Plutselig bra nok - som barnevakter.

[AnonymBruker]

Sønnene våre er nå 12 og 14 år.

Mannen min og jeg har hatt svært lite kontakt med hans to år eldre søster. Hun gjorde det klart at hun ikke ønsket å påta seg noen "tanterolle" ovenfor noen av våres sønner. Hun har kun sett dem tre ganger, siste gangen da de var ett og tre år.

På de første bursdagene dukket hun bare ikke opp, og sa heller ikke ifra at hun ikke kom. Enda hun var bedt! Vi har forsøkt å ta kontakt, men hun har gjort det klart at hun ikke har hatt tid eller interesse, har ikke engang gitt dem en liten oppmerksomhet til verken til jul eller bursdag.

De siste årene har vi gitt henne opp. Hun har vært opptatt av seg selv og sitt, og har altså ikke ønsket kontakt. Hun har i stedet sett ned på oss, og selv bygd seg opp en solid karriere. Vi har helt normale jobber, og tjener gjennomsnittlig. Hun har alltid vært opptatt av fasade og materiell ting, og vi har nok ikke passet inn i hennes liv på den måten.

Nå, derimot, er saken annerledes. Nå har hun nemlig fått tvillinger! De er ett år, og for få måneder siden ble hun alenemor. Gjett hvem som plutselig ønsker å få kontakt! Jeg holdt på å "miste øra" da jeg hørt det, virker som hun tar det som de største selvfølge at vi står der med åpne armer så fort hun selv har behovet.

Vi har gjennomgått en tøff periode for noen år tilbake, hvor vi virkelig kunne trengt henne som støtte og "tante" for sønnen våres, men heller ikke da brydde henne seg. Jeg vet at denne perioden ble svært tøff for våre gutter, noe de nok kan bære preg av også i dag. Hun kunne vært en viktig støttespiller for guttene våre i denne tiden, noe hun da ikke var.

Mannen min er lykkelig for at hans søster endelig har "våknet", som han kaller det, - og ønsker kontakt. Selv klarer jeg ikke å dele hans glede. Gjennom våre barns barndom har hun ikke vært tilstede i det hele tatt, og nå som hun har blitt mor selv, er vi plutselig interessante likevel.

Mannen min ser ut til å ville gå inn i "onkelrollen" uten å mukke, noe jeg selvsagt ikke kan nekte han. Guttene synes også det virker stas å bli kjent med kusinene sine. Selv føler jeg alt litt vanskelig. Jeg husker hvordan jeg tilrettela og forsøkte å få kontakt med henne da våre gutter var små, uten hell.

I går kom mannen hjem fra jobben og fortalte at han har sagt "ja" til å være barnevakt for jentene i helgen. Søstera skulle nemlig på hyttetur. Ser for meg at dette blir den første av veldig mange helger...

Hva ville du gjort?

Anonymous poster hash: eba7b...0ca

[Gjest Gjest]

Oversett kjerringa.

[Gjest Blondie65]

Jeg ville tenkt på barna og svelgt kameler.

[Gjest Gjest]

Jeg ville tenkt på barna og svelgt kameler.

Selge kameler når den her svigerinnen vil bruke TS og hennes familie som gratis barnevakt???

[Gjest Blondie65]

Selge kameler når den her svigerinnen vil bruke TS og hennes familie som gratis barnevakt???

Det er barn inne i bildet. Da prøver man å holde kontakt. Jeg ville kanskje hatt en alvorlig prat om mengden barnevakt - men jeg ville gjort mye for å ha kontakt med tvillingene.

[AnonymBruker]

Reist bort. Så kan onkel passe. Han har sagt ja

Nå skal hun bruke dere, kan ikke skjønne at henne vil ha kontakt på noe annen måte en barnevakt

Anonymous poster hash: 340aa...3d8

[Gjest Gjest]

Det er barn inne i bildet. Da prøver man å holde kontakt. Jeg ville kanskje hatt en alvorlig prat om mengden barnevakt - men jeg ville gjort mye for å ha kontakt med tvillingene.

Det har vært barn inn i bildet lenge, men svigerinnen ikke har brydd seg så hardt om tantebarna...

Endret 13. mars 2014 av Gjest

[AnonymBruker]

Jeg ville tenkt på barna og svelgt kameler.

Jeg ville også det, tror jeg. Det er godt for barna hennes å ha tante. onkel og søskenbarn i familien. Det er jo ikke dem sin feil at mora er ei kjerring. MEN jeg hadde tatt en prat med henne for å prøve å få henne til å forstå hvordan hun har oppført seg alle årene, og at dere kun gjør det for barnas skyld, og at hun ikke kan komme og be om barnevakt når det passer henne best.

