AnonymBruker Skrevet 11. mars 2014 #1 Skrevet 11. mars 2014 Jeg angrer ofte på at jeg giftet meg. At jeg må leve med denne mannen resten av mitt liv. Han kan være helt fantastisk, men han klarer å legge alt over på meg. Alt er min skyld, og selvom det nok ofte er det, har han aldri innrømmet at kanskje han også er en del av problemet. Han får meg noen ganger til å føle meg så utrolig, utrolig liten. Egentlig er han en fantastisk mann, men noen dager ønsker jeg at vi aldri hadde møttes. Jeg vil ikke skille meg, men jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det. Jeg er et følelsesmemneske og overreagerer nok ofte når ting føles leit, men jeg orker ikke å føle at halvparten av alt jeg gjør er feil. At jeg alltid taper. At det alltid er jeg som må si unnskyld... Hva gjør man når skilsmisse ikke er et alternativ? Anonymous poster hash: 29449...e54
AnonymBruker Skrevet 11. mars 2014 #2 Skrevet 11. mars 2014 Skilsmisse er da alltid et alternativ. Du har bare et liv, lev det. Anonymous poster hash: dc0ce...020 3
Medusa13 Skrevet 11. mars 2014 #3 Skrevet 11. mars 2014 Enten må du finne deg i det som skjer, ellers får du bare sette hardt mot hardt å si at du ikke gidder å finne deg i det pisset lenger om at alt bare er din feil. Verden er ikke bare svart eller hvit, og det bør du fortelle ham at han må skjønne. Jeg ville heller ikke sagt unnskyld, med mindre jeg ikke var klar over at det var min feil. Jeg ville stått på mitt, sagt min mening om sagt klart i fra at jeg ikke hadde noe å be om unnskyldning for. Høres ikke helt god ut den karen der 1
AnonymBruker Skrevet 11. mars 2014 #4 Skrevet 11. mars 2014 Han er en god person, det vet jeg. Jeg tror bare at han legger veldig godt merke til mine feil, og er ganske så blind på sine egne. Jeg vet at man må svelge kameler i et forhold, men jeg føler at jeg svelger alle. Han føler jo helt sikkert det samme også. Jeg tror at vi kan snu det, og når vi er i godt humør begge to har vi det virkelig bra. Det hjelper nok ikke at jeg ser så svart på ting når alt først går dårlig heller. Jeg har sagt unnskyld så mye at det har blitt en vane, og han igjen blir irritert fordi det ikke er ektefølt lenger. Men hvor mange ganger kan man si unnskyld for ting som i mine øyne ikke er noe å unnskylde for? Anonymous poster hash: 29449...e54
Weewiwee Skrevet 11. mars 2014 #5 Skrevet 11. mars 2014 Enten må du finne deg i det som skjer, ellers får du bare sette hardt mot hardt å si at du ikke gidder å finne deg i det pisset lenger om at alt bare er din feil. Verden er ikke bare svart eller hvit, og det bør du fortelle ham at han må skjønne. Jeg ville heller ikke sagt unnskyld, med mindre jeg ikke var klar over at det var min feil. Jeg ville stått på mitt, sagt min mening om sagt klart i fra at jeg ikke hadde noe å be om unnskyldning for. Høres ikke helt god ut den karen der Hun sier selv at hun ofte har skylden, også sier du at det er hennes mann det er noe i veien med? Kanskje litt tidlig å si når du ikke vet hva som er problemet. 1
Gjest Ravna Skrevet 11. mars 2014 #6 Skrevet 11. mars 2014 (endret) . Endret 18. januar 2018 av Ravna
kubrak Skrevet 11. mars 2014 #7 Skrevet 11. mars 2014 Enten må du finne deg i det som skjer, ellers får du bare sette hardt mot hardt å si at du ikke gidder å finne deg i det pisset lenger om at alt bare er din feil. Verden er ikke bare svart eller hvit, og det bør du fortelle ham at han må skjønne. Jeg ville heller ikke sagt unnskyld, med mindre jeg ikke var klar over at det var min feil. Jeg ville stått på mitt, sagt min mening om sagt klart i fra at jeg ikke hadde noe å be om unnskyldning for. Høres ikke helt god ut den karen der basert på det lille som er beskrevet (så å si ingenting) i hovedinnlegget så kan man vel kalle dette å jump to conclusions. En sak har alltids to sider.
