kompis på besøk ofte

[chania88]

Hei. Jeg og kjæresten har blitt samboere for et par uker siden. Han har en kompis som kommer på besøk hver eeeeneste dag. Han kommer alltid i 6-7 tiden, i den tiden sønnen min skal i seng. Og da er han her i flere timer.

Jeg har ingenting i mot at han kommer av og til, men jeg kjenner at det er litt slitsomt når han er her hver eneste dag. Når jeg og kjæresten har vært på jobb, går det i ett med middag, rydding osv. Når sønnen min på 3 år er i seng, skulle jeg ønske at jeg kunne slappe av med kjæresten. Det er tungt når dagen går i ett helt fra kl 6 om morgen.. har sagt i fra til kjæresten, men han gjør ikke noe med det.

Overdriver jeg når jeg syns det blir for mye?

[Snowblind]

Nei, jeg syns ikke du overdriver.

[Gjest Gjest]

Siden det er deg det er et problem for blir jo du nødt til å si fra om til kameraten selv.

[Blod]

Du kan jo starte med å si at du synes det er slitsomt at han kommer midt i legginga...

[AnonymBruker]

Hei. Jeg og kjæresten har blitt samboere for et par uker siden. Han har en kompis som kommer på besøk hver eeeeneste dag. Han kommer alltid i 6-7 tiden, i den tiden sønnen min skal i seng. Og da er han her i flere timer.

Jeg har ingenting i mot at han kommer av og til, men jeg kjenner at det er litt slitsomt når han er her hver eneste dag. Når jeg og kjæresten har vært på jobb, går det i ett med middag, rydding osv. Når sønnen min på 3 år er i seng, skulle jeg ønske at jeg kunne slappe av med kjæresten. Det er tungt når dagen går i ett helt fra kl 6 om morgen.. har sagt i fra til kjæresten, men han gjør ikke noe med det.

Overdriver jeg når jeg syns det blir for mye?

Ta og legg opp til en erotisk aften i 6-7 tida med 2 timer med sex feks.

Anonymous poster hash: 50107...b8f

[Anglofil]

Nei, du overreagerer ikke. Jeg synes det er merkelig at man egentlig tør å ta seg sånn til rette, jeg lurer litt på de sosiale antennene til denne kompisen også. Jeg ville ihvertfall følt at jeg trengte meg på hvis jeg var kompisen og kom på besøk hver dag.

Nei, her må du sette ned foten. Selv hadde jeg aldri orka å ha besøk hver eneste dag.

Mvh Yvonne

[Obiola]

Nei, det er ikke greit at han kommer på besøk hver kveld. Det er jo deres felles hjem nå, og det er noe helt annet enn å bo alene og kunne styre alt selv. Skjønner godt at du vil at de fleste kvelder skal være satt av til dere to, man trenger den tiden for å ha det bra sammen som kjærester. Spesielt når man deler en hektisk hverdag. Hva synes kjæresten din om å få besøk sånn hver kveld? Kanskje kameraten er ensom og han føler han ikke kan si nei til han? Det er i alle fall han som må ta opp dette med kameraten. Synes det blir mer naturlig at typen din tar seg en tur dit også innimellom, eller at de tar en tur ut og finner på ting sammen!

[Nordis]

Åh.. Slikt er slitsomt.. Hadde en perifer bekjent som kom til oss hver lørdag og søndag morgen og ble sittende i timesvis utover dagen. Jeg kjente henne ikke noe særlig godt, men vi kom begge fra samme by, og dette var da vi studerte i "storbyen". Vi hadde også småbarn, hun hadde ikke det og kjente vel ikke mange. Verst var det om vi hadde tenkt oss ut på ting lørdag eller søndag formiddag. Det gikk jo ikke, for hun kom tidlig og gikk jo aldri hjem. Der gikk den lørdagen, liksom..

Til slutt begynte vi å late som vi ikke var hjemme når hun ringte på døra. Låste døra og slukket lysene. Satt helt musestille. Noen ganger dro vi avgårde grytidlig for å komme henne i forkjøpet.

Hva er det med slike folk?

Føler med deg..

Endret 12. mars 2014 av Nordis

[Gjest Blomsterert]

Samboeren din må si fra! Men finn en uklandrende humoristisk måte å si det på :-) alt kan sies. Det handler om måten det blir sagt på.

[AnonymBruker]

Det der hadde jeg ikke likt, og jeg hadde nok ikke klart å la være å vise det heller.

Anonymous poster hash: 941e1...06f

[chania88]

.

Endret 17. mars 2014 av chania88

[Gjest]

Han er her nå. De ler og hoier. Er så leeeei!

Tror nok fyren føler seg ensom om kveldene ja.

Tørr ikke å si fra fra, for jeg vil ikke at kompisen/kompisene skal syntes at jeg er en sur kjerring.

Har allerede de siste mndene fått typen til å slutte å drikke hver eneste helg. Alle kompisene er single og drikker hele tiden, de har alltid påvirket kjæresten til å holde på slik de gjør. Så jeg er jo kjempefornøyd med den forandringen. Derfor er jeg redd for at jeg skal bli stemplet som "hun som skal bestemme alt".

