Har hun spiseforstyrrelser?

[AnonymBruker]

Jeg begynner å bekymre meg for venninna mi. Vi har nylig flyttet sammen i en liten leilighet, og jeg har blitt mer og mer sjokkert over spisevanene hennes. Fulgte med i dag (diskré vel og merke) og hun spiste dette på hele denne dagen: en liten omelett til frokost, noen få bær til lunsj, litt laks til middag og en grov tacolompe med avokado til kvelds. Dette syntes jeg da virker sykelig lite, selv spiser jeg rundt 2000 kalorier hver dag (minst!)

Det jeg lurer på er om jeg burde bekymre meg? Er det en sjanse for at hun har en spiseforstyrrelse? Jeg burde kanskje ikke bry meg så mye om hva hun spiser og hennes vaner, men jeg klarer virkelig ikke å slutte å tenke på det. Det må da være for lite, eller? Kan være hende det er jeg som er litt for dramatisk... Hva syns dere?

Anonymous poster hash: 27d99...96a

[AnonymBruker]

Det er nok bare en måte å finne ut av det på,og det er å spørre vedkommende det gjelder.

Anonymous poster hash: 3dc52...0e1

[AnonymBruker]

Her i huset går det som regel i yoghurt/frokostblanding til frokost, etter det har jeg lunsj, gjerne fem-fire brødskiver (helst grove) Til middag går det i litt kjøtt, da gjerne en hundre gram tilsammen med grønnsaker, poteter. Om det er mye, vet ikke jeg, men om vennina di spiser variert trenger hun ikke lide av spiseforstyrrelse.

Anonymous poster hash: edce8...1e5

[Weewiwee]

Kjære vene. Er hun syltynn? Synes ikke du skal blande deg oppi hva andre spiser med mindre du ser at de sliter psykisk eller har mistet mye vekt på kort tid. Hva vet egentlig du om hva hun spiser til vanlig? Får du med deg ALT hun spiser?

[AnonymBruker]

La meg gjette. Du er den feita venninna som er sjalu på den slanke venninna og skal ha det til at hun er syk og du er "sunn". Noe så kvalmt. Så ingenting i veien med det kostholdet der. Mest sannsynlig spiser hun andre småting når du ikke ser på.

Anonymous poster hash: 33f0d...2e7

[AnonymBruker]

Nå har det blitt stengt haugevis av tråder om spiseforstyrrelser de siste dagene. Hva er det folk ikke forstår? Det er ikke lov å diskutere spiseforstyrrelser her på Kvinneguiden.

Anonymous poster hash: 0ee6a...193

[pantora]

Nå er det jo ikke sikkert du fikk med deg hver eneste ting hun spiste den dagen, jeg regner med du ikke fotfulgte henne. Men om du er bekymret, så ta det opp med henne. Det er bedre enn å "spionere" på henne, uansett hvor diskrê du mener du er.

[AnonymBruker]

Ts her. Voldsomt så mye negative tilbakemeldinger fordi man spør et spørsmål om man burde være bekymret? Hmm.

Nei, dessverre- der gjettet du feil annonyme bruker Jeg er en normalvektig jente, som både spiser masse sunn mat og trener. Jeg er ikke sjalu på henne, slutt å vri på alt. Det jeg lurer på er om jeg var bekymret. Imponerende hvordan du kan finne på en egen historie ut i fra det om at jeg er "den feite vennina"- noe jeg ikke er, og noe det ikke hadde vært noe galt i å være. Jeg ee bekymret for vennina mi, og bryr meg - er det så kvalmende?

Jeg er med henne flere hele dager i løpet av uken fordi vi studerer på samme universitet, og bor sammen med henne, så ja- et ganske så godt innblikk har jeg i det hun spiser.