AnonymBruker Skrevet 11. mars 2014 #8 Skrevet 11. mars 2014 Vel du kan fortsette å leve slik, forsøke å oppdra han, eller........ Du kan ta ut skilsmisse. Fritt valg. Anonymous poster hash: d484a...d04
AnonymBruker Skrevet 11. mars 2014 #9 Skrevet 11. mars 2014 TS, hvis du skal endre mønsteret du ikke holder ut, må du rett og slett forberede deg på å ta opp kampen når beskyldningene kommer. Du må holde hodet kalt og argumentere rasjonelt mot det han sier. OG du må først og fremst forsikre deg om du skjønner hva han mener, så du ikke eksploderer eller gråter på helt feil grunnlag. Så må du selvfølgelig også være litt selvkritisk, så det ikke ender med at du skylder på ham for alt som går feil. Da er dere jo like langt. Samarbeid og kommunikasjon må være målet. Anonymous poster hash: 5a829...61b
Marie90 Skrevet 11. mars 2014 #10 Skrevet 11. mars 2014 (endret) Finn en samlivsterapeut som vet hva han/hun driver med. Du sier du ofte overreagerer - han er ikke flink nok med kvinner til aa vite hvordan han skal takle det, og dytter heller alle krangler over paa deg fremfor aa takle problemet. Jeg antar at dere begge er ganske laast i egne monstre og ikke klarer aa se det fra partnerens perspektiv. Du er irrasjonell og skaper alle krangler i hans oyne og du klarer ikke holde beina paa jorden. Han klarer ikke se hva dine utbrudd kommer av og tror ikke han har gjort noe galt. Det er begges feil, men dere maa begge lose det. Det er helt naturlig at menn og kvinner er forskjellige, dere maa bare klare aa forstaa hverandre. Endret 11. mars 2014 av Marie90
Tanuki Skrevet 11. mars 2014 #11 Skrevet 11. mars 2014 Tror det er helt normalt at en noen ganger maa svelge stoltheten og si unnskyld selv om en ikke mener det, men det er jo ikke slik det skal vaere hele tiden. Hva med par terapi eller noe? kanskje dere begge kunne ha godt av a snakke med en ekspert:)
Medusa13 Skrevet 11. mars 2014 #12 Skrevet 11. mars 2014 basert på det lille som er beskrevet (så å si ingenting) i hovedinnlegget så kan man vel kalle dette å jump to conclusions. En sak har alltids to sider. Det er jo nettopp det jeg sier jo. At ingenting er svart eller hvitt. Selvfølgelig må man sette hardt mot hardt hvis det er slik som hun skriver at mannen legger skylden på henne for alt. Fortsetter hun å godta dette, så vil det bare bli værre og værre. Hun ba om et alternativ til skilsmisse, og dette var mitt råd
Medusa13 Skrevet 11. mars 2014 #13 Skrevet 11. mars 2014 Hun sier selv at hun ofte har skylden, også sier du at det er hennes mann det er noe i veien med? Kanskje litt tidlig å si når du ikke vet hva som er problemet. Hun sier at mannen legger "alt" over på henne. Jeg svarte at en sak ikke bare er svart eller hvit, men så klart hun må sette hardt mot hardt i tilfeller hvor hun ikke har skylden. Gjør hun ikke det er det lett å bli et offer.
Gjest Blomsterert Skrevet 12. mars 2014 #14 Skrevet 12. mars 2014 Det er en del av livet. Håper mannen din får en oppvekker da!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå