hvordan reagerte du etter utroskap?

[AnonymBruker]

Jeg har fått vite av venner og kjente at typen har vært utro, flere ganger mens vi har vært sammen. Dettr nekter han for, men når flere forteller samme historie så blir det vanskelig å tro på typen du har stolt på i flere år.

Jeg kjenner jenta og har aldri likt henne. Hun er falsk og har ålt seg etter typen lenge og hun er en typisk rundbrenner som er utro mot sine typer. Nå mistenker jeg at hun var utro mot den med min type.

Jeg har en følelse inni meg jeg aldri har følt før. Det er ekstrem sinne og dyp skuffelse og at jeg er skuffet over meg selv for å ha gått igjennom ild og vann for han, mens han har gått bak ryggen min. Jeg har gitt mens han har tatt..

Herregud jeg har så mange blandede følelser nå..

Hvordan følte du deg når du fant ut at "din rette" var utro?

Anonymous poster hash: 7b473...70b

[AnonymBruker]

Helt for jævlig. Første gangen valgte jeg å "glemme" og gå videre -sammen med han. Vi hadde noen greie år, men så gjorde han det igjen. Da var det kroken på døra. Jeg var sint, men ikke spesielt trist da. Det var jeg første gangen. Og å glemme var ikke lett. Jeg klarte så klart ikke glemme det helt, men jeg tok det ikke opp i ettertid. Han kunne nevne det av og til, men jeg lot det ligge. Så at han da kunne gå og gjøre det samme igjen -når han visstnok angret som en hund, det gjorde meg bare fly forbannet. Han ble kastet på huet og ræva ut. Og det var deilig å ikke sitte igjen med knust hjerte.

Anonymous poster hash: cfe3e...2b5

[AnonymBruker]

Helt for jævlig. Første gangen valgte jeg å "glemme" og gå videre -sammen med han. Vi hadde noen greie år, men så gjorde han det igjen. Da var det kroken på døra. Jeg var sint, men ikke spesielt trist da. Det var jeg første gangen. Og å glemme var ikke lett. Jeg klarte så klart ikke glemme det helt, men jeg tok det ikke opp i ettertid. Han kunne nevne det av og til, men jeg lot det ligge. Så at han da kunne gå og gjøre det samme igjen -når han visstnok angret som en hund, det gjorde meg bare fly forbannet. Han ble kastet på huet og ræva ut. Og det var deilig å ikke sitte igjen med knust hjerte.

Anonymous poster hash: cfe3e...2b5

Huff det hørtes grusomt ut! Også nårr du gir han en ny sjangse og han driter titalt i det! Så trist å tenke at man har kastet bort så mye tid på en som ikke fortjener det..

Anonymous poster hash: 7b473...70b

[Gakkepus]

Følte selvsagt alt det du føler nå, men det kom en tid hvor jeg ble totalt likegyldig og nummen. Når man får en sånn "sjokkbeskjed", går man i en forsvarsmodus hvor man prøver å blokkere ut alt det vonde. Det er blitt skrevet mye om utroskap og hvordan man håndterer det, men det er aldri en god nok fasit, da alle har sin egen måte å takle slike situasjoner på. Tilbake til spørsmålet; forholdet vårt ble aldri det samme igjen. Jeg sleit i ett år med bilder, tunge spørsmål og sinne, til slutt dabbet følelsene mine av og det ble slutt.

[AnonymBruker]

Rekkefølge:

Sjokk

Ekstrem sorg

Ekstrem smerte

Ekstremt Sinne

Ekstrem sorg

Nummen

Hevnlyst

Ekstrem sorg

Sinne

Smerte

Ekstrem sorg

Nummen

Likegyldighet

Irritasjon

Likegyldighet

Gikk fra typen.

Anonymous poster hash: 8a791...4ed

[mara2012]

Det stikker når man får en sånn beskjed. Der og da gikk det fort fra sinne til likegyldighet, frem og tilbake over flere mnd'er, før jeg omsider gjorde det slutt. Opplevde det igjen i neste forhold, men da var det mer forventa, etter som det var mer rus og alkohol i bildet. Nå er det noen år siden, og selv om jeg fortsatt er bitter på han første for at han ofret ett godt forhold for å være utro, tar jeg mye av skylden selv også, fordi jeg vet at jeg ikke ga 100% i forholdene. Men det er jo ingen unnskyldning. Jenter som gir alt av seg selv, opplever jo også utroskap. Jeg skulle bare ønske at man ble flinkere til å avslutte forhold man har påbegynt før man finner seg noe nytt..

