Hvorfor kan kristne vaere saa fordoemmende?

[Holly Hobbie]

Jeg mener absolutt ikke aa skjaere alle kristne over en kam, jeg regner med selv som kristen og selv proever jeg aa vaere tolerant og legger mer vekt paa det inkluderende enn det eksluderende i kristendommen. Naa har det seg slik at min kommende ektemann har noen "venner", spesielt en, som ikke kan styre seg med aa komme med ganske ekle meninger i forhold til at jeg og min kjaere bor sammen - vi har bodd sammen siden mars og gifter oss i juli. Egentlig hadde vi planlagt aa flytte sammen rett etter bryllupet, men saa flyttet over til Storbritannia hvor vi bor naa i vinter og vi bor naa i leiligheten han kjopte foer jul.

Nylig fikk han en mail av denne vennen, som er veldig dogmatisk kristen, dvs. mener at man skal leve ordrett etter det som staar i Bibelen, og han advarer min kjaere mot aa gifte seg med meg! Han mener vi trosser Guds vilje og spoer min kjaere om han er en "god leder" for sin kommende hustru (meg) ved aa bo sammen med meg foer vi er gift! Han vet kun at vi bor under samme tak, han hadde vel faatt infarkt om han visste hva som foregaar mellom oss...kremt...Men aerlig talt: hvorfor tror han at han er i en posisjon til aa doemme andre? Er denne synden saa mye verre enn andre synder? Han er vel ikke perfekt selv? Hvorfor er saa mange "nyfrelste" (han ble kristen fra aa vaere ateist i voksen alder) saa utrolig intolerante? Grunnen til at han skrev mailen var fordi en felles venn av ham og min kjaere, som ogsaa er "nykristen", skal gifte seg snart og hans forlovede bor langt unna. Hun skulle opp hit paa besok, men kunne ikke bo hos sin forlovede fordi det visstnok er synd (ja, tilmed i separate rom var det uaktuelt!). Derfor spurte denne vennen min kjaere om min kjaere kunne bo hos ham frem til bryllupet, mens hans forlovede kunne bo hos oss! Jeg kjenner ikke jenta mer enn paa hils og har aldri funnet tonen helt med henne, dessuten synes jeg det hadde blitt kunstig aa bo uten min kjaere i noen uker - tror ikke det hadde rettet opp paa noe mht. hvor "hellig" jeg og min kjaere er! Saa jeg satte ned foten, og min kjaere var enig med meg! Siden vi sa nei til dette forslaget har denne vennen "sladret" til den tredje vennen, som sendte den ekle mailen. Min kjaere skrev tilbake og sa han ikke satte pris paa aa faa kritikk paa noe saa personlig og han anser vennskapet, som aldri var saa veldig naert likevel, som over.

Hva ville dere gjort i en lignende situasjon? Jeg synes det er haarreisende aa fortelle venner og bekjente hvordan de skal oppfoere seg - var det ikke "ved tro alene" man blir frelst, ikke ved ens gjerninger?!

Ikke rart mange forbinder kristendom/kristne med dogmatikere og sneversynthet! Synes det er synd!

Hva synes dere?

[Gjest Poirot]

Jeg ville stilt ham de spørsmålene du her stiller oss. Hvem er han til å dømme andre? I Bibelen står det at det er Gud som skal dømme, ikke mennesket. Den som kaster den første stein... er også noe du kan ta opp.

(Jeg tror en del nyfreste synes det er kjekt å ha regler å forholde seg til, for å være sikre på at de er "kristne på den rette måten".)

[Gjest Gjesta]

Jeg hadde reagert som deg, med å sette foten ned. Makan til folk som tror de vet best og forteller andre hvordan de skal leve livene sine!

Clea

[Holly Hobbie]

Takk Poirot. Min kjaere sendte faktisk en mail tilbake hvor han nevnte akkurat det du sier. Og vi har ogsaa kommet frem til at det er spesielt nyfrelste som oppfoerer seg saann. Jeg og min kjaere har begge alltid hatt en tro, saa vi foeler ikke at vi trenger aa vaere "perfekte" kristne (ingen mennesker er jo det uansett hvor mye de prover!).

Jeg tror Gud er glad i oss selv om vi ikke har fulgt Bibelen til punkt og prikke...

[Gjest Fighter]

Huff!