Anonymous poster hash: f367d...add

[Nutz]

Aldri i livet! Hadde dratt på hyttetur selv og latt mannen passe dem alene. Så hadde jeg sett hvor mange flere ganger han hadde sagt ja til å være barnevakt etter det...

[Silfen]

Jeg ville sagt ja til å omgås og nei til barnevakt. Helt supert at hun og barna kan tilbringe tid med dere. Men å være gratis barnevakt? Nei takk.

[Gjest Malanthor]

Hva ville du gjort?

Anonymous poster hash: eba7b...0ca

Bedt henne dra til helvete, og gjort det klart for partner at som man sår så høster man.

[Gjest Gjest]

Aldri i livet! Hadde dratt på hyttetur selv og latt mannen passe dem alene. Så hadde jeg sett hvor mange flere ganger han hadde sagt ja til å være barnevakt etter det...

Godt poeng.

[AnonymBruker]

For barna sin skyld , hadde jeg svelget alle disse kamelene . Men...jeg hadde tatt en alvorsprat med svigerinna , fortalt henne hvor landet ligger nå,og har ligget oppigjennom årene.

Anonymous poster hash: c81a5...aff

[onyx]

Helt ærlig kan det godt tenke at hun tenkte det samme om deg ts da dere ønsket kontakt da barna var små... Jeg har ihvertfall flere søsken som ønsket at jeg skulle få et godt og nært forhold til mine nieser/nevøer, hovedsakelig ved å sitte barnevakt og stille opp når de trengte noe. Vi hadde ikke noe nært forhold i utgangspunktet og det ble ikke bedre av mer eller mindre uttalte krav og forventninger til tanterollen. Det hadde sikkert vært annerledes om jeg hadde følt at mine søsken faktisk ønsket å få et nært forhold til meg som søster/svigerinne, men sånn var det ikke.

[AnonymBruker]

Jeg hadde sagt: "Skal du være barnevakt? Så fint! :)" til mannen, og reist bort/sørget for å holde meg opptatt den helgen. Så fikk vi se hvor ofte han melder seg frivillig til å være barnevakt i fremtiden.

Kontakt? Ja. Barnevakt? Nei.

Dersom mannen hadde fortsatt å være barnevakt hadde jeg forventet at søsteren gjengjaldt tjenesten.

Man kan da fint ha god kontakt med nieser og nevøer uten å være barnevakt! Så argumentet med hensynet til barna holder ikke vann.

Anonymous poster hash: eee4a...d35

[Tit]

Har selv en søster som tar kontakt kun når hun trenger meg. Ellers er det stilt som i graven, selv om hun vet at jeg evnt har tøffe perioder og kunne trengt litt støtte. Tidligere stilte jeg alltid opp - uansett. Det er jeg ferdig med nå. Jeg er en del av familien kun når det passer henne. Angrer ikke på at jeg stilte opp for ungene hennes da de trengte meg, hun ga dem en dårlig barndom. Men jeg kommer aldri til å stille opp for henne mer. Hun bryr seg døyten om mine unger, det har hun vist ved utallige anledninger.

Egoistiske mennesker. Du trenger slett ikke være barnevakt. La mannen din fikse det han har lovet.

[Alice123]

Tja.... vil mannen din være barnevakt så må han vel nesten få lov til det, så lenge det ikke påvirker deg og deres felles barn på noen måte!

[Alice123]

Det er forresten fullt mulig å ha et kjempegodt forhold til familie uten å bli passet som barn. Jeg har et veldig godt forhold til mine tanter og onkler, men jeg tror ikke de har passet meg en eneste gang.

[AnonymBruker]

Jeg henger meg på de som sier at mannen har sagt ja til å være barnevakt, ikke du, så jeg hadde funnet på noe helt annet å gjøre. Trives han med det, javel, men jeg hadde ikke uten videre endt opp som barnevakt selv om mannen ønsket det.

Anonymous poster hash: f2d37...04f

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt at mannen vil ha kontakt med sin søster og onkelbarna. Og for barnas skyld ville jeg oversett tidligere hendelser og holdt en høflig tone. Kanskje kommer det noe godt ut av det, og dere får familie tilbake.

Men barnevakt? Absolutt ikke med det første. Og hadde mannen min sagt ja til å være barnevakt uten å diskutere det med meg, så hadde jeg sagt 'Lykke til' og reist bort den helgen.

Anonymous poster hash: 45c37...b10