Du som har holdt liv i et forhold over tid, hva er ditt kjærlighetstips?

[AnonymBruker]

På Samliv og Relasjoner er det oftest mennesker som sliter med et eller annet problem, gjerne i forhold til en kjæreste. Men det må da finnes mange av dere her inne som er i et forhold de ønsker å være i, som de jobber med å få til å fungere, og ikke minst har fått til å fungere over tid. Hva er deres tips for å holde kjærligheten i live?

Siden jeg starter innlegget får vel jeg begynne:

For det første så måtte jeg ta tak i meg selv for å slutte å date gutter jeg egentlig ikke ville ha (badboys, menn som ikke ville forplikte seg, menn som var på et annet sted i livet enn meg +++). Jeg begynte å se etter de guttene som jeg ikke så etter i utgangspunktet, i tillegg til en eks som mente han hadde forandret seg og blitt den gutten jeg ville ha. Da ble jeg helt klar over at han var, uansett forbedring, ikke en jeg så meg selv sammen med i framtiden.

Da jeg plutselig ble kjent med en mann som jeg aldri hadde vurdert tidligere (han var rett rundt hjørnet hele tida), viste det seg at vi var på samme sted i livet, vi ønsket de samme tingene, og vi likte hverandre veldig godt. Da skulle man tro at det meste var gjort, og det var det kanskje i perioden til nyforelskelsen la seg.

I årene som har gått har det vært mange opp og nedturer, kanskje mest nedturer. Men det jeg har lært er at man må ønske å være sammen, og ikke gi opp selv om det kommer noen motbakker. Ta vare på hverandre, ikke irritere seg over småting, heller snakke voksent om det som kan bli et problem i framtiden. Begge er elendige på å kommunisere, men sammen har vi tatt tak i det, og begynt å endre den dårlige uvanen. Hver gang det begynner å ryke ut av ørene på en av oss tar en eller begge ansvar for å få luftet stemninga.

Konklusjonen min blir vel at kommunikasjon er ordet. Hvis ikke begge hadde vært innstilt på å gjøre en innsats for å bli bedre å kommunisere hadde vi nok ikke vært hvor vi er idag.

Hvor er vi idag? Etter 6 år er jeg igjen på et stadie der jeg nesten føler meg nyforelska, med en mann jeg føler meg trygg med, som ikke er redd for å fortelle (og vise) hva han føler for meg, på godt og vondt.

-TS Amy-

Anonymous poster hash: 9715f...954

Anonymous poster hash: 9715f...954

[stortsettglad]

Helt enig med deg, kommunikasjon er alfa og omega. Det tror jeg alle par som har holdt sammen i 20+ år vil fortelle deg.

[AnonymBruker]

Tilgivelse.

Anonymous poster hash: 8c9d4...f85

[Berit]

-Vise forståelse og prøve å forstå selv om man faktisk ikke forstår

-Respekt

-Prøve å sette seg inn i den andres måte å se tingene på

-Prøve å forstå at man har ulik oppvekst og bla derfor ulik måte å se ting på

[AnonymBruker]

Tålmodighet og klare å "lukke" ørene av og til.

Anonymous poster hash: 6a259...e96

[Apehjerne]

Tålmodighet og klare å "lukke" ørene av og til.

Anonymous poster hash: 6a259...e96

thats it?

[AnonymBruker]

Ifølge min gamle mor: Svelge mange kameler og bli avhengig av hverandre..

Anonymous poster hash: 6f6bc...d24

[AnonymBruker]

Raushet, kommunikasjon og å ha bestemt seg for at det skal være oss.

Anonymous poster hash: 61f8b...bc2

[Gjest Sala21]

Det viktigste er jo at man finner en som også er villig til å satse på forholdet. Begge må ønske å jobbe med det, for alle forhold har nedturer og oppturer, og det er så klart når det er nedturer at det er vanskeligst, men det er da det er viktigst å være sammen om forholdet, for da vil man komme gjennom det.

En annen ting som i vårt forhold er utrolig viktig er tillit. Man skal stole på hverandre, og vise at man er til å stole på. I alle sammenhenger, ikke bare utroskap og sånt som ofte kommer først opp i hodet, men man skal holde avtaler man har inngått osv.

