Er redd for å bli singel

[ungjenten]

Jeg er i et veldig dårlig og vanskelig forhold. Det er ikke noe tillit, jeg er avhengig av han og ja det er ikke et sunt forhold.

Men jeg klarer ikke å slå opp fordi jeg er redd for å bli singel og ensom. Det bli så skummelt å begynne å få meg nye venner, snakke med gutter igjen og alt. Jeg er 18 år og har vært sammen med kjæresten min i 4 år, så jeg er ikke noe flink på dette med flørting og nå er det så mye nytt og. Jeg har hverken instagram, snapchat eller twitter fordi jeg ikke får lov til det av kjæresten min. Jeg bruker heller aldri å snakke med gutter på facebook så ja. Hva gjør man som singel?

Og hvordan er det å være singel? Trenger råd :-)

[Gjest Svampebob1]

Jeg er i et veldig dårlig og vanskelig forhold. Det er ikke noe tillit, jeg er avhengig av han og ja det er ikke et sunt forhold.

Men jeg klarer ikke å slå opp fordi jeg er redd for å bli singel og ensom. Det bli så skummelt å begynne å få meg nye venner, snakke med gutter igjen og alt. Jeg er 18 år og har vært sammen med kjæresten min i 4 år, så jeg er ikke noe flink på dette med flørting og nå er det så mye nytt og. Jeg har hverken instagram, snapchat eller twitter fordi jeg ikke får lov til det av kjæresten min. Jeg bruker heller aldri å snakke med gutter på facebook så ja. Hva gjør man som singel?

Og hvordan er det å være singel? Trenger råd :-)

Men hvordan skal ting bli bedre hvis du ikke tør å ta skrittet videre? :-P

Det at man er singel og alene er jo kun midlertidig... :-)

[AnonymBruker]

Hjelp!! Du får ikke lov til å ha instagram eller twitter? Det er bra du ser selv at du er i et usunt forhold. Det er skummelt å skulle gjøre store livsendringer, men tro meg, du kommer til å få det så mye bedre uten han. Det kommer til å bli kjempedeilig for deg å snakke med andre gutter igjen, å få postiv oppmerksomhet, å føle deg likt og sett og fri. Men viktigst av alt, det kommer til å være sunt for deg å IKKE ha en slik person i livet ditt. Du kommer til å vokse utrolig mye på å gjøre det slutt med han, og bli til en sterkere, gladere person enn du er i dag. Det LOVER jeg deg.

Anonymous poster hash: ec0a3...f83

[Gjest Svampebob1]

Og når man er så ung, så er det som regel ikke så vanskelig å finne seg noen igjen heller. Det er verre når håret faller av på hodet og vokser ut på kroppen i stedet :-P

[ungjenten]

Også er jeg så redd for at ingen gutter kommer til å snakke med meg. Jeg var veldig populær før jeg fikk meg kjæreste, men nå er jeg redd for at ingen vet hvem jeg er engang fordi jeg bare er med han..
Hvordan kommer man i snakk med gutter? Jeg tør ikke å starte samtaler heller, vet ikke hva jeg kan skrive, før var jo det sånn hei, skjer?, osv. Men nå tror jeg det er litt teit?
Blir også veldig vanskelig å gjøre det slutt.. :/

[AnonymBruker]

Du har et treffende nick, ung er du, det er sikkert og visst.

Anonymous poster hash: 4a075...0de

[Gjest Gjest]

Jeg er i et veldig dårlig og vanskelig forhold. Det er ikke noe tillit, jeg er avhengig av han og ja det er ikke et sunt forhold.

Men jeg klarer ikke å slå opp fordi jeg er redd for å bli singel og ensom. Det bli så skummelt å begynne å få meg nye venner, snakke med gutter igjen og alt. Jeg er 18 år og har vært sammen med kjæresten min i 4 år, så jeg er ikke noe flink på dette med flørting og nå er det så mye nytt og. Jeg har hverken instagram, snapchat eller twitter fordi jeg ikke får lov til det av kjæresten min. Jeg bruker heller aldri å snakke med gutter på facebook så ja. Hva gjør man som singel?

