Jeg trener og holder meg slank, han har blitt feit og gir f.

[AnonymBruker]

Kjæresten min gjennom litt over et år har fått bollemage. Han sier han skal trene, men jobber gjerne halve døgnet, så de få turene til SATS gjør ikke akkurat underverker. Han spiser mye usunt, drikker masse øl. Og bor primært i en annen by enn meg, siden han pendler.

Selv er jeg på trening tre til fire ganger i uka. Jeg holder meg slank og har det man kaller en atletisk kropp. Jeg prøver å motivere typen til å ta seg sammen, men han virker skremmende komfortabel med seg selv.

Dette går ut over både humør og sex, i alle fall for mitt vedkommende. Jeg blir frustrert over at han ikke orker å ta seg sammen. Jeg irriterer meg over at han har en trent og sunn kjæreste, mens jeg må ta til takke med en ølmage. Jeg vil mye oftere ha sex enn ham, og savner å bli begjært, tatt på, overøst av komplimenter for å være deilig.

Jeg var lenge singel før jeg traff ham. Gikk etter høye testosteronbomber som bare ville knulle hele tiden, og som stakk med en gang det ble et snev av alvor. Så møtte jeg den gode kjæresten min. Som bare er snill, glad i meg uansett. Som ville blitt verdens beste far. Men som ikke er en digg hunk med sixpack og skyhøy sexlyst.

Hvorfor kan man ikke få begge deler?? Jeg vil så gjerne være sammen med ham for vi er bra som par, har det skikkelig gøy, digg sex når det først skjer. Men så ser jeg på ham, hvordan han trykker i seg mat og snop, kjenner magen hans mot meg når vi ligger i skje, og jeg føler.. Avsky.

Rist litt i vett i meg, noen, eller be meg holde kjeft. Jeg har det fint. Trygt. Morsomt. Jeg er bare overfladisk. For jeg vil ha en høy og kjekk sexgud som oser av lyst og mann. Som jeg kan stryke over den trente magen, beundre i smug, fantasere om. Som er alt det min kjæreste ikke er.

Må jeg gjøre det slutt?

Anonymous poster hash: ea909...089

[cattleya]

Kjæresten min gjennom litt over et år har fått bollemage. Han sier han skal trene, men jobber gjerne halve døgnet, så de få turene til SATS gjør ikke akkurat underverker. Han spiser mye usunt, drikker masse øl. Og bor primært i en annen by enn meg, siden han pendler.

Selv er jeg på trening tre til fire ganger i uka. Jeg holder meg slank og har det man kaller en atletisk kropp. Jeg prøver å motivere typen til å ta seg sammen, men han virker skremmende komfortabel med seg selv.

Dette går ut over både humør og sex, i alle fall for mitt vedkommende. Jeg blir frustrert over at han ikke orker å ta seg sammen. Jeg irriterer meg over at han har en trent og sunn kjæreste, mens jeg må ta til takke med en ølmage. Jeg vil mye oftere ha sex enn ham, og savner å bli begjært, tatt på, overøst av komplimenter for å være deilig.

Jeg var lenge singel før jeg traff ham. Gikk etter høye testosteronbomber som bare ville knulle hele tiden, og som stakk med en gang det ble et snev av alvor. Så møtte jeg den gode kjæresten min. Som bare er snill, glad i meg uansett. Som ville blitt verdens beste far. Men som ikke er en digg hunk med sixpack og skyhøy sexlyst.

Hvorfor kan man ikke få begge deler?? Jeg vil så gjerne være sammen med ham for vi er bra som par, har det skikkelig gøy, digg sex når det først skjer. Men så ser jeg på ham, hvordan han trykker i seg mat og snop, kjenner magen hans mot meg når vi ligger i skje, og jeg føler.. Avsky.

Rist litt i vett i meg, noen, eller be meg holde kjeft. Jeg har det fint. Trygt. Morsomt. Jeg er bare overfladisk. For jeg vil ha en høy og kjekk sexgud som oser av lyst og mann. Som jeg kan stryke over den trente magen, beundre i smug, fantasere om. Som er alt det min kjæreste ikke er.

Må jeg gjøre det slutt?

Anonymous poster hash: ea909...089

Det at dere har lite sex og at han ikke tar på deg kan jeg forstå er et problem, men man er vell ikke kjæreste med noen på grunn av kroppen. Hvordan vet du hvordan du ser ut etter noen år og barnefødsler, hvordan hadde du følt det hvis kjæresten din hadde forlatt deg da?