Kommunikasjon er så klart viktig. Samme som TS så er vi også dårlig på kommunikasjon, det har ofte vært at vi har blitt irritert og glefset til hverandre, men vi har øvd oss på å snakke pent og voksent ut om ting som ligger og ulmer.

Men det er som sagt alfa og omega at begge parter i forholdet ønsker å jobbe med det på likeverdig grunnlag.

[AnonymBruker]

På Samliv og Relasjoner er det oftest mennesker som sliter med et eller annet problem, gjerne i forhold til en kjæreste. Men det må da finnes mange av dere her inne som er i et forhold de ønsker å være i, som de jobber med å få til å fungere, og ikke minst har fått til å fungere over tid. Hva er deres tips for å holde kjærligheten i live?

Siden jeg starter innlegget får vel jeg begynne:

For det første så måtte jeg ta tak i meg selv for å slutte å date gutter jeg egentlig ikke ville ha (badboys, menn som ikke ville forplikte seg, menn som var på et annet sted i livet enn meg +++). Jeg begynte å se etter de guttene som jeg ikke så etter i utgangspunktet, i tillegg til en eks som mente han hadde forandret seg og blitt den gutten jeg ville ha. Da ble jeg helt klar over at han var, uansett forbedring, ikke en jeg så meg selv sammen med i framtiden.

Da jeg plutselig ble kjent med en mann som jeg aldri hadde vurdert tidligere (han var rett rundt hjørnet hele tida), viste det seg at vi var på samme sted i livet, vi ønsket de samme tingene, og vi likte hverandre veldig godt. Da skulle man tro at det meste var gjort, og det var det kanskje i perioden til nyforelskelsen la seg.

I årene som har gått har det vært mange opp og nedturer, kanskje mest nedturer. Men det jeg har lært er at man må ønske å være sammen, og ikke gi opp selv om det kommer noen motbakker. Ta vare på hverandre, ikke irritere seg over småting, heller snakke voksent om det som kan bli et problem i framtiden. Begge er elendige på å kommunisere, men sammen har vi tatt tak i det, og begynt å endre den dårlige uvanen. Hver gang det begynner å ryke ut av ørene på en av oss tar en eller begge ansvar for å få luftet stemninga.

Konklusjonen min blir vel at kommunikasjon er ordet. Hvis ikke begge hadde vært innstilt på å gjøre en innsats for å bli bedre å kommunisere hadde vi nok ikke vært hvor vi er idag.

Hvor er vi idag? Etter 6 år er jeg igjen på et stadie der jeg nesten føler meg nyforelska, med en mann jeg føler meg trygg med, som ikke er redd for å fortelle (og vise) hva han føler for meg, på godt og vondt.

-TS Amy-

Anonymous poster hash: 9715f...954

Anonymous poster hash: 9715f...954

Som bruker på KG leser og skriver du nok ikke i dette forumet hvis du lever i et lykkelig ekteskap. Da bruker du kanskje mer Hus og Hjem? Barn og familie? Kjæledyr? Osv.

Dette er vrakplassen for alle mislykkede og ulykkelige ekteskap og forhold!

Anonymous poster hash: 4ca39...ad2

[Apehjerne]

Som bruker på KG leser og skriver du nok ikke i dette forumet hvis du lever i et lykkelig ekteskap. Da bruker du kanskje mer Hus og Hjem? Barn og familie? Kjæledyr? Osv. Dette er vrakplassen for alle mislykkede og ulykkelige ekteskap og forhold! Anonymous poster hash: 4ca39...ad2

Er faen meg det dummeste jeg har hørt.

Alle forhold har vel sine negative sider. Noen velger å brette ut om det her. Andre ikke.

[Kjempeliten]

Gi hverandre tid og rom og la den andre ha eget privatliv. Jeg og kjæresten kan fint gå flere dager uten at vi prates (vi bor ikke sammen men bor i samme bygg) og vi er like gode venner/kjærester for det om.

Ingen av oss blander oss opp i hva den andre driver med når en av oss er alene, er med venner, på fest osv. Viktig å stole på hverandre!

