AnonymBruker Skrevet 11. mars 2014 #1 Skrevet 11. mars 2014 Vi er i midten av 30-årene og har vært samboere i 2 år. De siste ukene har jeg blitt veldig nervøs for at han skal dumpe meg. Grunnen til dette: han virker mer fjern når vi prater sammen, sier ikke at han elsker meg lenger (bekrefter kun på forespørsel...), vil ikke planlegge fremtiden sammen (er i hvertfall veldig vinglete ift hva han vil med oss), tar ikke initiativ til å ringe meg eller sende mld når vi er fra hverandre. Han reiser frivillig bort en helg selv om vi har vært mye fra hverandre i det siste. På den andre siden er sexlysten hans på topp, han sier han vil være sammen med meg, vi har en del krangler om progresjonen i forholdet (jeg synes det går tregt...), men vi er stort sett enige om "alt" annet... Har spurt han direkte om han vil ut av forholdet, men han sier nei. Likevel har jeg en uggen magefølelse nå. Tror ikke han er utro, men vil ikke være naiv heller. Hva tror dere? Jeg er så redd, klarer verken sove, spise eller tenke på annet for tiden.. Anonymous poster hash: c9bff...cf9
AnonymBruker Skrevet 11. mars 2014 #2 Skrevet 11. mars 2014 Midtlivskrise?. eller kan være noe psykologisk som har dukket opp, noe han tenker på som han holder for seg selv, og dermed blir fjern. Anonymous poster hash: aa784...64f
Euphemia Skrevet 12. mars 2014 #3 Skrevet 12. mars 2014 Kanskje han planlegger å fri og vil at du ikke skal mistenke noe
AnonymBruker Skrevet 12. mars 2014 #4 Skrevet 12. mars 2014 Du beskriver hvordan min kjæreste var, før han plutselig dumpet meg. Vi bodde ikke sammen, men jeg kasta bort fire måneder på han. Den ene dagen var "alt så bra". Den neste dumpa han meg. Kanskje ikke beroligende dette, men noen menn er kyniske og egoistiske og tenker ikke lenger. Går ikke forholdet fremover men går i stå, er det kanskje like greit å ikke kaste bort mer tid og følelser... Anonymous poster hash: 50967...b8b
AnonymBruker Skrevet 12. mars 2014 #5 Skrevet 12. mars 2014 min ex var også slik etter 5 år. ente opp med at jeg flytta ut. orka ikke være i et forhold der jeg følte han ikke brydde seg. det åpna øya hans tror jeg for han vil ha meg tilbake. men jeg er gått videre så a little 2 late! Anonymous poster hash: 4c561...e26
AnonymBruker Skrevet 12. mars 2014 #6 Skrevet 12. mars 2014 TS her. Vet ikke hva jeg skal tro - han velger meg ofte bort (feks. drar han på guttetur til fjells selv om vi har vært borte fra hverandre lenge og jeg endelig kommer hjem) og vil som sagt ikke snakke om barn, ekteskap etc. Jeg vet at han liker meg som person og synes jeg er kjekk å være sammen med - men han sier (ekstremt) sjelden at han elsker meg. Uff, kanskje jeg burde innse fakta og komme meg ut av forholdet - men det er ikke lett når jeg elsker han og savner ham så sykt - selv om vi er sammen.. Og vi har det så bra når vi er sammen - når jeg ikke tenker på dette, vel å merke. Føler det er en ond sirkel - jo mer jeg føler han glir bort, jo mer pusher jeg - og jo fjernere blir ham... Noen tips for å hanke ham inn igjen? Jeg er desperat... Anonymous poster hash: c9bff...cf9
AnonymBruker Skrevet 12. mars 2014 #7 Skrevet 12. mars 2014 Kanskje lene deg litt tilbake, i stedetfor å bli needy.... Det er ikke lett, men kanskje det kan få han til å våkne. Grusom følelese å gå med... I mitt forhold gikk vi nok begge med følelsen av at det var feil, men ingen klarte å bryte ut.... Og når den ene endelig klarte det var det kjempetøft- selvom det var jeg som sa ordene..... Håper det ordner seg, klem Anonymous poster hash: 709d1...82f
zingeling Skrevet 13. mars 2014 #8 Skrevet 13. mars 2014 TS her. Vet ikke hva jeg skal tro - han velger meg ofte bort (feks. drar han på guttetur til fjells selv om vi har vært borte fra hverandre lenge og jeg endelig kommer hjem) og vil som sagt ikke snakke om barn, ekteskap etc. Jeg vet at han liker meg som person og synes jeg er kjekk å være sammen med - men han sier (ekstremt) sjelden at han elsker meg. Uff, kanskje jeg burde innse fakta og komme meg ut av forholdet - men det er ikke lett når jeg elsker han og savner ham så sykt - selv om vi er sammen.. Og vi har det så bra når vi er sammen - når jeg ikke tenker på dette, vel å merke. Føler det er en ond sirkel - jo mer jeg føler han glir bort, jo mer pusher jeg - og jo fjernere blir ham... Noen tips for å hanke ham inn igjen? Jeg er desperat... Anonymous poster hash: c9bff...cf9 det er bedre med ensom ensomhet,enn ensomhet når man er to......
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå