langdistanseforhold

[AnonymBruker]

Jeg er i et ferskt forhold med en mann jeg har knyttet sterke følelser til på kort tid(noe som er typisk meg - å falle hardt på kort tid). Vi har vært sammen i 3 måneder, og vi bor langt unna hverandre. 5 timer med buss. Begge har travle hverdager med skole/jobb, dessuten dårlig økonomi. Det vil si at vi møtes sjelden. Han har ikke noe dekning der han bor akkurat nå, og han har heller ikke mikrofon/kamera på pcen, så vi får bare snakket sammen i noen få minutter når han har røykepause på jobb. Jeg er et emosjonelt vrak med mye bagasje med meg - jeg krever mye oppmerksomhet, kjærlighet og tid. Det er _alltid_ jeg som starter samtaler på nettet. Jeg tok dette opp med han i går, men det endte bare opp i krangel. Han sa: "sorry, jeg bare er sånn". Jeg sender han ofte meldinger, og får som regel bare korte/konkrete svar tilbake, han tar ingen initiativ til å fortsette samtaler heller. Da han hadde dekning der han bodde måtte jeg alltid spørre om han kunne ringe meg, hvis ikke gjorde han det ikke. Likevel sier han at han elsker meg og at jeg er nydelig, men jeg er så lei. Lei av å føle meg avvist av en jeg er så glad i. Hva skal jeg gjøre? Har ikke lyst til å slå opp, selv om det ser ut til at det er det jeg må gjøre...

Anonymous poster hash: 5f0bf...5e4

[Nucleus]

Langdistanseforold er vanskelig og krever en god innsats fra begge parter. Det høres ikkje ut som om han er villig til å legge noen innsats inn i forholdet.

[tussi84]

Dette her handler veldig mye om din egen usikkerhet. Du skriver hva du trenger for å kunne bli mer trygg men spørsmålet er vel heller hvordan du kan få dette i et avstandsforhold. Det tror jeg kan bli vanskelig når du er så usikker på han som du er. Eneste du kan gjøre er å ta denne samtalen med han face to face neste gang dere ses.

At han svarer kort tror jeg ikke du skal reagere så mye over. Fleste menn er sånn. Svarer kort og presist. Mange foretrekker heller å prate når man ses og heller kort over sms og tlf.

Husk det også ts som et lite tips om du trenger for mye oppmerksomhet kan han trekke seg unna pga det.

[Gjest Malanthor]

Jupp. Det er jo alltids mulig at han bare er litt annerledes. Altså at han trives utmerket godt for seg selv og hverken gir eller krever masse oppmerksomhet. Men det er vel også mulig at han ikke er så voldsomt engasjert. Sistnevnte alternativ er vel desverre statistisk mere sannsynlig.

[AnonymBruker]

Når vi er sammen ansikt til ansikt virker han så engasjert og full av kjærlighet - så mye at det er nesten jeg som trekker meg litt tilbake.

-TS

Anonymous poster hash: 5f0bf...5e4

[Solstrålemamma]

Høres ikke bra ut ! Tenk på deg selv. Lykke til !

[Blid jente]

Hei T.S

Husk at noen mennesker er introverte dvs.mer tenkende analyserende osv.(les om det på nettet). Noen er ekstroverte. Som utrykker seg mye ved å prate. Dette gjelder både menn og kvinner. Din mann er tydeligvis introvert. Og det må du bare akseptere. Går ikke ann å forandre på det!! Han er bare sånn. Du er det motsatte. Du må bare innse det. Tar du dette innover deg, har du kommet langt i forholdet!! Lykke til!!