Sykepleier på jobb og antisosial ellers!

[AnonymBruker]

Det er noe jeg ikke helt forstår meg så godt på og hadde vært kjekt å høre om noen andre er like. Jeg føler meg litt sær nemlig.

Det har seg slik at jeg er sykepleier og jobber med veldig mange forskjellige mennesker. Jeg er hypersosial på jobb, snakker med alt og alle, har veldig god kommunikasjon med pasientene mine og jeg tror de fleste i jobbsammenheng vil karakterisere meg som ei som er flink med mennesker.

Det ironiske her er at jeg egentlig ikke er veldig flink med mennesker! Det er kun på jobb. Jeg har alltid slitt litt i andre sosiale sammenhenger. Jeg har vanskeligheter med å skape relasjoner utenfor jobben. Jeg har noen venner, veldig gode venner, som jeg er med i blant, men jeg trives egentlig best alene for meg selv. Jeg storkoser meg om kveldene alene med en film eller tv-serier, og får jeg sosiale behov så ankommer de mye sjeldnere enn det jeg antar som normalt.

Jeg er usikker på om jeg er innadvendt eller utadvendt som person og hvordan det kan ha seg at jeg er så flink å kommunisere med mennesker på jobb. Nå er det ikke slik at jeg ikke kan føre samtaler utenfor jobben, men jeg får nærmest litt angst når det kommer til smalltalks, f.eks i barnehage, dersom jeg treffer bekjente på butikken osv. Jeg liker det ikke i det hele tatt. Jeg er heller ikke særlig begeistret dersom vennene mine ringer meg når jeg har alenetid om kveldene. Jeg er stort sett så klar for å endelig slappe av alene at jeg ikke har noe som helst overskudd eller lyst til å snakke med de. Er jeg en dårlig venn? Jeg kontakter de som regel et par timer etterpå eller dagen etter, og jeg ringer de helst på dagtid da jeg har lettest for å snakke. Synes det hele er så sært og begynner å lure på om det er noe feil med meg??

Anonymous poster hash: a1370...cc5

[AnonymBruker]

Kunne skrevet det der selv:P Er også helsepersonell, men er, vel, kanskje ikke antisosial, men jeg må ha min "alene tid" som er en god del, ellers blir jeg bare sliten. Tar på en helt annen rolle på jobb enn ellers, samboeren min hadde ikke kjent meg igjen

Anonymous poster hash: 5ca77...82c

[Gjest Faerunpedia]

Usosial ikke antisosial..

http://snl.no/antisosial_atferd

Det har vel noe med at man går inn i en rolle når man er på jobb. Jeg var slik da jeg var yngre. Da var jeg den kule bartenderen på jobb og ganske stille ellers.

[AnonymBruker]

Har jobbet i helsevesenet selv men har sosial angst. På jobb tror jeg ikke det merkes spesielt fordi slik som hun over sier trer man inn i en rolle når man er på jobb. Så har det vel noe med det at man kanskje har fylt opp kontoen for å være sosial etter en travel dag på jobb når man kommer hjem.

Anonymous poster hash: e9680...3ae

[AnonymBruker]

Det er fordi du er i rollen som sykepleier i den situasjonen, og gjør det som forventes av deg i den rollen.

Anonymous poster hash: 22301...9f5

[AnonymBruker]

For meg er det motsatt. Er vikar på et helsesenter og på jobben vil jeg si at jeg er ganske stille og rolig, føler ikke at jeg har kjemi med noen, blir mye overfladisk prat (og mest prat om situasjoner som skjer på jboben) og trives vel egentlig ikke der for å være helt ærlig. På privaten er jeg helt annerledes, elsker å snakke og diskutere med medstudentene mine, dette har nok mye å gjøre med at jeg kan være meg selv rundt dem, vi har felles interesser og jeg trenger ikke å sette inn i en rolle jeg ikke er komfortabel i.

Anonymous poster hash: a1da8...ba2

[crystalcharm]

Du er et klassisk tilfelle av det som kalles å være introvert Les litt rundt på nettet om det. http://giftedkids.about.com/od/glossary/g/introvert.htm

[Gjest Atheena]

Jeg tror også at du tar på deg en rolle som sykepleier og dermed klarer å være profesjonell og gjøre det som kreves av deg.

For meg er det vanskelig å sette seg inn i at du ikke klarer å være sosial utenom, siden jeg ikke er slik selv. Plager det deg da?

[strawberry]

Jeg føler meg akkurat sånn jeg også. Har jobbet innen helse i 3 år og går nå sykepleie og er ute i praksis. Tror det har noe med hvilket behov man har for å være sosial; jeg blir rett og slett "lei" av å være sosial på jobb, og har et stort behov for å være alene når jeg kommer hjem og bare tenke på meg selv en stund, se serier og strikke. Hadde jeg derimot jobbet alene på et kontor eller et lager på dagtid, hadde jeg nok hatt et mye større behov for å være sosial på kveldstid.

[Gjest lillelarve]

Jeg kjenner meg igjen.