Skjønner problemet ditt så veldig. Er selv kristen, og var samboer med mannen min før vi gifta oss. Jeg har venner som er veldig motstandere av samboerskap. Jeg har også diskutert mye på andre foraer om samboerskap. Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det.

Ikke la dem psyke deg ned. Det har de ingen rett i. Som du selv sier så er de sikkert ikke perfekte selv.

Jeg diskuterte forresten samboerskap på et annet forum. Da jeg stilte spørsmålet om hvor i Bibelen det står at to mennesker som elsker hverandre ikke skal bo sammen, var det ingen som svarte. Vet du hvorfor? De har ikke svaret. Det står mye om ekteskap og om at mann og kvinne skal være ett osv, men selve ekteskapet står i ikke definert i det hele tatt.

For min egen del fikk jeg det veldig mye bedre etter at jeg flytta sammen med kjæresten min. En tin gvar at jeg fikk mulighet til å tilbringe mer tid med min kjære, men jeg flytta fra en 12 kvadratmeters hybel til en 60 kvadratmeters leilighet. Leiligheten jeg bor i og beliggenheten er bedre tilrettelagt for min funksjonshemning. Jeg sov dårlig om nettene i flere år, men klarte å slappe av og sove ordentlig når jeg fikk ligge sammen med min kjære. Jeg kan ramse opp mange andre ting som ble bedre også. Jeg har definitivt fått bedre livskvalitet ved å flytte inn hit. Og vet du hva? Jeg tror på en god Gud. Jeg tror Gud kjente min livssituasjon og at han så at jeg fikk det bedre. Ettersom at jeg tror Gud vil oss godt, tror jeg også han vil at vi skal ha det bra.

Gud vet også hvilken livssituasjon du og din kjære er i. Han vet hvorfor dere bor sammen. Kanskje Gud gleder seg på deres vegne?

Tror ikke det finnes fasitsvar på hvordan man takler vanskelige venner. Men for min del har vennene mine sett hvor mye bedre jeg fikk det ved å flytte inn til min kjære at de ikke har sagt noe som helst. Prøv å forlkar vennene dine hvorfor dere bor som dere gjør og fortelle om alt det positive ved å bo sammen.

Lykke til!

[Holly Hobbie]

Takk for gode svar.

Optimist - du satte ord paa akkurat saann jeg ogsaa foeler det! Jeg tror ogsaa at Gud er god og vil vaart beste, og ser litt stoerre paa det en noen kristne. Heldigvis er ikke denne "vennen" noen naer venn, og ingen andre sier noe negativt - kristen eller ikke kristen.

Jeg har ogsaa lurt paa hvor i bibelen det staar om samboerskap...

[:-) anna]

Jeg regner meg som kristen, men tror nok at det er ganske mange som ville blitt overrasket over det. Jeg er ikke den ivrigste kirkegjengeren, men jeg ber jo til min Gud da. Og prøver å være et godt menneske.

Jeg prøver å følge de ti budene så godt jeg klarer, og ellers stoler jeg på at den Guden som har skapt meg har gitt meg evnen til å skille godt fra vondt. Så er det opp til meg å velge det gode også når andre ting frister mer.

Jeg tror Gud er kjærlig og raus og har skapt kjærligheten. Gud er kjærlighet. For meg blir det for smått å dømme folk for at de bor sammen før ekteskapet. Hva betyr vel det om man elsker hverandre, og ønsker å leve sammen resten av livet. Er ikke livslang kjærlighet en flott hyllest til Gud da.

Kristendom kan være så mangt. Det finnes så mange måter å tro på og leve på under den samme Guds-paraplyen at det nesten er umulig å vite hva som er riktig og hva som er feil. Så da må man kanskje respektere at tolkingen av bibelen og hva som er kristen livsførsel er ulik.

Jeg synes den tidligere vennen deres gikk langt over streken, men regner med at han selv ikke mener det. Han så det vel som sin oppgave å veilede dere.

[Crazee]

Eg leste eit intervju med ein prest ein gong, og ut i frå det ho (trur det var dame) sa, så kan eg vanskeleg tolka det som noko anna enn at Bibelen seier noko om sambuarskap: Det vart ikkje kalla synd - det vart kalla ekteskap.

I våre dagar er det jo myndighetar som krev ein del meir formelle ting rundt det, men bibelsk sett? Kunne vore artig å fått veta meir frå ein som har studert dette.

