Er så skuffet over meg selv.. Skulle aldri ha pratet med han

[AnonymBruker]

Skal prøve å gjøre denne teksten så kort som mulig.

Jeg har en eks som jeg var veldig glad i, til tross for at han behandlet meg som en dritt på alle mulige måter(orker ikke gå inn i detaljer, men han har gjort det meste som er no-no i et forhold).

Jeg er også en jente som er veldig dumsnill og finner meg i alt for mye. Jeg våger ikke si nei, og lar folk overkjøre meg - også i forhold.

For ca 1 år siden, lenge etter at det ble slutt mellom oss bestemte jeg meg for å bryte kontakten helt med denne fyren. Årsaken til det var at han behandlet meg respektløst. Han visste hva slags knapper han skulle trykke på for å få meg bekymret for han f.eks. Han kunne si ting som at han var lagt inn på psykiatrisk og når jeg da spurte han om det var noe jeg kunne gjøre for han så svarte han "jeg er jævlig kåt, kan du gjøre noe med det?".

Etter flere sånne episoder, hvor det ble mer og mer åpenbart at han bare brukte meg fikk jeg nok og sa at jeg ikke ønsket mer kontakt med han. Jeg ba han slette nummeret mitt og aldri noensinne ta kontakt. Det var helt greit for han, jeg betydde ingenting for han uansett, skrev han til meg.

Månedene gikk og jeg var faktisk veldig stolt over meg selv at jeg endelig hadde greid å sette en endelig strek over alt dette og at jeg kunne komme meg videre i livet, dessuten var det deilig å ha sagt ifra til han på en så kontant og direkte måte som jeg gjorde etter at jeg i årevis hadde vært den passive lille nikkedukka hans som fant meg i det meste. Jeg hørte aldri fra han og det føltes faktisk godt samtidig som det var rart mtp. hvor glad jeg hadde vært i han.

Så til poenget. For noen uker siden var jeg og shoppet på et kjøpesenter, og selvfølgelig møter jeg på han. Han kom så brått på at jeg ble helt sjokkert og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Han vinket til meg, kom bort og ga meg en klem. Jeg fikk angst, hva gjør jeg nå tenkte jeg. Og selvfølgelig bare smilte jeg og spurte han hvordan det gikk, hvor han bodde og jobbet hen nå. Han var hyggelig tilbake og det var bare helt merkelig. Det var den falskeste samtalen jeg har hatt i hele mitt liv, og det var som vi var perlevenner og ingenting vondt hadde skjedd mellom oss noensinne.

Jeg skulle ønske jeg bare kunne ha sagt hei og gått forbi han når jeg så han. Istedet måtte DUMME MEG stå der og pusesnakke med han:( Føles som han nå tror at alt er bra og at han ikke har gjort noe galt. Jeg har ikke snakket med han siden og han har heller ikke tatt kontakt men jeg er veldig deprimert nå pga dette. Sint på meg selv rett og slett.....

Anonymous poster hash: 91585...0f7

[kareen]

Hvorfor spiller det noen rolle om du sa hei til han? Det forandrer jo ingen ting, du er fortsatt ferdig med han. Ikke la han ha sånn makt over deg.

[Marie90]

Det er bedre slik. Ved å åpenbart ignorere ham eller kjefte så understreker du bare at du fortsatt er såret - lenge, lenge etterpå. Og han boer ikke ha slik makt over deg. Ved å delta i en helt normal samtale signaliserer du at du er kommet deg videre.

Sett en strek over det. Han vet hvordan han har oppfort seg, dere er ferdige.

Endret 11. mars 2014 av Marie90

[AnonymBruker]

Det er bedre slik. Ved å åpenbart ignorere ham eller kjefte så understreker du bare at du fortsatt er såret - lenge, lenge etterpå. Og han boer ikke ha slik makt over deg. Ved å delta i en helt normal samtale signaliserer du at du er kommet deg videre.

Sett en strek over det. Han vet hvordan han har oppfort seg, dere er ferdige.

Tusen takk, var det jeg trengte å høre<3 Føler meg bedre nå

Anonymous poster hash: 91585...0f7