Hvorfor snakkes det kun om mat?

[Christelles]

Når jeg var liten tenkte jeg aldri på mat, kanskje fordi jeg fikk mat på bordet før jeg i det hele tatt ble sulten, men jeg var rask og veldig glad i livet. Kan ikke huske et eneste øyeblikk der jeg følte meg ræva etter en is, følte meg jo topp! Har alltid også vært tynn, uten å spise for lite eller mye,

De siste årene merker jeg at det er sykt mye fokus på mat, kan jo skjønne at man vil spise sunt og forske rundt det, men jeg syntes nesten at over halve livet mitt og til andre jeg kjenner handler om hva man putter i seg. Jeg syntes egentlig at denne tenkningen om mat hele tiden ødelegger oss, når vi blir deprimerte eller grinete fordi vi spiste en is f.eks. Jeg har også følgt denne trenden, med å overtenke 24/7 om hva det neste jeg skal spise er, og hvor mye kcal og fettinnhold det er i den.

Jeg lurer på om det alltid har vært sånn? for 10 år siden var jeg 7 år og spiste alt, var det masse fokus på hva man spiste sånn som det er idag? Lurer på om det er en evig trend, eller om det vil ta slutt noen gang. Hører om kalorier på reklamer, på bussen, i gata og overalt hele tiden. Jeg irriterer meg ikke over andre, litt ovenfor meg selv så syntes alle skal velge selv altså.

Hadde likt noen tanker

[Pringle]

Da du var liten løp du rundt og lekte, og du hadde ikke penger på deg til å kjøpe godterier hele tiden, regner jeg med? Mange av oss klarer dårlig å styre oss i det gedigne matfatet vi lever i, hvor alt blir laget for at det skal smake best mulig, slik at vi kjøper mest mulig. Det er sånn jeg oppfatter det, ihvertfall.

[AnonymBruker]

10 år siden? 10 år siden er jo ikke så lenge siden. Det var mye snakk om mat da. Du var bare for ung til å få det med deg. Matpraten startet for alvor for 30 år siden. Da trodde en forsker at fett og kolesterol var livsfarlig og klarte på merkelig vis å overbevise nesten hele verden om at det var sant uten bevis. Man skulle spise max ett egg i uka ellers lekte man med livet. Skal love deg at det ble en snakkis.

Anonymous poster hash: c3e78...b7f

[AnonymBruker]

jeg tror ikke det var så ille. Etter min mening så var det ikke så ille for fem år siden en gang. Men noe har skjedd. Jeg lå faktisk å tenkte på mat nå jeg leste denne overskriften. Har spist en snickers idag, å det plager meg virkelig. I tilegg så måtte jeg avbooke morgen spinningen imorgen tidlig. Mens jeg har ligget her i sengen har jeg tenkt på hva jeg skal ha til frokost og middag imorgen. Jeg blir så sliten av dette hysteriet. Jeg veier 58 kilo, og burde etter min logikk ikke bekymre meg så mye over dette, bare spise normalt sunnt og bevege meg, men kosthold og trening (mangel på trening) er det jeg tenker mest p iløpet av en dag.

Anonymous poster hash: 3be30...80b

[AnonymBruker]

Jeg så tv her om dagen, hvor det var en mann som hadde mye kunnskap om akkurat dette temaet. Han fortalte at fokus på mat, fitness ++ var større nå enn noen sinne. Ikke bra!

Anonymous poster hash: 11588...ab5

[pusekatta]

Jeg husker ikke hvordan det var for 10 år siden, for da var jeg rundt 10 år selv. Men det er ingen tvil om at denne fitness-revolusjonen innebærer negative følger for en del. Noen har lettere enn andre for å få oppheng i ting, og dette overdrevne fokuset på fitness, mat, kalorier, proteiner osv er for mange usunt. Det er svart/hvitt. Enten skal man trene for å stille, eller så kan det være det samme, tror jeg mange føler. Alle "fitspo"-bildene av folk i konkurranseform hjelper jo heller ikke.