(Kommentaren til den presten gjekk på at det vart inngått mange ekteskap etter ein tur ut på by'n. Noko i den dur - er nokre år sidan eg leste det. Rettnok vil det jo bli mange skilsmisser dagen etterpå om me ser det slik, men...)

[Gjest Hillary..]

Jeg mener absolutt ikke aa skjaere alle kristne over en kam, jeg regner med selv som kristen og selv proever jeg aa vaere tolerant og legger mer vekt paa det inkluderende enn det eksluderende i kristendommen. Naa har det seg slik at min kommende ektemann har noen "venner", spesielt en, som ikke kan styre seg med aa komme med ganske ekle meninger i forhold til at jeg og min kjaere bor sammen - vi har bodd sammen siden mars og gifter oss i juli. Egentlig hadde vi planlagt aa flytte sammen rett etter bryllupet, men saa flyttet over til Storbritannia hvor vi bor naa i vinter og vi bor naa i leiligheten han kjopte foer jul.

Nylig fikk han en mail av denne vennen, som er veldig dogmatisk kristen, dvs. mener at man skal leve ordrett etter det som staar i Bibelen, og han advarer min kjaere mot aa gifte seg med meg! Han mener vi trosser Guds vilje og spoer min kjaere om han er en "god leder" for sin kommende hustru (meg) ved aa bo sammen med meg foer vi er gift! Han vet kun at vi bor under samme tak, han hadde vel faatt infarkt om han visste hva som foregaar mellom oss...kremt...Men aerlig talt: hvorfor tror han at han er i en posisjon til aa doemme andre? Er denne synden saa mye verre enn andre synder? Han er vel ikke perfekt selv? Hvorfor er saa mange "nyfrelste" (han ble kristen fra aa vaere ateist i voksen alder) saa utrolig intolerante? Grunnen til at han skrev mailen var fordi en felles venn av ham og min kjaere, som ogsaa er "nykristen", skal gifte seg snart og hans forlovede bor langt unna. Hun skulle opp hit paa besok, men kunne ikke bo hos sin forlovede fordi det visstnok er synd (ja, tilmed i separate rom var det uaktuelt!). Derfor spurte denne vennen min kjaere om min kjaere kunne bo hos ham frem til bryllupet, mens hans forlovede kunne bo hos oss! Jeg kjenner ikke jenta mer enn paa hils og har aldri funnet tonen helt med henne, dessuten synes jeg det hadde blitt kunstig aa bo uten min kjaere i noen uker - tror ikke det hadde rettet opp paa noe mht. hvor "hellig" jeg og min kjaere er! Saa jeg satte ned foten, og min kjaere var enig med meg! Siden vi sa nei til dette forslaget har denne vennen "sladret" til den tredje vennen, som sendte den ekle mailen. Min kjaere skrev tilbake og sa han ikke satte pris paa aa faa kritikk paa noe saa personlig og han anser vennskapet, som aldri var saa veldig naert likevel, som over.

Hva ville dere gjort i en lignende situasjon? Jeg synes det er haarreisende aa fortelle venner og bekjente hvordan de skal oppfoere seg - var det ikke "ved tro alene" man blir frelst, ikke ved ens gjerninger?!

Ikke rart mange forbinder kristendom/kristne med dogmatikere og sneversynthet! Synes det er synd!

Hva synes dere?

De er utrolig frekke, og jeg synes dere gjorde det rette i den situasjonen.

Disse menneskene lever i en boble og tror sikkert de gjør det eneste riktige i sin preken for andre. Men det går ikke an å tråkke inn i andres privatliv på den måten.

Jeg mistenker også mange av dem for å være mer opptatt av fasade og synlige gjerninger enn faktisk gudstro. Hvorfor er det ellers så viktig å ikke oppholde seg i samme hus som sin forlovede før bryllupet? Sladder...

Tviler på at alle venter med sex til ekteskapet..og regner med at mange har et Clinton-syn på hva sex er... Og kanskje det er mer viktig at kvinner er jomfruer enn menn?

(Og for et kvinnesyn!!! "Din mann en god leder for deg...") :veldigsur:

[Grooo]

Eg leste eit intervju med ein prest ein gong, og ut i frå det ho (trur det var dame) sa, så kan eg vanskeleg tolka det som noko anna enn at Bibelen seier noko om sambuarskap: Det vart ikkje kalla synd - det vart kalla ekteskap.

