Usikkerhet i starten, normalt?

[AnonymBruker]

Eller skal man være stormende forelsket fra første minutt? Dater en nå som jeg liker veldig godt, og det skal mye til at jeg blir forelsket. Jeg er også litt for flink til å finne fem feil første møtet. Det gjorde jeg ikke med han her. Han er snill, kjekk, vi har mye å snakke om, og vi holder kontakten daglig. Vi er begge ute etter noe seriøst, møttes via nett. Jeg savner likevel litt den forelskafølelesen som ikke er der. Begge har passert 30 og jeg tenker at når jeg blir sammen med noen nå i denne alderen så er det med et håp om feks å få barn om noen år. Jeg har alltid vært seriøs i mine forhold, men med alderen tenker jeg enda mer på dette.

Må man være forelsket med en gang, eller skal man vente og håpe på at den kommer? Jeg er veldig betatt, og har møtt han 6 ganger nå. Vi har oppført oss som vi er et par siden første date(minus sex)..

Anonymous poster hash: 811bf...64b

[AnonymBruker]

Ingen?

Anonymous poster hash: 811bf...64b

[Gjest Lincoln]

På tide å slå seg til ro. Vær glad du har truffet en mann som er interessert i deg.

[stortsettglad]

Jeg vil tro det er helt normalt.

En venninne av meg som var der da jeg traff kjæresten min, snakker om at det må jo ha vært kjærlighet ved først blikk for oss, for vi så visst kjempeforelska ut fra dag én. Men jeg var ikke forelska, den følelsen kom litt etterhvert. Men jeg var veldig betatt og fasinert, fullstendig bergtatt fra første kveld skal jeg innrømme, for en så fantastisk mann hadde jeg aldri møtt før.

Betatt og fasinert utviklet seg likevel til forelska ganske raskt

[Sylvari]

Den stormende forelskelsen legger seg ganske fort, så å gå glipp av den er ikke noe stort tap. Hvis du liker han, så kjør på.

[AnonymBruker]

Jeg er den som er forelsket, og han jeg dater er usikker. Han vil gjerne forelske seg i meg, men han tror ikke det skjer. Jeg synes vi har det så bra sammen og vil gjerne gi han tid til å la følelsene utvikle seg. Men det er vondt å "vente" på noe jeg ikke engang vet om vil komme.

For han er forelskelse en nødvendighet for forhold, jeg er mer pragmatisk og tenker at det er fint, men at et forhold er så mye mer. Og for oss stemmer alt det andre. Det er ikke lett.

Anonymous poster hash: 2d8bc...1a3

[AnonymBruker]

Jeg er den som er forelsket, og han jeg dater er usikker. Han vil gjerne forelske seg i meg, men han tror ikke det skjer. Jeg synes vi har det så bra sammen og vil gjerne gi han tid til å la følelsene utvikle seg. Men det er vondt å "vente" på noe jeg ikke engang vet om vil komme.

For han er forelskelse en nødvendighet for forhold, jeg er mer pragmatisk og tenker at det er fint, men at et forhold er så mye mer. Og for oss stemmer alt det andre. Det er ikke lett.

Anonymous poster hash: 2d8bc...1a3

Huff, gå videre. Dess lengre tid du tilbringer med denne mannen dess mer skade gjør det for selvfølelsen. Snakker av egen og mange andres erfaring… Det der er ikke bra for deg.

Anonymous poster hash: 888e4...b7b

[Gjest Lincoln]

Huff, gå videre. Dess lengre tid du tilbringer med denne mannen dess mer skade gjør det for selvfølelsen. Snakker av egen og mange andres erfaring… Det der er ikke bra for deg.

Anonymous poster hash: 888e4...b7b

Bedre å være evig singel og være en av de desperate 35+ -åringene som tråler utesteder på slutten av kvelden.

[AnonymBruker]

Bedre å være evig singel og være en av de desperate 35+ -åringene som tråler utesteder på slutten av kvelden.

Å vente på at den andre kanskje skal bli forelsket har i hvert fall aldri gjort noen lykkelig.