[Gjest Kjærleik]

I et forhold er det noen byggestener som må være på plass for at et forhold skal fungere i mange, mange år i mine øyne. Kommunikasjon vil være alfa og omega. Dersom man ikke kan prate sammen, vil det på et tidspunkt oppstå et stort problem slik jeg ser det.

Gjensidig respekt.

Forståelse for at vi er ulike. Det jeg ser på som en selvfølge, trenger ikke å være det for han; og motsatt.

Et genuint ønske om å forstå eller prøve å forstå -selv om man først ikke forstår.

Jeg tror også at innstillingen "dette skal vi få til!", kan være en god hjelper. Dette betyr ikke at man skal finne seg i alt; for det er noenting som overhodet ikke er greit.

Nærhet og humor er også veldig viktig!

[AnonymBruker]

Som bruker på KG leser og skriver du nok ikke i dette forumet hvis du lever i et lykkelig ekteskap. Da bruker du kanskje mer Hus og Hjem? Barn og familie? Kjæledyr? Osv.

Dette er vrakplassen for alle mislykkede og ulykkelige ekteskap og forhold!

Anonymous poster hash: 4ca39...ad2

For det første: Du kan ikke ha lest innlegget mitt godt nok. Jeg skrev at det hadde vært mange nedturer, kanskje mest nedturer. Det passer vel inn i generaliseringen din av forumet?

For det andre så er jo forumet en plass hvor man kan spørre om ting, eller dele erfaringer - noe som var meningen med mitt innlegg. For selv om jeg føler selv at jeg har gjort det bra, trenger det ikke å bety at det er perfekt, og jeg setter pris på å lese andres erfaringer, og kanskje lære noe av dem.

For det tredje står det for så vidt ingenting i forumoverskriften om at «Dette er vrakplassen for alle mislykkede og ulykkelige ekteskap og forhold», så for mitt vedkommende passet dette forumet til det jeg hadde å meddele.

Er faen meg det dummeste jeg har hørt.

Alle forhold har vel sine negative sider. Noen velger å brette ut om det her. Andre ikke.

Enig!

-TS Amy-

Anonymous poster hash: 9715f...954

[Nieve]

Tålmodighet og klare å "lukke" ørene av og til.

Anonymous poster hash: 6a259...e96

Enig. Velg dine kamper med omhu. Det er ikke alle kamper man trenger å ta, hvis ikke det er av stor betydning for deg eller forholdet ditt.

Endret 13. mars 2014 av Nieve

[tussi84]

Gjensidig respekt, tillit og bra kommunikasjon. Sette pris på hverandre. Og la partneren få sin alene tid med venner og sånne ting.

[AnonymBruker]

- Finne en person med samme innstilling til ekteskap, samt bygge et liv sammen

- Velge sine kamper

- Akseptere at det er en hverdag

- Ikke slutte med anstrengelser, holde seg i form, respektere den andre, kle seg opp, holde attraktiviteten i live.

Anonymous poster hash: e3a52...4b3

[Tarsan97]

Høres bra ut TS, vet ikke om jeg kvalifiserer etter 21 års forhold med samme?

Man må igjenom en del for å liksom komme til kvalitet. Gode ting kommer ikke så lett, billige ting får en lett. Men en skal ikke være i en situasjon som føles helt feil heller. Syns det er vanskelig med råd jeg. Jeg og konemor hadde ett røft liv i utlandet og har hatt mange tunge utfordringer sammen. Jeg tror det er litt av det som trengs. Man må offre seg for hverandre, og i ett samfunn der man ikke må slite bak plogen mens ungene dør av sult og slikt, så blir livet kansje så enkelt att man ikke kan jobbe på død å liv ofre hverandre og jeg vet ikke om det er bra. Sosialist samfunnet som er bygget her er kanskje bra for sikkerhet og trygghet materielt sett, man ikke sikkert for det som binder folk sammen. Når kriteriene er så overfladiske som en leser om her så er det ikke mye som skal til før liksom bare prøver noe nytt virker det som.

Råd er vanskelige og gi, tror folk føler det i dypet sitt når de finner den rette.

Endret 13. mars 2014 av Tarsan97