Vi er kristne var også samboere ett år før vi giftet oss. Hadde vært sammen i mange år og viste at bryllupet kom snart, men av flere årsaker passet det best å vente litt til med bryllup. Har flere kristne venner som syntes dette var horribelt, og andre igjen som er kristne og samboere.

Samfunnet har forandret seg en god del fra den tiden da Bibelen ble skrevet, da giftet man seg som regel i 12-13-14 årsalderen... Og da er det mer forståelig at man skulle være gift før man flyttet sammen!

[Gjest Danielle 73]

Ja hva er: å bo sammen som kjærester FØR ekteskap? Synd eller ikke.

Noen som vet eller kan sitere utfra bibelen som står at å bo sammen før ekteskap er synd?

Jeg spør fordi jeg lurer. Er selv personlig kristen, men deler ikke synspunktet i bibelen om at det er synd å bo sammen før ekteskap. Jeg har heller ikke noe imot sex før ekteskap. Jeg ser på det som en hengivenhet at to som elsker hverandre gir sin kjærlighet. Jeg sier ikke at jeg benekter det som står der, men jeg har ikke samme synspunkt når det gjelder alt.

[Gjest Hillary..]

Ja hva er: å bo sammen som kjærester FØR ekteskap? Synd eller ikke.

Noen som vet eller kan sitere utfra bibelen som står at å bo sammen før ekteskap er synd?

Jeg spør fordi jeg lurer. Er selv personlig kristen, men deler ikke synspunktet i bibelen om at det er synd å bo sammen før ekteskap. Jeg har heller ikke noe imot sex før ekteskap. Jeg ser på det som en hengivenhet at to som elsker hverandre gir sin kjærlighet. Jeg sier ikke at jeg benekter det som står der, men jeg har ikke samme synspunkt når det gjelder alt.

Kan tenke meg at Paulus sier noe om dette - eller noe som brukes i den sammenheng. Matteus sier noe om å ikke bryte ekteskapet.

Budet om du ikke skal drive hor er i min bibelutgave (1978) oversatt med at du ikke skal bryte eksteskapet. Hva står i den helt nye utgaven, mon tro?

Jeg er litt usikker på om "hor" og ekteskapsbrudd er det samme...eller om hor kan være flere ting.

Det er ikke uvanlig at kristne velger bort akkurat det der med å la være å ha sex før ekteskapet.

[Gjest glamourgirl]

Denne teksten står i Forkynneren kapitel 4 i Bibelen

Det er bedre å være to enn én

9 Det er bedre å være to enn én;

de får god lønn for sitt strev.

10 For om de faller, kan den ene

hjelpe den andre opp.

Men stakkars den som er alene!

Når han faller, har han ingen

til å reise seg opp.

11 Når to ligger sammen, blir de varme,

men hvordan kan den enslige bli varm?

12 Om noen vinner over den som er alene,

vil to kunne stå seg mot ham.

En tretvinnet tråd

kan ikke så lett slites av.

Jeg føler at det sier veldig mye om forhold, hvis du skulle trenge en tekst å slå i bordet med Jeg er kristen, og har vært gift. Jeg er skilt nå, jeg giftet meg for fort med en mann som ikke var snill med meg, fordi vi ikke skulle være samboere først (min ide...)

Jeg har truffet kjærligheten igjen nå, og ser ikke bort fra at vi kan komme til å bo sammen uten å være gift, selv om jeg fortsatt tror på ekteskapet.

Jeg tror den største synd er fordømmelse, og jeg blir fryktelig trist når jeg hører sånn som du forteller Popelka!

[Gjest agurk]

Vis man vet at man skal dele livet og ekteskapet kun lar vente på seg, hvorfor er da værre å bo sammen før ekteskapet enn etterpå? Man vil jo flytte sammen etter ekteskapsinngåelsen, hvorfor er det så ille om man gjør det noen mnd før? Kan man virkelig drive hor med den man skal dele livet med?

[Grooo]

Vis man vet at man skal dele livet og ekteskapet kun lar vente på seg' date=' hvorfor er da værre å bo sammen før ekteskapet enn etterpå? Man vil jo flytte sammen etter ekteskapsinngåelsen, hvorfor er det så ille om man gjør det noen mnd før? Kan man virkelig drive hor med den man skal dele livet med?[/quote']

Samme sier jeg.