Og hvordan er det å være singel? Trenger råd :-)

Men hvis du har vært opptatt siden du knapt hadde kommet i puberteten så bør du prøve ut noen år som singel, for slik som du er nu så er du alt for uselvstendig.

[ungjenten]

Ja jeg burde nok det. Men jeg er så pysete. Liker å ha det trygt og godt, og nå om jeg gjør det slutt blir alt forandret og jeg blir veldig ensom og alene.

[Gjest Svampebob1]

Også er jeg så redd for at ingen gutter kommer til å snakke med meg. Jeg var veldig populær før jeg fikk meg kjæreste, men nå er jeg redd for at ingen vet hvem jeg er engang fordi jeg bare er med han..

Hvordan kommer man i snakk med gutter? Jeg tør ikke å starte samtaler heller, vet ikke hva jeg kan skrive, før var jo det sånn hei, skjer?, osv. Men nå tror jeg det er litt teit?

Blir også veldig vanskelig å gjøre det slutt.. :/

Sånn "hei, skjer?" blir aldri teit... Enkleste måten å starte en samtale på er å gjøre det så lett som mulig. Vær glad og positiv :-).

Jeg har selv vært i et destruktivt forhold og jeg vet hva det gjør med deg. Jeg hjalp nylig en bekjent av meg å komme ut av et destruktivt forhold også. Hun hadde det akkurat slik som du skriver nå. Bekymret seg for både det ene og det andre og syntes veldig dårlig om seg selv. Var redd for hva som ville skje hvis hun avsluttet forholdet og at gutter ikke kom til å like henne.

Så fort hun kom ut av dette forholdet, så blomstret hun siden hun ikke hadde typen som holdt henne nede lenger. Etter det gikk det mer eller mindre av seg selv.

Jeg synes ikke du skal være redd for å prøve. Sjansen for at det går bra er mye mye høyere enn at det skal gå dårlig :-).

[AnonymBruker]

Kom deg ut av forholdet. Du er ennå ung Husker selv når jeg var 18 og slo opp med min daværende kjæreste gjennom 3 år. Det var hardt der og da, men det tok ikke langt tid før jeg kunne nyte friheten; dra ut med venner, få meg nye venner, ikke måtte forholde meg til noen men bare gjøre som jeg ville. Jeg vokste utrolig mye på den tiden, og er sjeleglad for at jeg klarte å ta det steget og komme meg videre.

Det med at "ingen gutter kommer til å snakke med deg" er det siste du skal bry deg om! Du trenger jo ikke å finne deg en ny en med det samme, ta litt tid for deg selv og bare nyt det! Når du har "funnet deg selv" og er mer selvsikker (noe det ikke høres ut som du er nå) kommer nok gutta løpende

Anonymous poster hash: 690d5...b71

[Gjest Svampebob1]

Ja jeg burde nok det. Men jeg er så pysete. Liker å ha det trygt og godt, og nå om jeg gjør det slutt blir alt forandret og jeg blir veldig ensom og alene.

Føler du at det du har nå er trygt og godt da? :-P

[ungjenten]

Føler du at det du har nå er trygt og godt da? :-P

Nei egentlig ikke, jeg stresser hele tiden. Og må slette meldinger med venninner og sånn som ikke er litt gale på facebook og mobilen fordi jeg ikke orker at kjæresten min skal bli sur.

Men samtidig så er det trygt fordi jeg har han hele tiden der, jeg slipper å være alene..Og det værste jeg vet er å være alene jeg kjeder meg sånn da.

[sjonkelrolf]

Er dette et troll?

[Inwe]

Jeg var også livredd for å bli singel. Var i et forhold i over et år etter at jeg hadde mistet alt av følelser bare for å ikke være singel. Det er verken rettferdig for meg eller han. Tok til slutt skrittet og sjeleglad for at jeg gjorde det. Ja, det er en tilvenningsfase som antagelig ikke er sykt morsom, men når du kommer deg forbi den blir alt mye bedre. Jeg er mer lykkelig, har mer tid til meg selv, venner og familie. Har også fått vite fra venner at jeg har "blitt mer meg selv" igjen.

Konklusjonen min er iallefall at det er MYE bedre å være singel enn å være i et forhold man ikke vil være i.

