtt han.

Gi venninnen din en sjanse, men ikke hold ut for lenge med en negativ person i livet ditt.

Anonymous poster hash: 56622...baa

Dette var smart tenkt Trekker man bare frem positive ting så "speiler" folk seg etterhvert i det

[AnonymBruker]

TS her. Det er den strategien jeg har hatt fram til nå, men det fungerer veldig dårlig. Det er nesten slik at det blir en maktkamp hvor hun blir enda mer opptatt av å overbevise meg om det negative, jo mer positiv jeg forsøker å være. F.x kan hun fortelle hvor lite hotellrommet hennes var, mens jeg da fokuserer på at hotellets beliggenhet iallfall virket bra. Da er det nesten som at hun må fokusere enda mer på deg negative for å vise at hun har rett. Det er nesten så jeg har lyst til å snu om og late som jeg følger henne i det negative for å se om hun hører hvor slitsomt det er. F.x kommentere noe sånt som at "uff, så utrolig kjipt med er så lite hotellrom. Nesten så hele turen blir ødelagt. Kanskje du burde klage til reisebyrået?" eller noe i den duren....

Anonymous poster hash: cd90e...5c4

[AnonymBruker]

Kanskje hun er utbrent eller noe, da virker alt bare feil og uoverkommelig.

Det kan jo også hende at hun føler at du har et mye mer "vellykket" liv enn henne, veletablert som du er, med nytt hus og det hele. Sammenliknet med deg, føler hun kanskje at livet er litt mislykket og at ting går galt for henne, hele tiden?

Anonymous poster hash: 224cf...0b3

[AnonymBruker]

Hun føler sikkert at hun har trukket de dårligste kortene i livets lotteri, slik at hun på en måte har rett til å synes synd på seg selv. Du trenger ikke å motsi henne på negative ting som hun trekker frem. Heller gjerne bekrefte at "ja, akkurat det er kjipt," men så hoppe rett over på noe positivt. Og det beste er om du kan si noe positivt om henne som person. Om hun har gjort noe bra, eller om hun ser bra ut.

Anonymous poster hash: 80db5...178

[Blackbird]

Min negative venninne snakket i timevis i telefonen om både det ene og andre som hun hadde snakket om flere ganger.. utrolig slitsomt! Ikke følte jeg at hun hørte meg/det jeg sa heller... Jeg begynte med å fortelle noe, så fortsatte hun å mare i vei om det samme temaet eller noe nytt om seg selv. Så jeg begynte å avbryte og snakke i munnen på henne (som hun gjorde med meg), HØYT og ustoppelig.. jeg hadde en LANG tirade om noe jeg skulle fortelle. Da endte det med at hun stoppet opp å snakke selv og spurte hva jeg har sagt i begynnelsen. Så ble det til at vi snakket om mine ting også. Veldig vanskelig for jeg er dårlig til å snakke i munnen, mister konsentrasjonen!! Ellers har jeg også blitt helt taus etter hun har avbrutt meg, og litt lenger enn det som er behagelig så det blir litt pinlig... da spør hun meg ofte Hvordan det går med meg og hvordan gikk det med den saken du snakket om... Så min venninne kan til dels ta hint.

Ang negative ting- utrolig slitsomt! Jeg har prøvd samme strategi som du med varierende hell. Det har vel mest blitt til at jeg har redusert kontakten. Jeg vet ikke om jeg ville konfrontert henne direkte med at "du har så negativt fokus" men jeg ville kanskje sagt noe ala; "nei NÅ er det nok klaging, nå snakker vi om noe koselig?!" Eller - "men du fant vel NOE positivt ved hotellet/ferien/fyll inn det som passer..??" Med glimt i øyet.

Endret 15. mars 2014 av Blackbird

[Notisblokk]

Jeg hadde en slik venninne. Hun er fortsatt venninnen min, men hun er ikke så negativ lenger! Og det er herlig

Jeg prøvde å være positiv hele tiden, men det ble som du også sliter med nå, at det ble en slags konkurranse. Så da begynte jeg å si til henne "nå må vi slutte å være så negative, jeg blir så lei meg av det" og "nå må vi endre oss her, vi må begynne å tenke posivt!".

Jeg fikk henne til å tro at jeg var like negativ som henne, og at vi måtte jobbe sammen for å bli positive. Hun ble med på dette, og det endret henne

Selvsagt kan hun være veldig negativ til tider, men da lar jeg henne få en utblåsning før vi fokuserer på det positive igjen.

[Edvarda]

Noen trenger å være misfornøyd, rett og slett, og hvis du tar fra dem problemene stokker det seg helt. Jeg har en bekjent som definerer seg selv ut fra problemer, vansker og sykdommer, og gjerne vil være den som tappert står oppreist i alt det vanskelige.

Når man prøver å oppmuntre eller, Gud forby, hjelpe, så virker det mot sin hensikt. Summen av problemer må være konstant for at hun skal få sove, tror jeg. Ikke for det, hun har selvsagt søvnproblemer også.

Iallefall, jeg har løst det med å erkjenne at hun vil ha det sånn. Jeg svarer ja og ha, oi og uffda, og det er det. Hun er fornøyd og jeg lever greit med det

[Gjest Gjest]

Jeg ville bare gitt en beskjed om at jeg ville høre om det positive som skjer i livet hennes.