Men de som er i mot mener da at man kunne jo like godt gifte seg med en gang, hvorfor vente med å gifte seg når man allikevel skal det??

Jo, fordi det kan være mange praktiske årsaker til det.. Datoer som passer.. Når leieperioder går ut og man får ny bolig, eller når hus står ferdigbygd... Når man har nok penger til selskapet...

Jeg har opplevd kristne (bla. en lærer på folkehøgskolen) som rett og slett trodde at de som ikke var kristne fløy rundt og lå med hvem som helst nårsomhelst og bodde sammen med hvemsomhelst i kortere og lengre perioder akkurat som det passet seg. Han klarte rett og slett ikke å forstå at veldig mange ikke-kristne også har samme syn på slike ting...

[Holly Hobbie]

Dere sier mye klokt. Godt aa hoere at vi ikke er alene om aa tenke saann! Folte meg nesten som en "wannabe"-kristen uten tro en liten stund fordi de kristne vi kjenner er saa sneversynte og de proklamerer at de har rett....ingen ekte kristne kan tenke annereledes enn dem (helst skal man ikke tenke selv, men sitere Bibelen uten aa bruke egen doemmekraft). Jeg er oppvokst i et noksaa liberalt miljo, og kunne ikke klart aa bli helt puritansk slik som disse nykonverterte.

Takk for bra "ammunisjon" som jeg skal bruke hvis det trengs i fremtiden!

Men heldigvis vanker vi ikke saa mye med disse menneskene lenger (vi gaar i en annen kirke for det meste naa....). Resten av vennene vaare er en blanding av troende og ikke troende, og ingen av dem blander seg i vaart privatliv paa den maaten. Heldigvis!

Og det kvinnesynet disse menneskene har....det er helt latterlig, spoer du meg. Heldigvis deler ikke min kjaere det synet at jeg er hans underordnede, vi er likeverdige og begges meninger teller like mye. Tror ikke Gud synes det gjoer noe...!

[Maxine Grey]

Jeg oppfatter de du forteller som som fanatikere og ikke som kristne. De finnes innenfor alle typer trosretninger og overbevisninger.

Du kjenner Jesu lignelse om "flisen i din brors øye, og bjelken i ditt eget"?

Hev dere over det.

Du selv kjenner ditt hjerte best.

[Gjest pace]

Jeg ville stilt ham de spørsmålene du her stiller oss. Hvem er han til å dømme andre? I Bibelen står det at det er Gud som skal dømme, ikke mennesket. Den som kaster den første stein... er også noe du kan ta opp.

Ja, flere eksempler også. Til og med i Berprekenen, som er en av hjørnesteinene i kristendommen frarådet Jesus mot å dømme andre("Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt") At kristne generelt skulle være mer fordømmende enn andre.. jeg vet ikke helt.

Litt på siden av, Jeg syntes det er synd at mange forbinder fanatisme med at man er mere kristen. Jeg mener en 'veldig' kristen person viser det igjennom kunnskap og handlinger, ikke fanatisme. Men nå er det sånn at Luther la stor vekt på tro, så jeg kan skjønne at mange tolker det den veien...

[Gjest Fighter]

At kristne generelt skulle være mer fordømmende enn andre.. jeg vet ikke helt.

..

:enig_animasjon:

Vi trneger ikke gå lenger enn til tråden om hun som fantaserer om å bli "voldtatt" for å se at fordommer kammer fra alle kanter:

"Optimist" vil vel reagere moralsk på omtrent det meste...hun er jo kristen også.

Fordommer møter man over alt, men man må vel bare prøve å heve seg over det. Evetuelt prøve å overbbevise vedkommende om at det h*n tror ikke er tilfelle.

[smile]

Jeg må si jeg er helt enig med dere!

Jeg er også selv kristen men fatter ikke hva andre har med deres valg å gjøre. Vi er ikke tildelt jobben å dømme. Allikevel gjør vi det.

Selv om jeg er irritert på at andre dømmer vet jeg jo selv at jeg kan komme med noen slengbemerkninger av og til som sikkert kan oppfattes feil.

Selv om vi ikke skal dømme har vi lov til å være uengie!

Lykke til Popelka, du og kjæresten din tar deres valg og da er det faktisk ikke så mange som har noe med det å gjøre!