Samtidig tror jeg at det er mange som har godt av litt opplysning og bevisstgjøring rundt mat. Denne "revolusjonen" kan hjelpe folk til å forstå hva som er sunt, og at det at du spiser sjokolade og potetgull hver dag, faktisk er grunnen til at du er feit. Jeg tror fokuset fører med seg mer godt enn vondt. Vi har selv ansvaret for å bruke sunn fornuft, og ikke la fokuset bryte deg ned eller gjøre deg manisk. Det er ingen som har vondt av et sunt kosthold eller trening. En gyllen middelvei er tingen. Alle MÅ ikke se topptrente ut, og det er lov å kose seg Du velger selv hvordan du vil leve (spise)

[pusekatta]

jeg tror ikke det var så ille. Etter min mening så var det ikke så ille for fem år siden en gang. Men noe har skjedd. Jeg lå faktisk å tenkte på mat nå jeg leste denne overskriften. Har spist en snickers idag, å det plager meg virkelig. I tilegg så måtte jeg avbooke morgen spinningen imorgen tidlig. Mens jeg har ligget her i sengen har jeg tenkt på hva jeg skal ha til frokost og middag imorgen. Jeg blir så sliten av dette hysteriet. Jeg veier 58 kilo, og burde etter min logikk ikke bekymre meg så mye over dette, bare spise normalt sunnt og bevege meg, men kosthold og trening (mangel på trening) er det jeg tenker mest p iløpet av en dag.

Anonymous poster hash: 3be30...80b

Tenk over disse tingene: Hvem er det du trener for? Hvem er det du skal spise så innmari sunt for?

Når jeg plager meg selv med at jeg ikke rakk (gadd) den 4 treningsøkten på en uke, så må jeg si til meg selv: "Slapp av, du har faktisk hele livet på å bygge den kroppen du vil ha". Og, hallo! 3 treningsøkter på en uke er jo helt innafor!

Av og til pleier jeg bare å frigjøre meg fra alle de tankene som surrer inne i hodet mitt. "Hva er det verste som kan skje, nå når jeg spiste denne snickersen, eller avlyste denne spinningen?". Ingenting! Ingenting som skjer, annet enn det som skjer inne i hodet ditt. Alt er bare tanker, som du lager selv. Tenk over dette, og dra på spinning neste dag igjen

Og, hvorfor henger du deg opp i vekten din? Det er det som er i speilet som teller. Om jeg hadde veid 80 kg, og sett smashing ut, så hadde jeg gitt beng i vekten

[AnonymBruker]

Jeg er enig med deg. Er redd for at spiseforstyrrelsene bare vil øke i omfang.

Anonymous poster hash: 486c2...20e

[Weewiwee]

Jeg er enig med deg. Er redd for at spiseforstyrrelsene bare vil øke i omfang.

Anonymous poster hash: 486c2...20e

Det er sant, men kanskje ikke nødvendigvis anoreksi/bulimi/overspising, som tidligere har vært vanligst, men ortoreksi.

For ti år siden var jeg ti år selv, men jeg har lest nyheter siden jeg var rundt den alderen. Jeg kan ikke huske at det var side opp og ned omhandlende diett, mat og trening. Det brydde meg nok ikke like mye, slik at jeg ikke la sånn merke til det, men det har uten tvil blitt mer fokus på det. Men helt ærlig, det trengs. Overvekten i verden øker for hver dag som går, og det må være fokus på det. Vi kan ikke bare glemme det, og late som om alt er OK. For det er det ikke. Det koster samfunnet ekstreme summer penger også, med alle sykdommer dette fører med seg. Ikke bare fysiske sykdommer er det heller.

Edit: Jeg savner virkelig å kunne kose meg med noe usunt, uten å få dårlig samvittighet. Da jeg var liten brydde jeg meg ikke, men så var jeg utrolig aktiv også. Men jeg begynte dessverre å bry meg i ung alder(rundt 14-årsalderen), og dette uten grunn. Hadde allerede BMI på 15-16(men var sunn), men fikk likevel litt problemer med mat og samvittighet. Antakeligvis pga. disse thinspiration-bloggene som var så populære for noen år siden.

Endret 14. mars 2014 av Weewiwee

[Rainbow]

Alle er så unge!! Ti år siden er jo nettopp. Da var jeg 23!

