Har jeg krav på noe fra NAV?

[AnonymBruker]

Per dags dato har jeg null inntekt.
Har fått politiattest i forhold til Barnehageressursen, Personalhuset og Jobzone, men kjenner jeg kvier meg litt der.
Jeg ser det for meg som bare stress, men har bestemt meg for å gi det et forsøk.

Mitt aller største og høyeste ønske per dags dato er fast jobb, 100% eller to deltidsjobber som gir samlet 100% i uka.

Jeg er en av de som VIL jobbe!!!

Fra mai 2011 til juli 2012 hadde jeg dagpenger.
Jeg jobbet cirka 2,5 måned som vikar i en barnehage i løpet av denne tiden hvor jeg ble lønnet av arbeidsgiver og gikk også et jobbkurs på Podium i september 2011 hvor jeg fikk individstønad i stedet for dagpenger (dagpenger gjelder bare i 52 uker).

Jeg fikk praksis i en butikk fra slutten av juli via Nav og hadde individstønad til februar 2013.

Da fikk jeg ekstrahjelp stilling i den aktuelle butikken, og hadde en del vakter.
I midten av mai begynte jeg på et barne- og ungdomsarbeiderkurs som varte til begynnelsen av desember, hvor jeg også fikk individstønad.
Nå jobber jeg ikke mye i denne butikken lenger, og det jeg har av penger har jeg spinket og spart siden desember + det lille jeg har fått i ettertid har jeg vært heldig og hatt en vakt eller to.

Da jeg var i møte med saksbehandler i januar ble vi enige om at jeg skal søke og til nød kontakte vikarbyråer.
Hun, og jeg også, mener at jeg egentlig ikke skulle ha noe problem med å komme meg ut i jobb.
Jeg merker jobbene er få, og at det er mange om beinet.
Jeg sa også det til saksbehandler at jeg må jo søke på jobber jeg føler meg kvalifisert til - jeg kan ikke søke på stilling som ingeniør liksom, bare for å sette det litt på spissen, noe hun var enig i.

I følge saksbehandler har jeg ikke krav på noe fra dem.
Jeg stoler jo på at min saksbehandler kan dette her, men flere har stusset over dette her at jeg ikke har krav på noe.
Sjefen i butikken jeg har jobbet i, min terapaut, familie, venner, etc.
En kamerat av pappa stiller ganske store og vanskelig spørsmål rundt dette, han var her nå i kveld og det har jo fått meg til å tenke.
Han er villig til å bli med meg på et møte med saksbehandler, mest for nysjerrighet, men fordi han mener at dette er ganske så feil.

Jeg bor hjemme hos min far, og hadde det ikke vært for ham så hadde jeg antageligvis sittet på gata for lenge siden.
Jeg vet han bekymrer seg over dette og mener at ikke bare har jeg krav, men at Nav også skylder meg penger.

Så.. Er det noen her som kan hjelpe meg?
Har jeg krav på noe, og eventuelt hva har jeg krav på?

Anonymous poster hash: 3269f...138

[AnonymBruker]

Hva er det han mener er feil?

Dagpenger er jo en rettighet man bruker opp, og NAV har ikke jobb til deg.

Høres ut som du gjør mye riktig, men du må gi jernet i fht bemanningsbyrå og lignende.

Anonymous poster hash: 72d98...d0a

[AnonymBruker]

Hva er det han mener er feil?

Dagpenger er jo en rettighet man bruker opp, og NAV har ikke jobb til deg.

Høres ut som du gjør mye riktig, men du må gi jernet i fht bemanningsbyrå og lignende.

Anonymous poster hash: 72d98...d0a

At jeg ikke har krav på noe som helst, altså hva enn det måtte være for noe.

Og backer det opp med at alle andre får jo, etc.

Jeg vil jo faktisk jobbe!

Jeg skal gi det et forsøk, men hadde en veldig stressende periode før jul hvor jeg nærmest ble totalt utkjørt.

Reagerte med blant annet psoriasisutbrudd (dukker bare opp hvis jeg er veldig stresset).

Så jeg er veldig redd for at bemanningsbyråene blir for stressende for meg, men jeg skal gi det et forsøk.

