Går jobben din foran familien?

[AnonymBruker]

Hvor mye byter jobben din for deg?

Jeg pleier å si at man kan dele det i to hovedgrupper;

1) De som jobber for å leve

2) De som lever for å jobbe

Jeg tilhører definitivt kategori 1. Samtidig er det viktig at når man først MÅ jobbe, å ha en jobb man trives i og som er interessant.

Ofrer du familie og unger for å komme deg opp og frem på jobben? Er det viktigere å delta på firmafester for å knytte kontakter, vise deg frem og klatre på karrierestigen enn være med mann/kone og barn i helgene? Skipper du barnas store merkedager som f.eks. fødselsag for en viktig jobbreise eller et viktig møte på jobben?

Jeg synes det blir mer og mer status knyttet til jobben, spesielt blant mine venninner som har akademisk utdannelse og som er arkitekter, ingeniører eller økonomer, og jobber i store selskaper. Mange av disse jobber 60-70 timers arbeidsuker i tillegg til masse helgejobbing. Flere er på 10-12 jobbreiser i året der hele helga går med. Man kan se karrierejaget. Når de først har tid til å være med familie og venner, er de veldig opptatt av å prate om hva de har oppnådd på jobben, gå i dyre designerklær og legger aldri skjul på hva de tjener (De fleste tjener minst 1 million). Barna blir åpenbart kompensert med dyre dupeditter som PC, mobil, nettbrett etc.

Er det et slikt samfunn vi vil ha? Der jobben går foran alt pga status og karriere? Hva er det egentlige målet for de som rett og slett bortprioriterer mann og barn til fordel for jobben?

Anonymous poster hash: 4086c...fe7

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke så mange av de du beskriver.

Jeg jobber som ingeniør i et stort annerkjent selskap, og der er de aller fleste mest opptatt av å komme seg hjem til familien før rushtrafikken starter.

Anonymous poster hash: 33aa9...7bc

[Galactica]

Familie før jobb. Alltid.

[Sphynx]

Dessverre er jobb offte ofran familie i mitt tilfelle :\

[AnonymBruker]

Familie før jobb. Spesielt da jeg jobber i et yrke hvor man ikke akkurat klatrer opp noen stiger uten at man selv tar videreutdanning på eget initativ (er sykepleier).

Anonymous poster hash: e10b7...ead

[AnonymBruker]

Dette har ingenting med karrierejag.

jeg prioriterer slik.

1 Liv og helse for familie

2. Mitt eget liv

3. Primærbehov jobb (gjøre jobben så bra arbeidsplassen sikres)

4. Sekundærbehov familie

5. Sekundærbehov jobb

6. Min egen helse

7. Sekundærbehov meg selv

Somregel får man tid til 1 - 4

Anonymous poster hash: b8548...707

[AnonymBruker]

Familie før jobb. Alltid.

Tipper du jobber i det offentlige

Anonymous poster hash: b8548...707

[AnonymBruker]

Vanskelig å svare på. Føler jeg jobber for å overleve. Jobber for familien (som består av meg og mitt barn). Jobber meg halvt ihel for å få ting til å gå rundt økonomisk, og det går DESSVERRE utover barnet, noe jeg har konstant dårlig samvittighet for.

Anonymous poster hash: 5f369...c4d

[AnonymBruker]

Hvor mye byter jobben din for deg?

Jeg pleier å si at man kan dele det i to hovedgrupper;

1) De som jobber for å leve

2) De som lever for å jobbe

Anonymous poster hash: 4086c...fe7

Jeg tilhører definitivt kategori 1. Det betyr ikke at jeg er en av de som ikke yter ekstra på jobben når det trengs. Men det sosiale på jobben velger jeg lett bort når det til stadighet skal pågå utenom arbeidstid. Har ofte lurt på hvordan folk har det hjemme når de blir ekstatiske ved tanken på fredagspils med jobben eller helgetur med kollegene.

Anonymous poster hash: 7796e...5f5

[AnonymBruker]

Blir fælt når bobla sprekker, for sprekke det kommer den til å gjøre, helt bombesikkert.

Når man kun jager etter penger og ikke den ekte omsorgen for barna sine og familien. Ja da er man langt ute og kjøre. Ingen lever evig her på jorden, og ingen får ei krone med seg i graven. Å jage etter penger blir ingen lykkelige av. De aller fleste ramler sammen som korthus. Kommer det også en finanskrise så rammes de bortskjemte barna også, men spør disse barna; hva vil de ha? En mor/far som er hjemme, eller nye ting, nye døde ting. Ingen kan snakke med nye klær, pc, hester, snowboards og lommepenger. Ingen blir lykkelig av det.

Mitt valg er enkelt; Barna!

Anonymous poster hash: 8b31e...b26

[Solstrålemamma]

Familie kommer først. Får det dårlig med meg selv når jeg prioriterer motsatt. Kurs på dagtid er fint men møtevirksomhet på kveldstid hadde jeg fint klart meg uten !

[xfce123]

Jobb før familie. Alltid. Samtidig med at jeg kun jobber for å leve, og ikke lenger lever for å jobbe, så gjør dette meg svært lite tilfreds. Men jeg har ikke andre reelle alternativ, av frykt for strukturledighet.