Jeg syns faktisk det har blitt mer snakk om mat og vekt. Hvertfall hvis man går litt lenger tilbake også. Før alle hadde internett. Da jeg gikk på videregående hadde vi brus- og sjokoladeautomat og lyse baguetter på skolen. Ingen prata høyt om hvor usunt det var. Veldig få prata om trening, men ingen jeg så på skolen eller i vennekretsen var feite av den grunn.

Jeg tror vel fokuset har økt med åra selv om det selvsagt var mange som var opptatt av det før også. Men nå starter fokuset mye tidligere. På nittitallet var det kun et motepress på skolen, ikke om å spise riktig. Jo mer digitale vi blir og jo mer sosiale medier tar plass i samfunnet, jo sterkere blir fokus på å være slank og sunn. Vi får stadig mer tilgang på hvordan andre lever og kan sammenligne oss med både kjendiser og venner mye raskere enn for 10-15 år siden!

[Petra75]

Det første man bør gjøre hvis man sliter med dette er i hvert fall å komme seg vekk fra diskusjonsfora som KG. Det er ikke sunt for unge (eller eldre for den del) mennesker å hele tiden bli foret med hvor ulekker, fæl, ekkel og motbydelig man er hvis man har bmi over tjue, og hvilket svakt menneske man er hvis man mangler litt selvdisiplin og nyter en pose peanøtter og en halvliter øl en onsdagskveld.

Noen forer oss med dette for å være troll og for å provosere, men mange vil nok ta det til seg likevel, og ta alt personlig, og fokuset blir helt feil.

Folk virker å glemme den mentale helsa oppe i alt fokuset om å ha finest mulig kropp. Nei, takke meg til å nyte vinglasset og sjokoladen. OK - jeg har kanskje noen kilo for mye, men jeg er blid og fornøyd og nyter livet.

[AnonymBruker]

Jeg er 19 år, og har siden jeg var 14 lidd av anoreksi, som nå har utviklet seg til ortoreksi istedet. Heldigvis er jeg nå nesten frisk. Ja, jeg vet jeg i all hovedsak skal skylde på meg selv for at livet mitt er blitt som det er blitt, men jeg kan med hånda på hjertet si at uten alt dette mat- og kroppshysteriet som florerer i samfunnet vårt, så har jeg vært i en helt annen situasjon den dag i dag. Selv om jeg i utgangspunktet er ei mentalt sterk jente, så er det ikke alltid lett å vite hvordan man skal forholde seg til ting som man daglig får informasjon og reklame om. Jeg blir så sint og lei meg når jeg tenker på at dette har klart å ødelegge så mye for meg, og tatt fra meg så mye verdifull tid av livet. Du tenker kanskje at fem år ikke er noe å "klage over", siden mange lider av spiseforstyrrelser omtrent hele livet, men når jeg innser at faktisk store deler av ungdomstiden min har falt bort pga. dette, knyter det seg i magen. Jeg synes rett og slett det er urettferdig. Livet er for kort til å vie hele fokuset sitt til trening og kosthold. Hvorfor ikke bare leve livet, være glad for at man er den man er, og slutte prøve å bli noen andre? Det skal jeg gjøre resten av livet mitt, og jeg håper virkelig flere innser at det er det riktige, uten at de må være innom min situasjon først. For det unner jeg ingen, selv ikke min verste fiende.

Anonymous poster hash: c1759...d56

[Rapunzel_]

Jeg er 19 år, og har siden jeg var 14 lidd av anoreksi, som nå har utviklet seg til ortoreksi istedet. Heldigvis er jeg nå nesten frisk. Ja, jeg vet jeg i all hovedsak skal skylde på meg selv for at livet mitt er blitt som det er blitt, men jeg kan med hånda på hjertet si at uten alt dette mat- og kroppshysteriet som florerer i samfunnet vårt, så har jeg vært i en helt annen situasjon den dag i dag. Selv om jeg i utgangspunktet er ei mentalt sterk jente, så er det ikke alltid lett å vite hvordan man skal forholde seg til ting som man daglig får informasjon og reklame om. Jeg blir så sint og lei meg når jeg tenker på at dette har klart å ødelegge så mye for meg, og tatt fra meg så mye verdifull tid av livet. Du tenker kanskje at fem år ikke er noe å "klage over", siden mange lider av spiseforstyrrelser omtrent hele livet, men når jeg innser at faktisk store deler av ungdomstiden min har falt bort pga. dette, knyter det seg i magen. Jeg synes rett og slett det er urettferdig. Livet er for kort til å vie hele fokuset sitt til trening og kosthold. Hvorfor ikke bare leve livet, være glad for at man er den man er, og slutte prøve å bli noen andre? Det skal jeg gjøre resten av livet mitt, og jeg håper virkelig flere innser at det er det riktige, uten at de må være innom min situasjon først. For det unner jeg ingen, selv ikke min verste fiende.