Jeg liker å være alene på fritiden, og trives godt i mitt eget selskap. Jeg kan gjøre hva jeg vil uten at noen andre er der og forstyrrer meg, hehe. Bortsett fra samboern selvfølgelig. Men ringer/tekster en venninne, blir jeg rett og slett ikke frista til å svare fordi jeg ikke ønsker å være i kontakt med noen andre. Jeg er ikke redd for det, det bare frister ikke. Jeg tar jo telefonen, men jeg takker ofte nei til

Hm... Men mange mennesker er jo sånn da

[Kjempeliten]

Jeg er litt sånn selv og:) utdanner meg til å bli lærer, og når jeg har praksis så sørger jeg for at jeg har hatt kontakt med ALLE elevene. Er ganske "sosial" og går alltid rundt og prater og veileder.

Men i fritida holder jeg meg med de nærmeste vennene og er ikke så veldig interessert i å prate med alle andre, er også litt sjenert når det kommer til nye mennesker.

Men så er jo jobb og fritid helt annerledes. Når man jobber med mennesker må man ha god kontakt med de, det er en del av jobben. Også går man jo inn i en "rolle". Jeg føler hvertfall jeg er en annen person som lærer enn jeg er i fritida.

Nå har jeg ikke jobbet som lærer i mange år da... Så kan jo hende ting endrer seg da. Men nå så føler jeg det sånn her hvertfall.

Man er ikke sær, det er nok sånn for mange:)

[happiest]

Jeg føler ikke behov for å være sosial etter jobben på sykehjem. Da har jeg vært sosial med kollegaer, og vært sosial/kommunisert med pasientene. Noen ganger kan det faktisk ta mye energi fra en, fordi det kan bli litt mye noen ganger, og spesielt siden jeg jobber på en avd. for demente. Da blir det mye mas, gjentakelse osv.

Men jeg pleier å være sosial de helgene jeg ikke jobber. Har nok blitt mindre sosial de siste mnd. For jeg trenger tid for meg selv, jeg er ikke typen som må vøre over-sosial.

[AnonymBruker]

Stabilt topp 25 blandt 10 000 selgere. Er både sær og introvert som få, men helproff i møte med kunder.

Anonymous poster hash: 5fdf4...434

[Cdcover]

Studerer sykepleie å er for tiden i praksis. Jeg har det veldi likt selv. Er så mettet på mennesker og sosialisering at jeg liker min alenetid på kveldene. Jeg yter maksimalt på jobb å klistrer på meg dette smilet og det glade å fornøyde utrykk det er tungt i lengden...

[AnonymBruker]

Jeg er vernepleier og er enig i at vi lett kan merke hvilke forventninger andre har til oss, men ikke minst skaper vi nok et eget fiktivt forventningspress uten at det nødvendigvis trenger å være slik (a'la "de forventer at jeg skal være blid hele tiden"). Min leder er opptatt av at vi skal ha det bra både på jobb og utenom jobb, og det er så godt med et slikt fokus. Det blir så avslappende, og med rom for humor på jobb trives jeg veldig godt :-) Jeg tror det er viktig å være ekstra obs på å ta vare på seg selv når man tross alt jobber med mennesker som trenger mye omsorg på flere plan.

Anonymous poster hash: 3a3ff...d75

[AnonymBruker]

Jeg kunne skrevet innlegget ditt selv! Jeg er prikk lik deg og har lurt på om jeg er sær og unormal.. Jeg har to veldig nære venninner, men det er veldig sjeldendt jeg orker å skravle i telefonen på kveldstid. Dette vet de, så det er greit nok.

Det har tatt meg mange år og akseptere at jeg er som jeg er - men jeg har forstått at det ikke handler om å være sær... Tror nok vi er introverte....

Jeg trenger mye alenetid for å fylle batteriene, sånn er det bare ;-)

Anonymous poster hash: d60d9...28a

[AnonymBruker]

Er hjelpepleier og er akkurat som deg.

Er alene med ett barn og når han har lagt seg er de alenetimene på kvelden hellig.

Vasser jo i folk hele dagen,så besøk på kvelden orker man da ikke.

i helgene når gutten ikke er hos faren sin eller jeg har jobbhelg er jeg sosial med mennesker som har barn på samme alder når barna er våkne.

Anonymous poster hash: 13136...cb2

[AnonymBruker]

Helt normalt, og tyder bare på at du går fint inn i rollen som sykepleier.

Du er ikke antisosial, men u-sosial.

Anonymous poster hash: 88914...122

[Lupus albus]

Er utdannet og jobber innen helse, er som å lese om meg selv det du skriver:)

Jeg er introvert, men på jobb tar jeg på meg helsepersonell masken min og er sosial og omgjengelig med alle typer mennesker.

Føler meg utladet når jeg endelig kommer hjem. Det siste jeg ønsker er å være sosial eller prate med noen på tlf etter endt arbeidsdag.

Ingenting "unormalt" med deg:)

[AnonymBruker]

Så herlig med så mange fine svar fra mange som er sånn som meg!

Ser noen spør om det plager meg at jeg har litt problemer utenom jobben med det å være sosial, og det kan plage meg iblant, men ikke mye. Grunnen til at det plager meg er fordi jeg føler meg unormal pga venner og bekjente som ikke forstår meg og som ikke tar hensyn til at jeg er slik.

Jeg har lenge trodd jeg har vært introvert, men har vært litt i tvil siden jeg kan være oversosial og nærmest hypersosial på jobb og også en og annen gang utenom jobb. Jeg snakker så mye med alt og alle innimellom og lurer derfor på om jeg er "uønsket introvert" og derfor får et slags sosialt anfall en sjelden gang der jeg kompenserer for generelt lite sosial stimuli på fritiden.

-TS

Anonymous poster hash: a1370...cc5