Jeg trenger et spark bak.... Hvordan? Depresjon osv.

[AnonymBruker]

Jeg sliter med ganske kraftig depresjon, går i behandling for dette og er medisinert. Jeg har mine nedturer, og har den siste uken vært kraftig deprimert. I dag for eksempel skulle jeg trene, alt gikk strålende helt til jeg var ferdig på skolen. Gikk rett hjem og la meg, tenkte at nei, treningen gir ikke resultater uansett siden jeg ikke trener på studio (trener hjemme, med begrenset tilgang til ekstra vekter ved styrketrening osv, trener ikke på studio pga depresjon + enorm prestasjonsangst) og jeg er feit og stygg uansett. Sånn tenker jeg. Og det er det eneste som hindrer meg. Aldri at jeg er for trøtt, for sliten, gidder ikke osv.

Jeg har trent litt av og på siden nyåret, og kjæresten sier iallefall at han merker resultater. Jeg har trent ca. 3-4 dager i uken, trent for det meste kondis og en del styrke. Nettopp begynt med ekstra vekt for eksempel i knebøy osv da kroppsvekt ble for lett. Jeg ser ærlig talt ikke resultater selv, og er derfor blitt veldig demotivert. MEN, så har jeg et ufattelig kritisk syn til meg selv. For ett år siden gikk jeg ned 20 kg (spiste lite og bevegde meg aldri), og jeg så IKKE at jeg var blitt slankere, mens alle bemerket at jeg har blitt såååå tynn og om jeg ikke spiser osv.. Og jeg så meg i speilet og så fortsatt den samme. :/ Jeg husker ikke at jeg var tynn engang.

I skrivende stund er jeg 170 cm høy og veier rundt 75 kg. Jeg vil ned til 65 kg i første omgang, og det er jo "bare" 10 kg. Problemet er at jeg er IKKE motivert, sitter å gomler påskeegg i skrivende stund. Jeg sliter også med matlyst, jeg spiser ganske lite i løpet av en dag. Et eple til frokost, to knekkebrød med pålegg til lunsj, middag. Og så fråtser jeg så klart i godteri siden jeg spiser for lite. Sliter med å bli sulten, og tyr ALLTID til godteri osv når jeg er lei meg, noe jeg ofte er. Er liksom trøsten min. Fungerer en liten stund, men så blir jeg jo deppa igjen.

Jeg føler at jeg ikke kan få drømmekroppen ved å bare trene hjemme. Jeg trener 30 min, og som oftest er det kombinert styrke og kardio. Svetter som en gris, får noen ganger gangsperre fra helvete og føler virkelig at jeg har ytet mye gjennom økten. Men føler som sagt at det ikke er nok, selv om jeg er SINNSSYKT sliten. Drømmekroppen er stram. Jeg har jo et ønske om å bli slank - men jeg har litt former og har litt lyst å beholde dem. Vil liksom ha stor rumpe, stramme lår osv. Lårene mine er ganske store, så vil heller fokusere på å få de stramme da jeg syns litt fyldige lår er fint. Også vil jeg ha sterke armer OG slanke armer...

Jeg presser meg forresten UTROLIG mye i løpet av de 30 minuttene. Jeg presser meg til jeg ikke greier å utføre øvelsene lenger, altså om jeg begynner å skjelve, har melkesyre osv. Da går det jo ikke. Tar en liten pause, og om det fortsatt ikke går, sier jeg meg ferdig. Jeg yter ALT jeg har når jeg trener.

Setter pris på litt motiverende ord og råd.

Anonymous poster hash: 1f7a1...15b

[AnonymBruker]

Du har jo fått resultater i form av økt vekt på knebøy og sikkert de andre øvelsene du tar.

Å se resultater selv er ikke lett. Jeg bruker å måle det på klærne mine. De sitter løsere og finere etterhvert som jeg kommer i bedre form.

Kanskje kan du også tenke at du ikke er helt frisk så da må du ta medisinen din som er trening. Jeg er hvertfall overbevist om at trening hjelper mot depresjon.

Lykke til!