Det kan være jeg er heldig der og, hørt om andre tilfeller.

Et sted må jeg starte, men føler og kjenner at dette går litt over hodet på meg.

Anonymous poster hash: 3269f...138

[AnonymBruker]

Du har krav på hjelp til å finne en jobb.

Anonymous poster hash: 1580a...aaa

[Chloe-]

Hvorfor skriver du "til nød" kontakte vikarbyråer, og at dette er "stress"? Det er da en helt normal ting for arbeidsledige å gjøre?

Dessuten stusser jeg over at du har hatt så mange kortvarige vikariater uten å bli tilbudt noe mer. De fleste jeg vet om har klart å etablere et mer langvarig arbeidsforhold etter hvertfall et par forsøk.

[AnonymBruker]

Bemanningsbyråer er ikke stress i det hele tatt, synes du burde søke på så mange som er i nærheten av deg, og prøve å skaffe intervjuer!

Det er fremdeles veldig fremmed for mange dette med vikarbyråer, og jeg tenkte også at det var stress og vanskelig og rart før jeg registrerte meg på flere selv, men nå har jeg hørt på flere fra forskjellige bemanningsbyråer snakke, og synes dette er noe flere burde lære mer om

Anonymous poster hash: 60c4d...ec0

[AnonymBruker]

Du har krav på hjelp til å finne en jobb.

Anonymous poster hash: 1580a...aaa

Saksbehandleren min nevnte noe med støtte og motivasjon fra Nav sin side.

Ikke at jeg har sett så mye til den, men..

Jeg skal uansett ta et nytt møte i april/mai med henne.

Hvorfor skriver du "til nød" kontakte vikarbyråer, og at dette er "stress"? Det er da en helt normal ting for arbeidsledige å gjøre?

Dessuten stusser jeg over at du har hatt så mange kortvarige vikariater uten å bli tilbudt noe mer. De fleste jeg vet om har klart å etablere et mer langvarig arbeidsforhold etter hvertfall et par forsøk.

Det var ikke mine ord, det var saksbehandler.

Jeg føler det som stress når jeg får høre at man kanskje er i en barnehage en dag, for så en ny neste dag. Det er jo greit for en periode, men sånn i lengden.. Nei.

Jeg trenger stabilitet og trygghet.

Grunnen til at det blir kortvarig er at jeg er en rolig person, altså.. For rolig.

Vet ikke helt åssen jeg skal forklare det, men det er ikke noe jeg får gjort noe med.

Jeg er veldig rolig som person, og da tydeligvis for rolig for arbeidsplassene jeg har vært innom - det er noe jeg har fått høre gjennom hele livet, og det er ikke bare å vende om heller.

Jeg skal være komfortabel, ikke bare i jobben jeg gjør, men også med meg selv.

Jeg blir for eks. veldig fort stresset når jeg ikke har 100% kontroll på situasjonen eller hvis det blir veldig mye som skjer rundt meg. Dette gjelder mest i butikksammenheng for eks. ved hektiske tider.

Som jeg har sagt tidligere; jeg VIL jo jobbe.

Anonymous poster hash: 3269f...138

[AnonymBruker]

Bemanningsbyråer er ikke stress i det hele tatt, synes du burde søke på så mange som er i nærheten av deg, og prøve å skaffe intervjuer!

Det er fremdeles veldig fremmed for mange dette med vikarbyråer, og jeg tenkte også at det var stress og vanskelig og rart før jeg registrerte meg på flere selv, men nå har jeg hørt på flere fra forskjellige bemanningsbyråer snakke, og synes dette er noe flere burde lære mer om

Anonymous poster hash: 60c4d...ec0

Jeg har vært hos tre, og per dags dato er det mer enn nok for meg å være tilknyttet til.

Vært på kurs hos to av dem, det ene varte i to timer, andre i 4,5 timer.

Samt at vi fikk godt med "opplæring" på barne- og ungdomsarbeiderkurset jeg gikk på fra mai til desember.

Jeg har bestått teorieksamen som BUA, og håper jo at med teorien i boks og med en helt ny tankegang enn hva jeg hadde før det skal hjelpe meg.