[Meline37]

Familien går foran jobben, men en trenger jobben for å skaffe familien levebrød

[AnonymBruker]

Blir fælt når bobla sprekker, for sprekke det kommer den til å gjøre, helt bombesikkert. Når man kun jager etter penger og ikke den ekte omsorgen for barna sine og familien. Ja da er man langt ute og kjøre. Ingen lever evig her på jorden, og ingen får ei krone med seg i graven. Å jage etter penger blir ingen lykkelige av. De aller fleste ramler sammen som korthus. Kommer det også en finanskrise så rammes de bortskjemte barna også, men spør disse barna; hva vil de ha? En mor/far som er hjemme, eller nye ting, nye døde ting. Ingen kan snakke med nye klær, pc, hester, snowboards og lommepenger. Ingen blir lykkelig av det. Mitt valg er enkelt; Barna! Anonymous poster hash: 8b31e...b26

Det er ganske tydelig at mange bruker barna som unnskyldning for å ikke gjøre en god jobb for å sikre sin arbeidsplass. Selvsagt skulle jeg gjerne ønsket at jeg kunne gjøre som de fleste damer å dra hjem kl 15:30 og ignorere jobb til neste morgen mens jeg koste meg med såpeoperaer og satt på sofaen. Men boblen kommer til å sprekke. Norge vil få en kraftig nedgang og hvis ikke vi klarer å konkurrere med folk med 1/5 av lønna som jobber mye mer enn 8 timer om dagen så blir vi det neste Hellas. Jeg må jobbe overtid i helgen, skulle heller kost meg med ungene, men kunden forventer det. Jeg har ikke overtidsbetaling så det er ikke snakk om å tjene ekstra penger (de fleste damer tenker på som materialister har ikke overtidsbetaling )

Anonymous poster hash: b8548...707

[Sol79]

Det er ganske tydelig at mange bruker barna som unnskyldning for å ikke gjøre en god jobb for å sikre sin arbeidsplass. Selvsagt skulle jeg gjerne ønsket at jeg kunne gjøre som de fleste damer å dra hjem kl 15:30 og ignorere jobb til neste morgen mens jeg koste meg med såpeoperaer og satt på sofaen. Men boblen kommer til å sprekke. Norge vil få en kraftig nedgang og hvis ikke vi klarer å konkurrere med folk med 1/5 av lønna som jobber mye mer enn 8 timer om dagen så blir vi det neste Hellas. Jeg må jobbe overtid i helgen, skulle heller kost meg med ungene, men kunden forventer det. Jeg har ikke overtidsbetaling så det er ikke snakk om å tjene ekstra penger (de fleste damer tenker på som materialister har ikke overtidsbetaling )

Anonymous poster hash: b8548...707

Er det der man gjør om man drar hjem tidlig? Jeg jobber 07-15 hver dag, hopper over lunsjen for å spare inn en halvtime der. Etter at junior har lagt seg, jobber jeg ofte fra 20-23. Kanskje det er mye du ikke vet?

[AnonymBruker]

Er det der man gjør om man drar hjem tidlig? Jeg jobber 07-15 hver dag, hopper over lunsjen for å spare inn en halvtime der. Etter at junior har lagt seg, jobber jeg ofte fra 20-23. Kanskje det er mye du ikke vet?

jeg tenkte ikke på damer som du som er som de damene jeg jobber med. Jeg tenker på damer som min kone som jobber og klager på at det er så mye å gjøre på jobb men aldri gjør noen innsats etter 15:30

Anonymous poster hash: b8548...707

[OPIgirl]

Jobb før familie. Alltid. Samtidig med at jeg kun jobber for å leve, og ikke lenger lever for å jobbe, så gjør dette meg svært lite tilfreds. Men jeg har ikke andre reelle alternativ, av frykt for strukturledighet.

Det overrasker meg ikke at de fleste menn setter jobben først. Heldigvis har jeg en mann som setter familien foran alt.

Endret 14. mars 2014 av OPIgirl

[AnonymBruker]

Jobben går ofte før familien ja, jobber mye, reiser mye. Heldig vis har vi au pair da, hvis ikke hadde det aldri gått rundt. Tok bare ut 4 mnd. permisjon bed begge barna for å komme meg fort tilbake til jobb. Jeg har tatt et valg om å ikke ha dårlig sannvittighet for dette. Den lille fritiden jeg hr bruker jeg selvsagt med barna... Det er ikke alle som er skapt for et "hjemmeliv"

Anonymous poster hash: 7fad0...6bb

[AnonymBruker]

Det overrasker meg ikke at de fleste menn setter jobben først. Heldigvis har jeg en mann som setter familien foran alt.

virkelig? Så hvis du ønsker at han skal være med på ikea en ettermiddag, mens hans arbeidsgiver trenger han noen timer på jobb for å ikke miste en viktig kunde så velger han altså å dra på ikea med deg?

Anonymous poster hash: b8548...707

[OPIgirl]

virkelig? Så hvis du ønsker at han skal være med på ikea en ettermiddag, mens hans arbeidsgiver trenger han noen timer på jobb for å ikke miste en viktig kunde så velger han altså å dra på ikea med deg?

Anonymous poster hash: b8548...707 vi er aldri på Ikea. Men ja, han velger meg fremfor sin sjef. Vi synes begge det bare skulle mangle. Sjefen hans har ingen rett til å kreve mer jobbtid enn det som er fastsat. Har han jobbet overtid, er det for å være snill og han konfererer alltid med meg først. Er det så fordømt rart?