Anonymous poster hash: ec846...27c

[Missi89]

Hei TS. Er i samme situasjon som deg. Dagsformen avgjør alt for om jeg kommer meg på trening eller ikke. Jeg prøver også som dg å trene hjemme. Da løper jeg på mølle. Det er kjipt å være langt nede i depresjonen og medisinert. Jeg prøver og prøver og ser heller ikke noen resultater. Har tvert imot lagt på meg de siste ukene, men det er som du sier. Godteri er den store synden. Jeg sliter med kosthold når jeg virkelig hater livet mitt og da blir godteri en trøst. Jeg føler virkelig med deg og vet hvor forferdlig det er.

Er du til samtaleterapi eller er du bare medisinert?

[Missi89]

Forresten send meg gjerne en PM hvis du vil prate mer om ting. =)

[Wiggins]

Du har totalt feil fokus på kropp, trening og det meste.

Utholdenhetstrening er et utmerket middel mot depresjoner, men da må du trene utholdenhet, ikke intervaller på 30 minutter. Å presse seg selv i kjelleren hver gang er ikke veien å gå hvis du skal få framgang.

Jeg er på vei til senga nå, skriver litt mer i morra, jeg ville bare si deg dette som en start.

[Wiggins]

Hei igjen!
Nå skal du få et litt mer fyldig svar enn jeg ga i går kveld.

For det første har du usunne tanker rundt mat, kropp og vekt. Du ligger så vidt over det som regnes som normal BMI, så det er ingen grunn til å male fanden på veggen. Det er viktig å huske på at vi har alle forskjellige kropper. Ikke alle kan se sånn eller slik ut, men det er ikke noe galt med kroppen din av den grunn. Selv er jeg ganske tungt bygd, hvis jeg hadde vært litt lettere bygd og ellers hatt samme sammensetning av raske og langsomme muskelfibre kunne jeg kjempet om seieren i sykkelritt langt oftere enn jeg gjør, men sånn er jeg bygd, og det er det ikke noe å gjøre med.

Du gir jo mer eller mindre svaret selv. Du har liten matlyst og får ikke spist ordentlig mat, så spiser du massevis av godteri som trøstespising. Noen trenger kognitiv terapi for å komme ut av slike uvaner, andre klarer det på egenhånd. Jeg kan ikke si deg om du kan klare det på egenhånd eller ikke, men du har ingenting å tape på å prøve, hvilket leder meg til neste hovedpoeng:

- Du trener alt for hardt når du trener. Å kjøre seg helt i kjelleren hver gang gjør som oftest mer skade enn nytte. Du blir skikkelig støl som du selv sier, og du trenger lang tid på å restituere deg. Det går dermed lang tid før du kan trene neste gang.

Særlig utholdenhetstrening er et utmerket middel mot depresjoner. Da mener jeg ikke å kjøre seg selv ned i kjelleren, men å ta en langtur der du mesteparten av tida ligger under syreterskelen. Å trene utendørs, særlig på landeveien eller i skog og mark, er bedre enn å tråkke på en mølle og glane inn i et betongvegg. Jeg vet ikke hvor du bor, men her på Østlandet er det nå plutselig blitt mulig å trene jogging og sykling utendørs uten å bli våt og kald.

Når man trener en langøkt der man mesteparten av tida ligger under syreterskel blir man sliten på en deilig måte (forutsatt at du ikke jogger så langt at du allikevel må ned i kjelleren). Kroppen produserer endorfiner, som er kroppens naturlige belønningssystem. Jeg leste i et blad i går om en studie som viste at utholdenhetstrening kan ha like god effekt mot depresjon som antidepressive medisiner. Av disse to ville jeg definitivt foretrekke utholdenhetstrening, den har ingen bivirkninger annet enn at man kan bli hekta. Selvsagt er det mulig å pådra seg skader, så det gjelder å bygge seg opp gradvis og ikke bli for ivrig.

Utholdenhetstrening gjør også at apetitten blir regulert bedre. For å komme ut av din situasjon må du klare å etablere matvaner der du spiser vanlig sunn mat i passelige mengder fire ganger om dagen, slik at du ikke blir så sulten at du plutselig fråtser i godteri.

I tillegg er det viktig å ha fokus på hverdagsmosjon. Da mener jeg ikke at du skal trene hver dag, men at du skal bevege deg hver dag. 80% av alle voksne nordmenn beveger seg mindre enn helsemyndighetenes minimumsanbefaling på 30 minutter hver dag. Sykle til jobb/skole, ta trappa i stedet for heis osv. Trappegåing er utmerket mosjon. Trening 3-4 ganger i uka samt rikelig med hverdagsmosjon vil gjøre at apetitten reguleres bedre.