Anonymous poster hash: 3269f...138

[AnonymBruker]

Saksbehandleren min nevnte noe med støtte og motivasjon fra Nav sin side.

Ikke at jeg har sett så mye til den, men..

Jeg skal uansett ta et nytt møte i april/mai med henne.

Det var ikke mine ord, det var saksbehandler.

Jeg føler det som stress når jeg får høre at man kanskje er i en barnehage en dag, for så en ny neste dag. Det er jo greit for en periode, men sånn i lengden.. Nei.

Jeg trenger stabilitet og trygghet.

Grunnen til at det blir kortvarig er at jeg er en rolig person, altså.. For rolig.

Vet ikke helt åssen jeg skal forklare det, men det er ikke noe jeg får gjort noe med.

Jeg er veldig rolig som person, og da tydeligvis for rolig for arbeidsplassene jeg har vært innom - det er noe jeg har fått høre gjennom hele livet, og det er ikke bare å vende om heller.

Jeg skal være komfortabel, ikke bare i jobben jeg gjør, men også med meg selv.

Jeg blir for eks. veldig fort stresset når jeg ikke har 100% kontroll på situasjonen eller hvis det blir veldig mye som skjer rundt meg. Dette gjelder mest i butikksammenheng for eks. ved hektiske tider.

Som jeg har sagt tidligere; jeg VIL jo jobbe.

Anonymous poster hash: 3269f...138

Så bra at du vil jobbe - men er du villig til å jobbe med deg selv og utfordre din komfortsone?

Dont embrace excuses - embrace solutions - Jon Taffer, Barhjelpen

Anonymous poster hash: 6f039...ca8

[Chloe-]

Saksbehandleren min nevnte noe med støtte og motivasjon fra Nav sin side.

Ikke at jeg har sett så mye til den, men..

Jeg skal uansett ta et nytt møte i april/mai med henne.

Det var ikke mine ord, det var saksbehandler.

Jeg føler det som stress når jeg får høre at man kanskje er i en barnehage en dag, for så en ny neste dag. Det er jo greit for en periode, men sånn i lengden.. Nei.

Jeg trenger stabilitet og trygghet.

Grunnen til at det blir kortvarig er at jeg er en rolig person, altså.. For rolig.

Vet ikke helt åssen jeg skal forklare det, men det er ikke noe jeg får gjort noe med.

Jeg er veldig rolig som person, og da tydeligvis for rolig for arbeidsplassene jeg har vært innom - det er noe jeg har fått høre gjennom hele livet, og det er ikke bare å vende om heller.

Jeg skal være komfortabel, ikke bare i jobben jeg gjør, men også med meg selv.

Jeg blir for eks. veldig fort stresset når jeg ikke har 100% kontroll på situasjonen eller hvis det blir veldig mye som skjer rundt meg. Dette gjelder mest i butikksammenheng for eks. ved hektiske tider.

Som jeg har sagt tidligere; jeg VIL jo jobbe.

Anonymous poster hash: 3269f...138

Da må du jobbe med stresshåndtering.

De aller fleste mennesker foretrekker stabilitet, trygghet, forutsigbarhet og kontroll - men det er noe man må jobbe for å oppnå!

[AnonymBruker]

Så bra at du vil jobbe - men er du villig til å jobbe med deg selv og utfordre din komfortsone?

Dont embrace excuses - embrace solutions - Jon Taffer, Barhjelpen

Anonymous poster hash: 6f039...ca8

Da må du jobbe med stresshåndtering.

De aller fleste mennesker foretrekker stabilitet, trygghet, forutsigbarhet og kontroll - men det er noe man må jobbe for å oppnå!

Jeg går i terapi hos en gestalt terapaut, og vi er inne på alt dette, spesielt komfortsonen.

Jeg vil ikke utlevere meg for mye, men det er jo en grunn for at jeg går i terapi, selv om jeg fungerer ganske greit.

Bruker kanskje litt mer tid enn andre på å føle meg trygg og stabil, generelt, men jeg forsøker jo å forbedre meg.

Jeg ønsker jo å komme raskest mulig inn i arbeidsoppgaver og sånt, og kunne være en ressurs for arbeidsplassen.