Så tror kanskje at jeg må vente litt med å ta dette opp

Jeg tror kanskje at du burde sette deg ned med samboeren din og spørre han hvorfor han ønsker å bo sammen med deg, og hva han føler at han får ut av forholdet. Hva trenger han for å trives?

Og så kan du fortelle at for at du skal trives med han, så er det viktig for deg med litt tid til familieliv, ro og fred, og at dere får tid til å bli kjent med hverandre på et dypere plan.

Du kan si at når kameraten kommer så ofte, så får du ikke sjangsen til å tilbringe tid med mannen, du føler deg ukomfortabel i eget hjem, og blir sliten av å ha så mye besøk.

Du kan si at du ikke ønsker å framstå som en sur kjeftekjærring, men samlivet deres sånn det er nå ble ikke slik du ønsket, og du føler ikke at det fungerer.

Spør han hva han synes.

Om han ikke forstår din side av saken, så bør dere avvikle samboerskapet. Da passer dere ikke sammen.

Forøvrig greit å få avklart det raskt. Men du må selvsagt også ta hensyn til han, ikke bare han til deg. (Høres ut som om han ikke tar så mye hensyn nå, i grunnen.)

[Nordis]

Han er her nå. De ler og hoier. Er så leeeei!

Tror nok fyren føler seg ensom om kveldene ja.

Tørr ikke å si fra fra, for jeg vil ikke at kompisen/kompisene skal syntes at jeg er en sur kjerring.

Har allerede de siste mndene fått typen til å slutte å drikke hver eneste helg. Alle kompisene er single og drikker hele tiden, de har alltid påvirket kjæresten til å holde på slik de gjør. Så jeg er jo kjempefornøyd med den forandringen. Derfor er jeg redd for at jeg skal bli stemplet som "hun som skal bestemme alt".

Så tror kanskje at jeg må vente litt med å ta dette opp

Tror du må forklare for kjæresten din at hans singelliv er over. Synes ikke du skal vente med å ta dette opp. Det fører bare til at frustrasjonen din øker og øker til du en dag sprekker.

[AnonymBruker]

vet du, visst jeg hadde blitt stempla som "ho som skal bestemme alt" bare fordi jeg hadde sagt, beklager jeg orker ikke besøk hver kveld. da hadde de bare fått lov til å stemple meg som det altså.
vil heller ha litt hverdagsfred av og til og være en merr enn å være konstant sliten og så til slutt sprekke helt.

Anonymous poster hash: 74b89...72e

[AnonymBruker]

Du høres desverre mer ut som moren hans enn som kjæresten hans. Han kan ikke fortsette slik om dere skal ha et voksenliv sammen. Stakkars deg, noe slikt ville sugd alle kreftene ut av meg!

Anonymous poster hash: f1db6...d16

[Gjest]

Forøvrig enig med de over her.

Han høres ikke akkurat ut som noe som egner seg som livspartner og viktigste støttespiller framover!

[Nordis]

Dere må sette opp noen kjøregler for samlivet. Dere har jo bare vært samboere et par uker, ser jeg.. Fortell han hvordan du vil ha ting.

[AnonymBruker]

Minner meg om tidligere samboerskap, der hans kamerat kom hver eneste dag og til og med lå over.Han hadde egen rom og seng hos oss Ødela hele forholdet vårt til slutt! Og jeg var for ung og dum til å si noe, ville ikke virke sippete

Anonymous poster hash: e9383...ab1

[Cordelia]

Det er direkte mangel på folkeskikk å dukke opp så ofte, og bruke av folks tid på den måten. Spesielt når det er unger involvert, så burde denne typen visst bedre. Et par ganger i uka et par timer el., greit nok, men dette er ikke akseptabelt. Det er jo og en direkte hemsko i hverdagslivet deres. At samboeren din heller ikke evner å se dette, synes jeg er ganske merkelig og umodent. Har dere valgt å leve sammen, har dere og tatt valget å være voksne mennesker. Det innebærer og at du må gjøre det fullstendig klart ovenfor samboer hva du mener om saken. Ellers bør dere vurdere om dere er klar for et såpass stort livsvalg, spesielt siden det er barn involvert.

At man er ensom er heller ikke noen unnskyldning. Da må man ta litt ansvar for eget liv. Man kan ikke forvente at andre skal underholde en hele tiden. Greit at man tar hensyn iblant, men med måte.

Endret 12. mars 2014 av Cordelia

[AnonymBruker]

Så, ts, det eneste som hindrer deg i å si noe, er en redsel for hva de andre skal synes om deg?

Da har jeg en overraskelse til deg. De fleste bryr seg mest om seg selv, og har nok med seg selv. Samboeren og kameraten din kan kanskje tenke sitt og si sitt, men det trenger ikke å ha noe betydning for deg. Om de skulle tenke/si at du er "ei som bestemmer alt" osv., så er det faktisk deres problem om de ikke evner å takle det på en mer konstruktiv måte. Det du ønsker, er jo mer balanse i hverdagen, og for å oppnå det, må du nok "se frykten i hvitøyet" - og når du gjør det, vil du se at det ikke var så skummelt allikevel.

Anonymous poster hash: 941e1...06f