Anonymous poster hash: 888e4...b7b

[Gjest Lincoln]

Å vente på at den andre kanskje skal bli forelsket har i hvert fall aldri gjort noen lykkelig.

Anonymous poster hash: 888e4...b7b

OK, jeg trodde du snakket om TS.

[AnonymBruker]

Huff, gå videre. Dess lengre tid du tilbringer med denne mannen dess mer skade gjør det for selvfølelsen. Snakker av egen og mange andres erfaring Det der er ikke bra for deg.

Anonymous poster hash: 888e4...b7b

Hvorfor mener du det? Jeg tenker at min situasjon er ganske lik trådstarters, bare at rollene er byttet om.

Anonymous poster hash: 2d8bc...1a3

[AnonymBruker]

Hvorfor mener du det? Jeg tenker at min situasjon er ganske lik trådstarters, bare at rollene er byttet om.

Anonymous poster hash: 2d8bc...1a3

Fordi en mann som sier at han trenger tid på å bli forelsket i de fleste tilfeller aldri blir det. Man går bare og venter og lurer på hva som er feil med en, man brytes sakte ned.

For ærlig talt, ingen trenger mange år på seg til å "bli forelsket". Klart man kan ta det rolig i begynnelsen, men å si til noen at man ikke er forelsket i starfasen er jo det samme som å si at vedkommende er et slags andrevalg. Og det fører sjelden til et forhold… ender som regel bare med hjertesorg for den som går og venter på at motparten skal få følelser.

Anonymous poster hash: 888e4...b7b

[AnonymBruker]

Fordi en mann som sier at han trenger tid på å bli forelsket i de fleste tilfeller aldri blir det. Man går bare og venter og lurer på hva som er feil med en, man brytes sakte ned.

For ærlig talt, ingen trenger mange år på seg til å "bli forelsket". Klart man kan ta det rolig i begynnelsen, men å si til noen at man ikke er forelsket i starfasen er jo det samme som å si at vedkommende er et slags andrevalg. Og det fører sjelden til et forhold ender som regel bare med hjertesorg for den som går og venter på at motparten skal få følelser.

Anonymous poster hash: 888e4...b7b

Takk for svar. Bare for å presisere så har han ikke bedt om tid, det er jeg som tar tiden til hjelp i den tro at han enten forelsker seg eller han finner ut at han ikke gjør det og vi avslutter.

Han mener en forelskelse er nødvendig, jeg gjør ikke det. Vi er begge godt over 30, og bør derfor være realistiske. Men jeg kan ikke gjøre noe fra eller til.

Har lurt mye på om jeg bør avslutte fordi han har sagt det han har sagt, men jeg synes det vi har er så bra at jeg vil gi det litt tid. Og jeg vet han har det bra med meg. Sukk, at kjærligheten skal være så vanskelig.

Anonymous poster hash: 2d8bc...1a3

[AnonymBruker]

Takk for svar. Bare for å presisere så har han ikke bedt om tid, det er jeg som tar tiden til hjelp i den tro at han enten forelsker seg eller han finner ut at han ikke gjør det og vi avslutter.

Han mener en forelskelse er nødvendig, jeg gjør ikke det. Vi er begge godt over 30, og bør derfor være realistiske. Men jeg kan ikke gjøre noe fra eller til.

Har lurt mye på om jeg bør avslutte fordi han har sagt det han har sagt, men jeg synes det vi har er så bra at jeg vil gi det litt tid. Og jeg vet han har det bra med meg. Sukk, at kjærligheten skal være så vanskelig.

Anonymous poster hash: 2d8bc...1a3

Mener ikke å virke negativ altså, men han holder igjen av en eller annen grunn og jeg tror du skal gå videre. Når man sier rett ut at man ikke er forelsket er man rimelig egoistisk også. Man kan ikke forvente at den andre skal gå og vente og få flere og sterkere følelser mens man selv bare sitter på gjerdet.

Vil du ikke heller være sammen med en mann som virkelig liker deg, som kjenner at det bruser når han tenker på deg, som begjærer deg ikke bare fysisk, men emosjonelt også?