Anonymous poster hash: c1759...d56

Må bare si at det er helt utrolig at dette sunnhetshysteriet gjør at faktisk ganske mange må ha spiseforstyrrelser før de innser hva som egentlig er meningen med livet. Men vi har ingen å skylde på, det er vi mennesker selv som har skapt dette enorme presset i samfunnet.

Endret 14. mars 2014 av Rapunzel_

[Petra75]

Må bare si at det er helt utrolig at dette sunnhetshysteriet gjør at faktisk ganske mange må ha spiseforstyrrelser før de innser hva som egentlig er meningen med livet. Men vi har ingen å skylde på, det er vi mennesker selv som har skapt dette enorme presset i samfunnet.

Tja, vi kan jo velge å ignorere presset, så sånn sett kan vi skylde på oss selv.

[AnonymBruker]

10 år siden? 10 år siden er jo ikke så lenge siden. Det var mye snakk om mat da. Du var bare for ung til å få det med deg. Matpraten startet for alvor for 30 år siden. Da trodde en forsker at fett og kolesterol var livsfarlig og klarte på merkelig vis å overbevise nesten hele verden om at det var sant uten bevis. Man skulle spise max ett egg i uka ellers lekte man med livet. Skal love deg at det ble en snakkis.

Anonymous poster hash: c3e78...b7f

Jeg er helt uenig. Kroppsfokuset har blitt helt enormt, og det er noe jeg ikke minst har sett her på KG. Så mange innlegg her går ut på å "designe" kroppen sin med riktig trening og kosthold. Mange vil bli veldig skuffet.

Det er viktig å snakke om mat for å disiplinere matvarebransjen til å tilby sunne varer, informere befolkningen om riktig kosthold, osv, men nå dreier det seg mest om alle nye moteteorier som skal skape den perfekte uteseendemessige kroppen (lavkarbo stenalderdiett, periodisk faste, osv.)

Anonymous poster hash: 83ed0...a21

[AnonymBruker]

^ En annen ting er at det er merkelig at flere ikke er skamfulle over å være så selvopptatte og overfladiske, men nærmest skryter av det i stedet!

Et bortskjemt samfunn i forfall.

Anonymous poster hash: 83ed0...a21

[Rapunzel_]

Tja, vi kan jo velge å ignorere presset, så sånn sett kan vi skylde på oss selv.

Ja, har jeg sagt noe annet? På en side kan de som får spiseforstyrrelser skylde på seg selv, siden de ikke klarer å ignorere presset (når det er sagt vil jeg påpeke at det er utenkelig vanskelig for enkelte når de først er inne i den onde sirkelen), men hvis vi mot formodning skal finne noen andre å skylde på når det gjelder dette sunnhetshysteriet, så er det jo ikke noen andre enn oss menneskene selv vi kan skylde på, siden det rett og slett er vi som har gjort samfunnet slik.

[AnonymBruker]

Jeg er så gammel at jeg synes 2004 var i går, og mener det var like mye fokus den gangen. Da kom Fedon Lindberg for fullt, var med i annethvert tv-program, butikkene ble utsolgt for cottage cheese og creme fraiche fordi folk kastet seg på lavkarbo/Atkinsbølgen, det fantes også et stort sortiment av Lindberg-varer og flere tidsskrifter om mat, helse og livsstil ble gitt ut, noen av dem har nå gått inn, antagelig ble folk lei.

Nå ser det ut til at vi er på en ny bølgetopp, hvor feks 5:2-dietten har fått et fokus jeg ikke kan huske maken til siden lavkarbo-eksplosjonen.

Anonymous poster hash: 15286...f47