Anonymous poster hash: 3269f...138

[AnonymBruker]

Saksbehandleren min nevnte noe med støtte og motivasjon fra Nav sin side.

Ikke at jeg har sett så mye til den, men..

Jeg skal uansett ta et nytt møte i april/mai med henne.

Kanskje du burde spørre hva støtten og motivasjonen fra NAV innebærer?

Jeg føler det som stress når jeg får høre at man kanskje er i en barnehage en dag, for så en ny neste dag. Det er jo greit for en periode, men sånn i lengden.. Nei. Jeg trenger stabilitet og trygghet.

Det å bli utsatt for stress kan være et ypperlig utgangspunkt for personlig utvikling og vekst. Utholdenhet er en god egenskap, dvs. at du må kanskje tåle at det kan være uforutsigbart for en lengre periode enn ønskelig. Så kan du heller søke stabilitet og trygghet på annet vis.

Grunnen til at det blir kortvarig er at jeg er en rolig person, altså.. For rolig.

Vet ikke helt åssen jeg skal forklare det, men det er ikke noe jeg får gjort noe med.

For rolig? Hva vil det si? Hvordan kan du si at du ikke får gjort noe med det? Jeg mener ikke at det er noe galt i å være rolig som person, absolutt ikke. Jeg er tilhenger av å akseptere seg selv for den man er, for deretter å kunne utvikle seg. Jeg syns det høres ut som om du ikke er villig til å jobbe med deg selv når du skriver det du skriver her.

Jeg er veldig rolig som person, og da tydeligvis for rolig for arbeidsplassene jeg har vært innom - det er noe jeg har fått høre gjennom hele livet, og det er ikke bare å vende om heller.

Jeg skal være komfortabel, ikke bare i jobben jeg gjør, men også med meg selv.

Jeg blir for eks. veldig fort stresset når jeg ikke har 100% kontroll på situasjonen eller hvis det blir veldig mye som skjer rundt meg. Dette gjelder mest i butikksammenheng for eks. ved hektiske tider.

Som jeg har sagt tidligere; jeg VIL jo jobbe.

Hva med å jobbe med nettopp stresset, og forsøke å finne måter å takle stresset på? Tro meg, du er ikke den eneste som ønsker å være komfortabel, men ingen kan ha det komfortabelt hele tiden. Det kan være en pris å betale ved å ha en jobb. Her har du en mulighet til å finne nye måter å takle både jobb og hverdag på :-)

Anonymous poster hash: 3269f...138

Anonymous poster hash: 6f039...ca8

[AnonymBruker]

Jeg går i terapi hos en gestalt terapaut, og vi er inne på alt dette, spesielt komfortsonen.

Jeg vil ikke utlevere meg for mye, men det er jo en grunn for at jeg går i terapi, selv om jeg fungerer ganske greit.

Bruker kanskje litt mer tid enn andre på å føle meg trygg og stabil, generelt, men jeg forsøker jo å forbedre meg.

Jeg ønsker jo å komme raskest mulig inn i arbeidsoppgaver og sånt, og kunne være en ressurs for arbeidsplassen.

Anonymous poster hash: 3269f...138

Jeg skrev innleggene kl. 00:21 og 00:27, og ønsker å moderere meg litt når jeg leser at du går til gestaltterapeut og snakker om dette med komfortsone osv. Så bra at du har noen å prate med, da vil jeg si at du allerede er på vei mot et godt og sunt mål :-) Kjekt å høre at du søker forbedring og å kunne være en ressurs.

Anonymous poster hash: 6f039...ca8

[AnonymBruker]

Kanskje du burde spørre hva støtten og motivasjonen fra NAV innebærer?

Det er jo noe hun burde opplyse meg om når jeg var der.

Jeg følte det var veldig sånn; jeg innkaller deg om så og så lenge, så får vi se da.

At det var støtten og motivasjonen.

Det å bli utsatt for stress kan være et ypperlig utgangspunkt for personlig utvikling og vekst. Utholdenhet er en god egenskap, dvs. at du må kanskje tåle at det kan være uforutsigbart for en lengre periode enn ønskelig. Så kan du heller søke stabilitet og trygghet på annet vis.