For utholdenhetstreninga bør du ha som hovedfokus å komme i bedre form og å komme ut av depresjonen, ikke først og fremst at kroppen skal se sånn eller slik ut. Hvis du klarer å trene utholdenhet regelmessig og spise fornuftig vil lavere fettprosent komme av seg selv.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Hei igjen!

Nå skal du få et litt mer fyldig svar enn jeg ga i går kveld.

For det første har du usunne tanker rundt mat, kropp og vekt. Du ligger så vidt over det som regnes som normal BMI, så det er ingen grunn til å male fanden på veggen. Det er viktig å huske på at vi har alle forskjellige kropper. Ikke alle kan se sånn eller slik ut, men det er ikke noe galt med kroppen din av den grunn. Selv er jeg ganske tungt bygd, hvis jeg hadde vært litt lettere bygd og ellers hatt samme sammensetning av raske og langsomme muskelfibre kunne jeg kjempet om seieren i sykkelritt langt oftere enn jeg gjør, men sånn er jeg bygd, og det er det ikke noe å gjøre med.

Du gir jo mer eller mindre svaret selv. Du har liten matlyst og får ikke spist ordentlig mat, så spiser du massevis av godteri som trøstespising. Noen trenger kognitiv terapi for å komme ut av slike uvaner, andre klarer det på egenhånd. Jeg kan ikke si deg om du kan klare det på egenhånd eller ikke, men du har ingenting å tape på å prøve, hvilket leder meg til neste hovedpoeng:

- Du trener alt for hardt når du trener. Å kjøre seg helt i kjelleren hver gang gjør som oftest mer skade enn nytte. Du blir skikkelig støl som du selv sier, og du trenger lang tid på å restituere deg. Det går dermed lang tid før du kan trene neste gang.

Særlig utholdenhetstrening er et utmerket middel mot depresjoner. Da mener jeg ikke å kjøre seg selv ned i kjelleren, men å ta en langtur der du mesteparten av tida ligger under syreterskelen. Å trene utendørs, særlig på landeveien eller i skog og mark, er bedre enn å tråkke på en mølle og glane inn i et betongvegg. Jeg vet ikke hvor du bor, men her på Østlandet er det nå plutselig blitt mulig å trene jogging og sykling utendørs uten å bli våt og kald.

Når man trener en langøkt der man mesteparten av tida ligger under syreterskel blir man sliten på en deilig måte (forutsatt at du ikke jogger så langt at du allikevel må ned i kjelleren). Kroppen produserer endorfiner, som er kroppens naturlige belønningssystem. Jeg leste i et blad i går om en studie som viste at utholdenhetstrening kan ha like god effekt mot depresjon som antidepressive medisiner. Av disse to ville jeg definitivt foretrekke utholdenhetstrening, den har ingen bivirkninger annet enn at man kan bli hekta. Selvsagt er det mulig å pådra seg skader, så det gjelder å bygge seg opp gradvis og ikke bli for ivrig.

Utholdenhetstrening gjør også at apetitten blir regulert bedre. For å komme ut av din situasjon må du klare å etablere matvaner der du spiser vanlig sunn mat i passelige mengder fire ganger om dagen, slik at du ikke blir så sulten at du plutselig fråtser i godteri.

I tillegg er det viktig å ha fokus på hverdagsmosjon. Da mener jeg ikke at du skal trene hver dag, men at du skal bevege deg hver dag. 80% av alle voksne nordmenn beveger seg mindre enn helsemyndighetenes minimumsanbefaling på 30 minutter hver dag. Sykle til jobb/skole, ta trappa i stedet for heis osv. Trappegåing er utmerket mosjon. Trening 3-4 ganger i uka samt rikelig med hverdagsmosjon vil gjøre at apetitten reguleres bedre.

For utholdenhetstreninga bør du ha som hovedfokus å komme i bedre form og å komme ut av depresjonen, ikke først og fremst at kroppen skal se sånn eller slik ut. Hvis du klarer å trene utholdenhet regelmessig og spise fornuftig vil lavere fettprosent komme av seg selv.

Lykke til!

Er ikke TS, men herregud for et fint og utfyllende svar! Plusser deg!

Anonymous poster hash: 8d280...77e

[AnonymBruker]

Enig! til Wiggins for svar som alltid er saklige og utfyllende.

Anonymous poster hash: 31a96...8f1