Samliv gone wrong

[AnonymBruker]

Skulle gjerne hatt noen tilbakemeldinger fra noen som har erfaringer på samlivsområdet...

Jeg er 40+, har to unger og vært samboer/gift med samme dama i nesten 20 år.

Vi har hatt våre opp og nedturer selvsagt, og vi har kommet oss mer eller mindre helskinnet gjennom de fleste av nedturene, men ikke alle.

Jeg fant for et par år siden ut at kona på et tidspunkt tilbake i tid hadde svingt seg med en annen fyr. Det traff meg steinhardt - særlig fordi jeg hadde hatt mistanke om det lenge, og konfrontert henne om det på et tidligere tidspunkt, men da nektet hun for at det hadde skjedd noe. En stund etter at innrømmelsen kom og vi hadde fått tilværelsen litt tilbake på skinner, kom det frem at hun hadde vært utro igjen. Denne gang på en jobbreise.

Og det var vel egentlig dråpen for meg. Etter den innrømmelsen har jeg mer eller mindre mistet respekten for henne og familiesamvær i forbindelse med ferie, høytider og merkedager føles falskt for meg. Hverdagene går litt opp og ned, men jeg kan nok trygt si at jeg ofte er noe nedstemt - og jeg har ikke noe utpreget behov for å tilbringe alenetid med henne eller gjøre noe sammen med henne som ikke involverer barna.

Ingen overraskelse kanskje at jeg ikke har spesielt lyst på henne heller. Kommunikasjonen mellom oss er også heller dårlig. Har forsøkt terapi, men det stritter i mot inne i meg - fordi jeg føler at formålet med terapien er at jeg skal lære meg å leve med det som har skjedd, og forstå henne. Det bryter med alt jeg tror på.

Så hva holder meg? Trist å si det, men det er hovedsakelig økonomi og hensynet til barna som gjør at jeg har bitet dette i meg. Siden vi ikke har mer enn en helt vanlig økonomi, så vil et samlivsbrudd innebære langt dårligere boforhold og vesentlig dårligere økonomi siden deling av bolig ikke vil medføre at noen av oss sitter igjen med nok til å kjøpe en bolig som egner seg når det er småbarn i bildet. Jeg kan isolert sett leve med trangere økonomi og vesentlig mindre bolig, men vil nødig utsette barna for det.

Råd?

Anonymous poster hash: 7e99f...8ee

[Nordis]

Slik jeg ser det har du kun to valg:

1) Lære deg å leve med det som har skjedd

2) Gå

Skjønner at ingen av delene er særlig fristende, men om du ikke lærer deg å takle det som har skjedd, så vil det spise opp deg og forholdet på sikt. Du bør kjenne etter hvilke følelser du har for henne - innerst inne. Er det noe igjen der? Om det er det, så er det håp for å kunne reparere dette.

Samlivsterapi skal ikke kun gå ut på at du må tåle og takle, hun må også være villig til å vise at hun angrer på det hun har gjort og forsikre deg om at det ikke skjer igjen. For hvis du ikke lenger kan ha tillit til henne, så blir dette veldig vanskelig.

Om du bestemmer deg for å bryte opp, så er det selvsagt tungt. Men noen ganger er det likevel riktig. Spesielt hvis du kjenner at du ikke vil klare å legge bak deg det som har skjedd og tror du ikke vil kunne ha tillit til henne igjen.

Hva sier hun selv om deres framtid sammen, da? Er hun villig til å gjøre "the hard work" selv?

Endret 10. mars 2014 av Nordis

[minister-mio]

Så her kan du ikke ha det. Enten får dere gå hvert til dere, eller så må du tilgi og prøve å piffe opp ekteskapet litt. Valget er ditt, ingen kan forlange at du skal tilgi, men ikke gidd å bli i et dødt ekteskap. Gjør noe!

[AnonymBruker]

Selv om det vil bli trangere økonomisk så ville jeg ha flyttet ut. Viss barna er eneste grunnen til at du ennå er sammen med henne. Barna har det nok bedre med skilte foreldre enn foreldre som ikke går overens.

Syns du burde tenke litt på deg selv også oppi dette! Barna har det nok fint uansett valg du tar, selv om det kanskje vil være litt tungt i begynnelsen om du flytter ut. Men du skal ikke måtte sitte å bite tenna sammen! Mange familier klarer seg på veeldig dårlig økonomi, så du som har en normal økonomi burde klare deg bra. Har selv et barn og ikke den beste inntekta i verden, men vi klarer oss kjempe bra.

Ble litt rotete dette her, skriver på mobil.

Lykke til ts, er nok et veldig vanskelig valg du står ovenfor..

Anonymous poster hash: d9fd0...14d

[Edvarda]

Enig med de to foregående, du må velge en av de to (og ikke som nå; bli værende, men ikke prøve å gjøre det beste ut av det). Ta et skikkelig valg. Lykke til!

[Vannmannen3]

For en vanskelig situasjon du er i nå- og uansett hva du velger vil det være vanskelig. Det som er viktig her er at du må velge noe, du kan ikke fortsette slik du gjør nå! Snakk med henne, prøv å ta en pause- flytt ut en stund og tenk skikkelig over tingene.

Økonomi er en av de aspektene som gjør samlivsbrudd enda vanskeligere, det er tøft å starte fra bunn av igjen. Men det er jeg helt overbevist om vil ordne seg- det gjør som regel det. Ungene vil også klare seg kjempefint, det vil være mye bedre for dem om dere skilles som "venner" enn om dere venter så lenge at det blir et konfliktfylt brudd.

Du må finne ut om hun er den du vil være med når du blir gammel, om du kan legge alt bak deg og stole 100% på henne igjen. Hvis du ikke ser det for deg tror jeg at du er på vei mot slutten- selv om den kan ta en stund å nå.

Lykke til!