Mye mulig. Jeg har ikke noe i mot at det er slik en periode, og jeg hører stadig oftere at man kan være heldig og få et litt langvarig vikariat.

Det er jo lov å håpe, og jeg vil jo gi dette et forsøk.

For rolig? Hva vil det si? Hvordan kan du si at du ikke får gjort noe med det? Jeg mener ikke at det er noe galt i å være rolig som person, absolutt ikke. Jeg er tilhenger av å akseptere seg selv for den man er, for deretter å kunne utvikle seg. Jeg syns det høres ut som om du ikke er villig til å jobbe med deg selv når du skriver det du skriver her.

Dette er noe jeg og terapauten min har vært innom og.

Jeg har jo forsøkt å gjøre noe med det, og jeg har sittet ganske så frustrert hos henne p.g.a. det.

Følelsen av at jeg er feil siden jeg rett og slett en rolig person, for rolig for mange tydeligvis.

Sorry, det er meg det..

Hva med å jobbe med nettopp stresset, og forsøke å finne måter å takle stresset på? Tro meg, du er ikke den eneste som ønsker å være komfortabel, men ingen kan ha det komfortabelt hele tiden. Det kan være en pris å betale ved å ha en jobb. Her har du en mulighet til å finne nye måter å takle både jobb og hverdag på :-)

Jeg er ikke inne i noen stresset periode nå, så jeg får ikke direkte funnet måter for å takle det på nå.

Som sagt er det grunner for at jeg går i terapi, og det med å være komfortabel bunner i det.

Jeg forsøker i hvert fall å få bukt med dette slik at jeg skal fungere optimalt.

Anonymous poster hash: 6f039...ca8

Anonymous poster hash: 3269f...138

[AnonymBruker]

Jeg skrev innleggene kl. 00:21 og 00:27, og ønsker å moderere meg litt når jeg leser at du går til gestaltterapeut og snakker om dette med komfortsone osv. Så bra at du har noen å prate med, da vil jeg si at du allerede er på vei mot et godt og sunt mål :-) Kjekt å høre at du søker forbedring og å kunne være en ressurs.

Anonymous poster hash: 6f039...ca8

Takk

Jeg jobber i hvert fall med det, det har tatt meg lang tid å finne noen jeg føler meg komfortabel å snakke med.

Tidligere vært hos tre psykologer (ungdomstiden) hvor jeg ikke fikk noe kjemi, og mistet litt troen på å finne noen.

B (min terapaut) var på rett sted til rett tid.

Det er en lang og tøff vei, men den må jeg ta.

Siden jeg har holdt og bært på så mye over mange år og så er ikke dette gjort på bare noen timer.

Jeg har innsett at jeg er en ganske tøff nøtt å knekke, det har nok B og, men hun gir seg ikke, hehe.

Anonymous poster hash: 3269f...138

[AnonymBruker]

Jeg syns du bør stille spørsmål om ting du lurer på selv om det muligens burde være NAV sitt ansvar å gi deg relevant informasjon. Ved å stille spørsmål tar du ansvar for deg selv og hjelper deg selv til å få oversikten over din egen situasjon. Det er i ren omtanke jeg skriver dette, for det handler om å ta vare på og å beskytte seg selv her.

Jeg tror du kan ha godt av å forsøke å akseptere den du er. Det kan ta tid og krefter, men om du får roen i deg selv, så kan du utvikle deg derfra. Det er ikke sikkert at folk har ment det negativt heller at du er rolig som person. Du er best til å være deg, med alt du er! Hva med å skrive ned komplimenter og gode tilbakemeldinger du får? Det kan være nyttig å danne seg et nytt bilde av seg selv, fremfor å gnage på det man anser som "feil." Det høres ut som om du kan ha en tendens til å være veldig streng mot deg selv, og kanskje du trenger å vise deg selv mer omsorg fremover?

Selv om du ikke er inne i en stresset periode, kan du allikevel jobbe med deg selv når det gjelder stressende situasjoner i hverdagen. F.eks. gjøre ting du er redd for, jeg mistenker blant annet at du syns det kanskje er litt skummelt å skulle stille spørsmål til din veileder på NAV - men vet ikke om jeg har rett.