Anonymous poster hash: 888e4...b7b

[AnonymBruker]

Følte det samme med min nåværende samboer. Nå kan jeg ikke se for meg livet uten ham, og er glad jeg ga det en sjangse Hadde brent meg mange ganger før, så var derfor veldig redd for å "gi meg selv" til noen igjen så det tok litt tid, men nå etter 2 år har vi det kjempebra sammen

Anonymous poster hash: ac491...550

[AnonymBruker]

Mener ikke å virke negativ altså, men han holder igjen av en eller annen grunn og jeg tror du skal gå videre. Når man sier rett ut at man ikke er forelsket er man rimelig egoistisk også. Man kan ikke forvente at den andre skal gå og vente og få flere og sterkere følelser mens man selv bare sitter på gjerdet.

Vil du ikke heller være sammen med en mann som virkelig liker deg, som kjenner at det bruser når han tenker på deg, som begjærer deg ikke bare fysisk, men emosjonelt også?

Anonymous poster hash: 888e4...b7b

Vi ser nok forskjellig på saken. Jeg synes ikke han egoistisk, men ærlig. Han har på ingen måte bedt meg om å vente eller noe sånn, det er mitt eget ønske.

Som personen over meg skrev har jeg tro på at ting kan endre seg i en bli kjent fase. Vi har ikje datet mer enn 2 mnd.

Har i løpet sv denne tråden blitt sikrere i min sak, jeg vil gi det en sjanse. Og så får tiden vise om det blir ham og meg.

Uansett, takk for svar :-)

Og til TS, jeg tror du skal gi deg selv litt tid

Anonymous poster hash: 2d8bc...1a3

[AnonymBruker]

På tide å slå seg til ro. Vær glad du har truffet en mann som er interessert i deg.

Uten å virke høy på pæra, så er det ikke det som er problemet mitt. Jeg møter flere som er interessert i meg, men det er ofte jeg som finner ut at det ikke er noe. Jeg kan være så ærlig å si at det er fordi jeg har blitt såret litt for mange ganger tidligere, så de siste 5 årene er det jeg som har vært tilbakeholden. Nå har dette løsnet og har derfor bestemt meg for å gi fyren en sjanse.Er likevel redd for at jeg gjør det av den grunnen du sier, at jeg også tenker det er på tide å slå seg til ro. TS

Anonymous poster hash: 811bf...64b

[AnonymBruker]

Følte det samme med min nåværende samboer. Nå kan jeg ikke se for meg livet uten ham, og er glad jeg ga det en sjangse Hadde brent meg mange ganger før, så var derfor veldig redd for å "gi meg selv" til noen igjen så det tok litt tid, men nå etter 2 år har vi det kjempebra sammen

Anonymous poster hash: ac491...550

Så godt å høre at det ikke er *pang* hos alle med en gang, men at det likevel går bra Det gir meg litt håp må jeg si TS

Anonymous poster hash: 811bf...64b

[AnonymBruker]

Den stormende forelskelsen legger seg ganske fort, så å gå glipp av den er ikke noe stort tap. Hvis du liker han, så kjør på.

Det er litt det jeg tenker også. Har vært stormende forelsket et par ganger, og når det la seg, ble det rett og slett slutt fra den andre kanten. Kanskje det kan være positivt å ta det rolig og bli kjent på den måten. TS

Anonymous poster hash: 811bf...64b

[Gjest Sille4]

Forelskelsen kommer gjerne senere. Jeg var i samme situasjon som deg, veldig betatt, men ikke stormende forelsket slik det har vært andre ganger. Plutselig en dag ble vi sammen, kjente jeg ble nesten litt små-kvalm fordi jeg ble så usikker på om dette var lurt. Pratet med venninnen min som sa at så lenge jeg var betatt, så skadet det ikke å prøve. Man kan jo alltids gjøre det slutt. Og nå har vi vært sammen i 5 år og angrer absolutt ikke. Forelskelsen kom den også