Jeg tenkte umiddelbart at dette er mer et problem med intimitet og kommunikasjon, enn det at han har lagt på seg litt. Man kan ikke forvente at en person skal ha samme kroppsfasong hele livet, om dette er nok til at du ikke liker han lengre så var det kanskje ikke liv laga?

[nattsvermer]

Jeg tenkte bare å minne deg om dette gresset og grønnheten på den andre siden og det der...

[FalconPunch]

.

Endret 24. februar 2018 av FalconPunch

[AnonymBruker]

Et eller annet sted tar han jo avgjørelsen om å se slik ut som han gjør. Å se bra ut for sin kjæreste er ikke lenger en prioritet for han. Han får spise all drittmaten han orker og får likevel ha sex med en trent og digg dame. Jeg skjønner deg godt.

Anonymous poster hash: 9282f...d17

[AnonymBruker]

Personlig så hadde jeg gjort det slutt. Jeg nekter å bli sammen med noen som ikke tar vare på kroppen sin. Selv er jeg som deg slank og veldig atletisk kropp. Veødig opptatt av kosthold osv. Så bare utseende hadde vært dumpegrunn for meg + manglende sexlyst hadde bare gjort valge lettere..

Anonymous poster hash: 2be8e...52f

[Nanami]

Exen ble sånn. Jeg ble ikke sammen med han på grunn av kroppen, men det var jo en del av pakka. Det å ta seg tre økter på 30 min ila en uke er ikke mye å be om, eller eventuelt å bare spise litt mindre.

Kjenner igjen det med å føle avsky med å kjenne magen når man spooner, jeg følte det samme når magen hans dunka meg i panna når jeg sugde ham. Det var forferdelig slemt å tenke sånn, men man kan ikke noe for tenningsmønsteret sitt, og jeg sa jo aldri det til han på den måten.

Du burde kanskje prøve å ta en alvorsprat med han, men ikke nødvendigvis si det sånn som du skrev det her. Prøv å legg fokus på helse og sunnhet, at du vil ha den gode mannen din lengst mulig osv.

[Wilhelmine!]

Hva er høyden og vekten hans da?

[AnonymBruker]

Enig med deg. Det spiller litt mindre rolle når man blir eldre, dvs en liten mage er godkjent når man har passert 40, selv er jeg 45 og slank og veltrent, men har et utrolig lite utvalg av veltrente menn på samme alder, som også er single og normale i skallen.

Anonymous poster hash: 708b7...df8

[ekkoet]

Jeg skjønner problemet ditt, du får ikke noen pekefinger fra meg. Men synes du skal prøve så langt som det går før du går fra ham om han ellers er mr. right.

Fins det noe du kunne motivert ham med for å få ham med deg på ting?

[Mrs.Under]

Vel...dere bor ikke sammen og du savner å bli begjært og komplimenter når dere først treffes, samt at dere har lite sex og du ikke liker kroppen hans, og avskyr at han stapper i seg usunn mat og drikker mye øl....tja..jeg vet ikke helt jeg...for slik som dette har du det etter ett år som særbo. Hvordan tror du det er etter 10 år som samboere. Du vet vel at man ikke kan endre andre, om de ikke har et ønske om å endre seg selv?

[Betasuppe]

Hvor gamle er dere?

[AnonymBruker]

Kjæresten min gjennom litt over et år har fått bollemage. Han sier han skal trene, men jobber gjerne halve døgnet, så de få turene til SATS gjør ikke akkurat underverker. Han spiser mye usunt, drikker masse øl. Og bor primært i en annen by enn meg, siden han pendler.

Selv er jeg på trening tre til fire ganger i uka. Jeg holder meg slank og har det man kaller en atletisk kropp. Jeg prøver å motivere typen til å ta seg sammen, men han virker skremmende komfortabel med seg selv.

Dette går ut over både humør og sex, i alle fall for mitt vedkommende. Jeg blir frustrert over at han ikke orker å ta seg sammen. Jeg irriterer meg over at han har en trent og sunn kjæreste, mens jeg må ta til takke med en ølmage. Jeg vil mye oftere ha sex enn ham, og savner å bli begjært, tatt på, overøst av komplimenter for å være deilig.

Jeg var lenge singel før jeg traff ham. Gikk etter høye testosteronbomber som bare ville knulle hele tiden, og som stakk med en gang det ble et snev av alvor. Så møtte jeg den gode kjæresten min. Som bare er snill, glad i meg uansett. Som ville blitt verdens beste far. Men som ikke er en digg hunk med sixpack og skyhøy sexlyst.

Hvorfor kan man ikke få begge deler?? Jeg vil så gjerne være sammen med ham for vi er bra som par, har det skikkelig gøy, digg sex når det først skjer. Men så ser jeg på ham, hvordan han trykker i seg mat og snop, kjenner magen hans mot meg når vi ligger i skje, og jeg føler.. Avsky.