Anonymous poster hash: 6f039...ca8

[AnonymBruker]

Takk

Jeg jobber i hvert fall med det, det har tatt meg lang tid å finne noen jeg føler meg komfortabel å snakke med.

Tidligere vært hos tre psykologer (ungdomstiden) hvor jeg ikke fikk noe kjemi, og mistet litt troen på å finne noen.

B (min terapaut) var på rett sted til rett tid.

Det er en lang og tøff vei, men den må jeg ta.

Siden jeg har holdt og bært på så mye over mange år og så er ikke dette gjort på bare noen timer.

Jeg har innsett at jeg er en ganske tøff nøtt å knekke, det har nok B og, men hun gir seg ikke, hehe.

Anonymous poster hash: 3269f...138

Med en god og tillitsfull relasjon og ikke minst et fagmenneske som brenner for deg, kan du komme langt, lengre enn du noensinne kunne tenkt deg! Dette kan bli en veldig spennende prosess for deg Ting kan ta tid, men det må det jo bare få lov til å ta - det viktigste er jo at du får det bra!

Anonymous poster hash: 6f039...ca8

[AnonymBruker]

Kan anbefale mindfulness som mestringsstrategi når det gjelder å håndtere stress. Se f.eks. denne artikkelen om mindfulness:

http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/Oppmerksomt-narvar-mot-tungsinn-og-angst-7478424.html#.UyCRUoXcm1d

Det er slettes ikke uvanlig at ansatte i ulike type jobber får gå på mindfulnesskurs for å kunne gjøre en bedre jobb. Trivsel på jobb kan ha mye å si. :-)

Anonymous poster hash: 6f039...ca8

[AnonymBruker]

Med en god og tillitsfull relasjon og ikke minst et fagmenneske som brenner for deg, kan du komme langt, lengre enn du noensinne kunne tenkt deg! Dette kan bli en veldig spennende prosess for deg Ting kan ta tid, men det må det jo bare få lov til å ta - det viktigste er jo at du får det bra!

Anonymous poster hash: 6f039...ca8

Det er en ganske spennende prosess allerede, men en lang prosess.

En ting har jeg bestemt meg for å det er å ikke gi meg, hehe

Kan anbefale mindfulness som mestringsstrategi når det gjelder å håndtere stress. Se f.eks. denne artikkelen om mindfulness:

http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/Oppmerksomt-narvar-mot-tungsinn-og-angst-7478424.html#.UyCRUoXcm1d

Det er slettes ikke uvanlig at ansatte i ulike type jobber får gå på mindfulnesskurs for å kunne gjøre en bedre jobb. Trivsel på jobb kan ha mye å si. :-)

Anonymous poster hash: 6f039...ca8

Tusen takk for link, jeg har lest litt, skal ta å lese hele i sin fullhet senere

Det har det, og man skal føle seg trygg og stabil, der jeg bruker litt ekstra tid.

Jeg jobber med det, men det er ikke bare bare.

Anonymous poster hash: 3269f...138

[AnonymBruker]

Har ikke lest alle svarene du har fått. Jeg har kun vært i møte med NAV da jeg var alenemor for mange år siden, samt da jeg nylig hadde fødselspermisjon. Da var det slik at jeg på forhånd fikk beskjed om at jeg ikke hadde krav på fødselspenger, og det stemte jo. Jeg lå akkurat i grenseland (eller over grensa da..), så bestemte meg for uansett å søke. Og da ble jo utslaget motsatt. Jeg fikk foreldrepenger likevel..

Mitt inntrykk er at enkelte saksbehandlere tolker loven noe ulikt. Jeg ville ha tatt kontakt med NAV kundesenter, og forhørt meg der..

Og les Trygdeloven på egen hånd. Klarer du å klage for samtidig å referere til Trygdeloven står du sterkt.

Dersom det viser seg at du ikke får gjennomslag i saken din, vil muligens Sosialstønad være løsningen. Men vet ikke hva loven sier om det ift. det å bo hjemme hos foreldre?

Anonymous poster hash: e877c...8c1