AnonymBruker Skrevet 10. mars 2014 #1 Skrevet 10. mars 2014 Jeg trenger sårt noen råd. Jeg og kjæresten min flyttet fra hverandre i høst, men vi har ikke klart å slippe hverandre. Han vil gjerne at vi skal kjøpe noe nytt sammen og få en frisk start, men jeg merker at jeg får litt vondt i magen av å tenke på det. Han har såret meg dypt, men prøver så godt han kan å være en bedre utgave av seg selv nå. Men jeg lurer på om jeg kan klare å stole helt på han igjen, eller om ting kommer til å skli tilbake til slik det var før, når vi igjen sitter der med felles boliglån. På en måte frister det å starte på nytt for meg selv. Da trenger jeg ikke jobbe mer for å komme over det han har gjort, og jeg slipper å leve med tvilen. (Hvis ikke dette har gitt meg noen issues som jeg tar med meg videre da.) Men det føles som et nederlag å gå fra hverandre, selv om vi egentlig er langt uti den prosessen. Jeg kan ikke helt se for meg å bli sammen med noen andre heller, og hele dating-situasjonen frister lite. Jeg føler at jeg taper uansett hva jeg gjør. Har mest lyst til å legge meg under dyna.Anonymous poster hash: 5177b...ea0 1
Britt Banditt Skrevet 10. mars 2014 #2 Skrevet 10. mars 2014 Hva er det han har gjort som gjorde at det ble slutt da? Lettere å gi råd hvis man får vite hvorfor. 1
AnonymBruker Skrevet 10. mars 2014 #3 Skrevet 10. mars 2014 Hva er det han har gjort som gjorde at det ble slutt da? Lettere å gi råd hvis man får vite hvorfor. Det var en lang periode med lite åpenhet hvor jeg følte han ikke tok noe hensyn til meg, men dråpen var at han var utro en gang i fylla.Anonymous poster hash: 5177b...ea0
Betasuppe Skrevet 10. mars 2014 #4 Skrevet 10. mars 2014 Det var en lang periode med lite åpenhet hvor jeg følte han ikke tok noe hensyn til meg, men dråpen var at han var utro en gang i fylla.Anonymous poster hash: 5177b...ea0 Da er jo saken avgjort - du går videre. 3
AnonymBruker Skrevet 10. mars 2014 #5 Skrevet 10. mars 2014 Det beste hadde kanskje vært å gå en tid uten kontakt med han? Det er vanlig å savne i starten. Selv de mest destruktive forhold føles trygge, når alternativet er litt usikkert. Det er naturlig å ikke se for seg å bli sammen med en annen kort tid etter brudd, spesielt når du fortsatt har mye med han å gjøre. Jeg var avhengig av eksen min en lang stund etter bruddet vårt. Selv om han ikke var bra for meg å ha i livet mitt. Hva gir han deg egentlig av positive ting? Ikke tenk på alle gode minner, hvor mye tid du har hatt med han osv. Noen tenker at de må fortsette, ellers blir mye av tiden man allerede har brukt, blitt brukt "forgjeves". Man bør heller tenke på hvor mye tid man fremover ikke bruker forgjeves om man avslutter nå. Og så er man noen erfaringer rikere i alle fall. Utroskap er totalt uakseptabelt mener jeg. Så dèt i tillegg til det andre du skriver om, hadde gjort at jeg fulgte fristelsen ved å starte på nytt alene. Plutselig dukker det opp en fantastisk fyr, du kanskje ikke engang visste eksisterte! Som vil deg godt, kun vil ha deg, som du kommuniserer bra med osv. Anonymous poster hash: ff1d9...459 2
AnonymBruker Skrevet 10. mars 2014 #6 Skrevet 10. mars 2014 Har dere barn sammen? Hvis dere har kan du vurdere terapi for å kanskje komme over kneipa. Hvis dere ikke har barn sammen hadde jeg gått videre. Uten tvil. Anonymous poster hash: 92a49...298
Britt Banditt Skrevet 10. mars 2014 #7 Skrevet 10. mars 2014 Har dere barn sammen? Hvis dere har kan du vurdere terapi for å kanskje komme over kneipa. Hvis dere ikke har barn sammen hadde jeg gått videre. Uten tvil.Anonymous poster hash: 92a49...298 Jeg er enig i dette. Gå videre hvis dere ikke har barn, hvis ikke kan du vurdere å prøve igjen. Det er mange (trofaste) fisker i havet.