Men uansett; Ja, hun har blitt tynnere i det siste. Og da snakker jeg om den siste må eden. Hun har gått fra å være normalvektig, til undervektig, og ansiktet hennes er tynnere enn før. Hun har utrolig lite energi, har store poser under øynene, og har kratige humørsvingninger. Hun blir irritabel så fort jeg snakker om mat, så skjønner at det ikke er noe jeg burde ta opp dersom jeg vil ha en god samtale.

Anonymous poster hash: 27d99...96a

[AnonymBruker]

Litt mye skrivefeil fra posten, skrev det i litt full fart

Anonymous poster hash: 27d99...96a

[AnonymBruker]

få henne til og snakke med noen om det ? eller så kan det bare være en liten periode pga studiene eller no

Anonymous poster hash: c87a6...125

[Gamerfrue]

Noen har andre spisevaner enn andre - og jeg kan til tider spise veldig lite i løpet av en dag fordi jeg noen ganger rett og slett glemmer å spise! Jeg er normalvektig, men jeg kunne sikkert ha spist et slikt måltid som du beskriver på enkelte dager.

Derimot ser jeg at du her på slutten sier at du merker at hun har blitt tynnere, at hun ikke vil snakke om mat, og særlig energimengden du beskriver synes jeg er urovekkende!
Jeg ville forsøkt å ta en prat med henne om det, og kanskje rett og slett vinklet det mot at hun ikke har så mye energi som hun burde for tiden, og at hun nok trenger mer næring?

Du er en god venninne som bryr deg, synes jeg.

[AnonymBruker]

TS, jeg synes du skal følge litt ekstra fremover, og hvis hun spiser som en fugl og går ned i vekt er det ikke ufint å spørre henne om alt er ok, eller om det er noe som plager henne. Du behøver ikke kommentere maten, det holder å si at du ser hun er blitt tynnere. Hvis du avslører at du følger med på hva hun spiser, kan hun føle seg veldig invadert. Er hun spiseforstyrret er "invadering" noe av det verste du kan gjøre.

Anonymous poster hash: 83f07...e9d

[Butter]

Jeg er enig med noen av de siste som har svart her. Følg litt med. Fortsetter hun å gå ned i vekt? Spiser hun lite hver dag? dere bor sammen; forsøker hun å unngå felles måltider? Er hun veldig opptatt av trening? Dersom hun faktisk har en spiseforstyrrelse trenger hun hjelp. Jeg er enig i at du ikke skal invadere, men samtidig trenger hun hjelp. Hvor mye/åssen hjelp avhenger av hvor alvorlig spiseforstyrrelsen er. På det du forteller høres det kanskje ut som om hun er i ferd med å utvikle spiseforstyrrelser, ig da vil jo det beste være å få stanset utviklingen før det for alvor er blitt en forstyrrelse.

[AnonymBruker]

Jeg synes du er en god venninne som bryr deg. Har selv en med alvorlige spiserforstyrrelser i familien og det er utrolig vondt å se på. Det er et ikke-tema, og vi alle vet hva som foregår, selvom hun lever tilsynelatende normalt når hun er sammen med andre. Hun er voksen, så det er vanskelig å gjøre noe, men det er utrolig vanskelig å se på andre som lever på en gigantisk livsløgn, som ikke klarer å skjule spor etter overspising og oppkast og som har et sykt forhold til trening. Spiseforstyrrelsen ødelegger livet hennes, hun flykter alltid fra livet (jobber, nye bosteder osv), men ingenting kan gjøres fordi hun ikke tar tak i det som virkelig er problemet - nemlig spiseforstyrrelsen.

Og til opplysning; jeg er ikke overvektig selv og misunnelig slik en antydet at ts var, jeg er trent og slank.

Anonymous poster hash: 1c35b...572

[AnonymBruker]

Noen spiser jo bare mindre enn andre, jeg også spiser lite, og jeg har ikke spiseforstyrrelser

Er vel en vanesak, en skummel uvane, og vanskelig å begynne å spise mer når du er vant med å spise lite!

Anonymous poster hash: 65b3f...195