Rist litt i vett i meg, noen, eller be meg holde kjeft. Jeg har det fint. Trygt. Morsomt. Jeg er bare overfladisk. For jeg vil ha en høy og kjekk sexgud som oser av lyst og mann. Som jeg kan stryke over den trente magen, beundre i smug, fantasere om. Som er alt det min kjæreste ikke er.

Må jeg gjøre det slutt?

Anonymous poster hash: ea909...089

Jeg tror ikke dette nødvendigvis trenger å handle om sixpack eller utseende... Eller det vet du best :-).

Men jeg snakker av egen erfaring, for jeg har vært i et slik forhold selv.. Og det fungerte bare ikke. Det å være sunn og frisk er såpass viktig for meg, både fysisk og mentalt.

Folk må få lov til å gjøre det de vil... men det å være sammen med noen som ikke tar vare på seg selv er skikkelig turnoff og fungerte ikke for meg i det lengre løp. Og jeg er alt annet enn overfladisk :-P.

Jeg tror dette handler mer om mismatch i verdier. Det å leve sunt er kanskje ikke så viktig for ham som det er for deg?

Kan du ikke prate med han først om at det er et stort problem for deg? Det kan jo hende at han klarer å endre livsstil.

Hvis dette ikke fungerer, så finnes det snille karer som trener og spiser sunt også. Flere av de jeg trener sammen med er snille, bra karer :-).

Anonymous poster hash: fcad0...b65

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar, folkens. Merker at det hjelper bare å ha luftet dette

Jeg er i slutten av tyveårene og han i begynnelsen av tredveårene. Han er litt høyere enn meg, ca. 180 cm, og vekt vet jeg ikke, men han er ikke superstor i kroppen, bare kulerund over magen.

Jeg har nevnt dette for ham, prøver å motivere og inspirere, men problemene er som sagt at han 1) jobber fra tidlig til sent, og 2) er i en annen by enn meg. Derfor litt vanskelig å gjøre noe sammen. Men i helgene er det i alle fall søndagstur!

Mulig jeg har brent meg litt for mye tidligere, men her er hva jeg tror om dagens menn:

Hunken med bra kropp og høy sexlyst kommer til å begjære deg, digge deg, gi deg alt du vil ha der og da. Så kommer hverdagen, barna, kiloene, og da vinner egoet hans over fornuften, og han er utro.

Godgutten med humor og sjarm er supersnill med deg, stiller ingen krav til verken kropp eller sex, liker deg som du er og sier det. Men da uteblir begjæret, gnisten, og du slår deg til ro med det trygge.

Kan man få begge deler? Det er vel bare i den erotiske litteruren..

Hilsen TS

Anonymous poster hash: ea909...089

[AnonymBruker]

Slapp av han har sikkert bare blitt gravid. Da får man sånn mage.

Anonymous poster hash: 1e84d...3c3

[Betasuppe]

Tusen takk for svar, folkens. Merker at det hjelper bare å ha luftet dette

Jeg er i slutten av tyveårene og han i begynnelsen av tredveårene. Han er litt høyere enn meg, ca. 180 cm, og vekt vet jeg ikke, men han er ikke superstor i kroppen, bare kulerund over magen.

Jeg har nevnt dette for ham, prøver å motivere og inspirere, men problemene er som sagt at han 1) jobber fra tidlig til sent, og 2) er i en annen by enn meg. Derfor litt vanskelig å gjøre noe sammen. Men i helgene er det i alle fall søndagstur!

Mulig jeg har brent meg litt for mye tidligere, men her er hva jeg tror om dagens menn:

Hunken med bra kropp og høy sexlyst kommer til å begjære deg, digge deg, gi deg alt du vil ha der og da. Så kommer hverdagen, barna, kiloene, og da vinner egoet hans over fornuften, og han er utro.

Godgutten med humor og sjarm er supersnill med deg, stiller ingen krav til verken kropp eller sex, liker deg som du er og sier det. Men da uteblir begjæret, gnisten, og du slår deg til ro med det trygge.

Kan man få begge deler? Det er vel bare i den erotiske litteruren..

Hilsen TS

Anonymous poster hash: ea909...089

Kan få begge deler. Det er jo bare å ikke la seg selv forfalle.

Å jobbe mye er ingen unnskyldning for å spise drittmat. Jobber my selv, men trening 4 ganger i uka får jeg til uansett. Det er en prioritet for meg.

Du må bare få han interessert i å trene styrke, å løpe er kjedelig. Og derfra blir han mer interessert i å forbedre kroppen.

Eller så får du ditche han, for det med å ha tenning for hverandre og like kroppen til hverandre er selve limet i forholdet. Hjelper ikke å være hyggelig hvis man ser ut som en dass.

[AnonymBruker]

Enig med deg. Det spiller litt mindre rolle når man blir eldre, dvs en liten mage er godkjent når man har passert 40, selv er jeg 45 og slank og veltrent, men har et utrolig lite utvalg av veltrente menn på samme alder, som også er single og normale i skallen. Anonymous poster hash: 708b7...df8

Helt uenig med deg. Å bli eldre, er ingen unskyldning for å la seg forfalle. Min mann og jeg er begge over 50. Vi er begge slanke. Min mann er i tillegg veltrent. Jeg hadde aldri godatt det om han begynte å legge til seg mage!

Til eldre man blir, til viktigere er det å ta vare på helsa. Og da beholder man også et godt utseende.

Anonymous poster hash: 73a13...1cf

[Edvarda]

Menn er jo ofte påvirkelige når det gjelder matvaner, de blir vel gjerne bare med på det opplegget dama har. Dermed kan det hende han ville gått over til en sunnere livsstil hvis han levde sammen med deg, og at sånn det er nå handler mer om latskap, stress, dårlig tid osv.

Men eldre vil han jo bli, og stadig mer forfallen, så selv om det reverseres noe nå vil det jo komme tilbake med årene. Er man femti så ser man vel ofte sånn ut også, eller bruker urimelig mye tid på å se noe yngre ut.

[Gjest Lille-pus]

Menn er jo ofte påvirkelige når det gjelder matvaner, de blir vel gjerne bare med på det opplegget dama har. Dermed kan det hende han ville gått over til en sunnere livsstil hvis han levde sammen med deg, og at sånn det er nå handler mer om latskap, stress, dårlig tid osv.

Men eldre vil han jo bli, og stadig mer forfallen, så selv om det reverseres noe nå vil det jo komme tilbake med årene. Er man femti så ser man vel ofte sånn ut også, eller bruker urimelig mye tid på å se noe yngre ut.

Takk ska'rru ha !

Hvordan er 'ser sånn ut' for en 50-åring by the way?

Så til TS:

Innledningsvis spør du om du "må dumpe ham".

Du må ingenting. Du velger helt selv.

Mannen jobber tidlig og sent, - tenker mye av bakgrunnen ligger der jeg.

Fordelen er jo at han ikke har en kvinne til, - på det stedet han jobber, - for da hadde han ikke lagt på seg rundt maven.... hun hadde holdt ham såpass i sving at han hadde forbrent det han inntok i matveien.

Ser dere for dere å bo på samme sted noengang?

Spør fordi du ikke kan bestemme over ham og hans liv.

Du kan spørre, men du kan ikke bestemme, - og om det nåværende tilløpet til litt mave (jeg tolker deg dithen at vi snakker om et tilløp.... ikke om en gedigen kulemave)... om det tilløpet til mave er viktigere for din tenning enn mannen som helhet.... da gjør du det du føler du må gjøre, men ikke kom og klag etterpå.

[Edvarda]

Takk ska'rru ha !

Hvordan er 'ser sånn ut' for en 50-åring by the way?

Så til TS:

Innledningsvis spør du om du "må dumpe ham".

Du må ingenting. Du velger helt selv.

Mannen jobber tidlig og sent, - tenker mye av bakgrunnen ligger der jeg.

Fordelen er jo at han ikke har en kvinne til, - på det stedet han jobber, - for da hadde han ikke lagt på seg rundt maven.... hun hadde holdt ham såpass i sving at han hadde forbrent det han inntok i matveien.

Ser dere for dere å bo på samme sted noengang?

Spør fordi du ikke kan bestemme over ham og hans liv.

Du kan spørre, men du kan ikke bestemme, - og om det nåværende tilløpet til litt mave (jeg tolker deg dithen at vi snakker om et tilløp.... ikke om en gedigen kulemave)... om det tilløpet til mave er viktigere for din tenning enn mannen som helhet.... da gjør du det du føler du må gjøre, men ikke kom og klag etterpå.

Hehe, jeg har fått med meg at du er et usedvanlig fresht eksemplar Men jeg tenkte på menn, at en vanlig femtiåring gjerne ser sånn ut også, hvis han ikke er spesielt opptatt av å motarbeide det, noe TS' kjæreste ikke later til å være. Så hvis hun plages av det nå, så går det vel ikke rette veien fremover heller (selv om hun altså skulle greie å påvirke ham litt).