FalconPunch Skrevet 10. mars 2014 #8 Skrevet 10. mars 2014 (endret) . Endret 8. april 2018 av FalconPunch 2
Ttw Skrevet 10. mars 2014 #9 Skrevet 10. mars 2014 (endret) Takk for svar. Jeg tror jeg vet innerst inne at jeg på sikt får det bedre om jeg gjør det slutt, men jeg trenger å høre det. Det er vanskelig å skulle ende noe som har vart i så mange år, og er det jeg kjenner til. Man vet hva man har, men ikke hva man får. Vi har ikke barn. Endret 10. mars 2014 av Ttw
Ttw Skrevet 19. mars 2014 #10 Skrevet 19. mars 2014 TS her igjen. Jeg har prøvd å avslutte det, men han vil ikke la meg gå. Jeg forklarer, han argumenterer imot og tror oppriktig at vi kan få det fint igjen. Jeg syns det er vanskelig å gjøre meg hard og kald, for jeg er jo glad i han. Jeg trenger altså en pep-talk. Shoot
Neteas Skrevet 19. mars 2014 #11 Skrevet 19. mars 2014 Om du er som meg, så kommer gamle ting bare til å gnage, selv pm alt virker rosenrødt. Et sånt svik kan ikke tilgies selv om du kanskje prøver å overbevise deg selv om det. Vil tro du bare utsetter det endelige bruddet om du gir det en ny sjanse. Sier dette fordi jeg har vært i din situasjon to ganger. Jeg lar det alltid gå for langt. Sitter bare igjen med en følelse av at jeg har meg selv å takke når jeg har det vondt, for jeg burde vite bedre.. 1
Gjest Linneah2013 Skrevet 19. mars 2014 #12 Skrevet 19. mars 2014 Takk for svar. Jeg tror jeg vet innerst inne at jeg på sikt får det bedre om jeg gjør det slutt, men jeg trenger å høre det. Det er vanskelig å skulle ende noe som har vart i så mange år, og er det jeg kjenner til. Man vet hva man har, men ikke hva man får. Vi har ikke barn. Lytt til magefølelsen din, da har du svaret. Lykke til videre.
caroprins Skrevet 19. mars 2014 #13 Skrevet 19. mars 2014 For min del så ville det aldri fungert om partneren hadde vært utro da jeg vet med meg selv at dette hadde gnaget i bakgrunnen i årevis og at jeg hadde fått bilder i hodet som ikke hadde vært bra for meg og at dette hadde revet forholdet i stykker sakte men sikkert. Så jeg hadde uansett valgt å gå videre i en slik situasjon samme hva han måtte mene og si. Jeg er gammel nok til å vite at følelser fra gamle forhold går over med tiden og at man kan møte andre personer i livet som man kan få et mye bedre forhold til. Så se fremover. Ha respekt for deg selv og si at du ikke vil finne deg i å bli bedratt og at du helt sikkert finner en mann som fortjener din kjærlighet når tiden er riktig.
Ttw Skrevet 3. april 2014 #14 Skrevet 3. april 2014 Takk for svarene deres. Jeg leser dem igjen nå, for jeg har enda ikke klart å gjøre det helt slutt. Vi har hatt mindre kontakt i det siste, og jeg har det fint uten han. Men også koselig når vi er sammen. Han er mer moden og reflektert nå, og vi har hatt noen fine samtaler. Men det er nok som dere sier at jeg bare utsetter bruddet om jeg fortsetter med han. For jeg merker at jo mer jeg slipper han inn på meg, jo mer stressa, redd og mistenksom blir jeg. (Synd at jeg måtte erfare han som den tankeløse gutten, mens noen andre får den fine mannen han har blitt.)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå