Noen som har blitt dumpet før?

[AnonymBruker]

Jeg ble dumpet av samboeren min for 1 mnd siden. Det går litt bedre nå, men har aldri vært gjennom noe så forferdelig, det gjør vondt både psykisk og fysisk. Det var min første kjæreste. Det som gjør mest vondt, er at jeg føler jeg ødela forholdet selv ved å være sjalu og usikker. Men da har jeg hvertfall lært til neste gang, hvis det blir noen neste gang. Lært hva jeg skal gjøre anneledes altså.

Jeg lurer på om noen har vært gjennom det samme, og hvor lenge dette varer? Hva dere gjorde for å komme over h*n? Føler meg så alene...

Anonymous poster hash: dacb1...47d

[AnonymBruker]

en ting e at du har innsett hvor feilen lå. en annen ting er å gjøre noe med det. å styre sjalusi er ikke nødvndigvis en enkel sak selv om du innser feilen

Anonymous poster hash: bc7c5...efe

[strawberry]

Det med sjalusi tror jeg kommer an på hvem du er sammen med. Med eksen var jeg veldig sjalu, sjekka telefonen og pc'en hans bak ryggen hans hele tiden. Endte med at jeg fant ut at han holdt på med eksen sin fortsatt da, så det var da til litt nytte.. Men ja, jeg holdt på å ødelegge meg selv på hele greia.

Med nåværende samboer derimot, stoler jeg fullt og helt på ham og det skal ganske mye til for at jeg blir sjalu, men da er han rolig og skjønner meg

[Meline37]

uff , vet hvor vondt det er å bli dumpet. Trøst deg... jeg har blitt dumpet flere ganger. Har kun hatt to forhold.... og ble dumpet ene gangen ( et samboerforhold med barn som varte i 17 år) mens den andre gangen så bare skled det over av seg selv uten at noen av oss sa direkte så mye til hveandre. Tror det var begges innstilling og skyld.

Men kjærlighet bør være slik at en er så glad i hveandre, at man elsker hveandre for høyt til å dumpe hveandre mener jeg ..... Men slik funker det ikke... desverre... Jeg dumper aldri med å si at jeg ikke vil ha de, jeg dumper de med å si hva som er problemet.... og det pleier alltid å være gode nok årsaker til at de burde være dumpet.

Kjærligheten er ikke enkelt... og jeg synes det fortsatt er trist at meg og barnefaren gikk ifra hveandre 2 og et halvt år etter.... Tenk så lenge.... Men jeg ser meg videre, men jeg vet at jeg må bare leve med at jeg synes det var kjedelig at det endte slik. Og da godtar jeg det bedre. For jeg opplevde så mye med han, og han er fremdeles pappa til mine barn.