Må legge til at jeg også hater å være alene. Og jeg er mer alene nå enn hva jeg egentlig foretrekker (bor alene), men det er fortsatt bedre enn hvordan jeg hadde det. Du får også mye mer tid til venner, utnytt deg av det.

Endret 11. mars 2014 av Inwe

[Gjest Svampebob1]

Nei egentlig ikke, jeg stresser hele tiden. Og må slette meldinger med venninner og sånn som ikke er litt gale på facebook og mobilen fordi jeg ikke orker at kjæresten min skal bli sur.

Men samtidig så er det trygt fordi jeg har han hele tiden der, jeg slipper å være alene..Og det værste jeg vet er å være alene jeg kjeder meg sånn da.

Jeg var og redd for å være alene før jeg ble singel. Nå har jeg vært alene i 3 år. Det er mye vanesak egentlig. Veldig viktig å ha noen å prate med og at man finner på ting. Du har vel sikkert noen gode venninner? Hvis noen av de er single, så har dere noe til felles og kan finne på noe sammen :-).

Husk at når du er singel, så trenger du ikke å ta hensyn til noen kjæreste. Du står i såfall fritt til å gjøre akkurat hva du vil :-).

[ungjenten]

Er dette et troll?

Hvorfor spør du om det?

[ungjenten]

Jeg var og redd for å være alene før jeg ble singel. Nå har jeg vært alene i 3 år. Det er mye vanesak egentlig. Veldig viktig å ha noen å prate med og at man finner på ting. Du har vel sikkert noen gode venninner? Hvis noen av de er single, så har dere noe til felles og kan finne på noe sammen :-).

Husk at når du er singel, så trenger du ikke å ta hensyn til noen kjæreste. Du står i såfall fritt til å gjøre akkurat hva du vil :-).

Dessverre var jeg så dum at jeg ditchet alle vennene mine og bare var med kjæresten, så nå sitter jeg igjen med null venner. Kjæresten min er egentlig alt jeg har. Snakker litt med de i klassen men det er kun på skolen.

[ungjenten]

Jeg var også livredd for å bli singel. Var i et forhold i over et år etter at jeg hadde mistet alt av følelser bare for å ikke være singel. Det er verken rettferdig for meg eller han. Tok til slutt skrittet og sjeleglad for at jeg gjorde det. Ja, det er en tilvenningsfase som antagelig ikke er sykt morsom, men når du kommer deg forbi den blir alt mye bedre. Jeg er mer lykkelig, har mer tid til meg selv, venner og familie. Har også fått vite fra venner at jeg har "blitt mer meg selv" igjen.

Konklusjonen min er iallefall at det er MYE bedre å være singel enn å være i et forhold man ikke vil være i.

Må legge til at jeg også hater å være alene. Og jeg er mer alene nå enn hva jeg egentlig foretrekker (bor alene), men det er fortsatt bedre enn hvordan jeg hadde det. Du får også mye mer tid til venner, utnytt deg av det.

Hvordan gjorde du det slutt og hvordan kom du deg over han da?

Jeg og føler at jeg ikke er meg selv lenger, jeg var mye gladere før og hadde mer energi..

Takk for at dere tar dere tid til å svare meg, betyr mye

[sjonkelrolf]

Hvorfor spør du om det?

Fordi denne historien virker litt for oppkonstruert til å være sann.

[Gjest Svampebob1]

Dessverre var jeg så dum at jeg ditchet alle vennene mine og bare var med kjæresten, så nå sitter jeg igjen med null venner. Kjæresten min er egentlig alt jeg har. Snakker litt med de i klassen men det er kun på skolen.

Det er vel noe av det samme som skjedde meg også. Livet mitt handlet stort sett om familien min og hennes + jobb. Så da jeg ble singel måtte jeg ut og utvide vennekretsen min igjen.

De vennene som jeg har havnet tilbake på er de gode gamle vennene, til tross for at omgangskretsen min er mange ganger større nå.

Så kanskje du skal prøve å få litt kontakt med de gamle vennene dine igjen? Prøv å se hva som føles mest naturlig og så må du ikke bekymre deg så fælt. Det gjør det bare vanskeligere :-P