[AnonymBruker]

Jeg ble skuffet, men ikke så veldig overrasket. Jeg visste at han hadde vært utro mot alle kjærestene han har hatt før, elv om han lovet at det aaaaaaaaaaaldri kom til å skje med oss. Det gjorde det jo, selvfølgelig. Første gang så tilga jeg, jeg lot det ligge. Trodde ting gikk bedre, så fant jeg ut at han hadde gjort det igjen, med samme dama. Mer eller mindre nøyaktig ett år etterpå. DA ble jeg sint, og fortvilet, og skuffet og ja, alt egentlig. Vi er fortsatt sammen, jeg vet egentlig ikke hvorfor, jeg er ikke lykkelig med han mer, for jeg går hele tiden å venter på at det skal skje igjen.

Er så lett for andre å si at det er bare å gå, men har man sterke følelser for noen, så er det ikke bare bare.

Anonymous poster hash: bdb26...69e

[AnonymBruker]

Ble forbanna, gjorde det slutt med en gang og lå med mange menn..

Anonymous poster hash: b4565...077

[AnonymBruker]

Jeg fik aldri noen innrømmelse så jeg fikk på en måte ikke lov til å ha utblåsning og sorg. Istedenfor la det seg i kroppen som anspenthet og usikkerhet. Jeg klarer ikke å stole på en mann dersom han sier en ting og gjør noe annet. Selv om det ikke har med utroskap å gjøre. Så jeg trekker meg etterhvert vekk, analyserer alt og dumper han. I ettertid ser jeg klart at minst tre av mine ekser har vært utro mot meg, så jeg håper å få ordnet opp i meg selv slik at jeg kan finne en som ikke er utro.

Anonymous poster hash: d8a1b...e2f

[AnonymBruker]

Da jeg fant det ut var det først med ekstremt sinne. Jeg klikka i vinkler og kjeftet for alle pengene.

Dagen etterpå kom sorgen. Jeg ble ekstremt lei meg, fikk panikkanfall og prøvde hele tiden å gå gjennom i hodet mitt hva som har skjedd, hvilke tegn har jeg oversett og vet jeg hele sannheten. Etter det så begynte jeg å bli lei meg, deprimert og ville kun ha han tilbake. Jeg fikk skikkelig kjærlighetssorg og ba på mine knær om at han skulle ta meg tilbake (selvom det var HAN som var utro). Han nektet og sa det over mellom oss. Jeg gikk inn i en dyp kjærlighetssorg over en periode. Etterhvert så bestemte jeg meg for at jeg faktisk fortjener bedre og i dag (ca tre mnd etter) er jeg ikke sur, sint eller lei meg. Jeg er skuffet over at den personen som jeg gjorde alt for, gikk bak min rygg over lenger tid. Jeg fortjener bedre enn det. Jeg har det faktisk helt supert akkurat nå og jeg er glad jeg ikke fikk han tilbake faktisk.

Anonymous poster hash: 6c947...e51

[AnonymBruker]

Grein og klikka om en annen, i flere måneder, avbrutt av noen rolige faser.

Han mente selvfølgelig jeg overdrev, og at jeg burde glemme det. Den holdningen gjorde bare følelsene mine enda verre å fordøye.

Anonymous poster hash: 82fa0...d48

[AnonymBruker]

Gikk fullstendig i kjelleren, tok lang tid før jeg begynte å se lysere på livet igjen.

Eksen kaller meg bitter, og ber meg om å komme meg videre....

Anonymous poster hash: f3342...8ff

[Gjest Ninab]

Hm.. Første gangen jeg ble vel så rasende som jeg aldri trodde jeg kunne blitt... før jeg begynte bebreide meg selv.. Jeg husker jeg var gravid med nr 2 og jeg var så sint at jeg slo meg selv i magen og liksom håper at alt bare skulle bli borte.. Grusom følelse.. Hang i veldig veldig mange måneder.

Andre gangen kjente jeg egentlig samme følelsene som første gangen.. Panikk, angst, sinne, frusterasjon, og selvbebreidelse.. Kvalme..

Nå har min ex hatt sex med andre 2 ganger, men vært "utro" på andre måter flere ganger.. og hver gang har jeg liksom skyldt meg selv av en eller annen grunn.. men så har jeg jammen mistet meg selv på veien også..

[AnonymBruker]

-sluttet å spise

-8mnd depresjon

-angst

-mareritter

-depresjoner

-ingen selvtilitt

Anonymous poster hash: fc8c7...719

[AnonymBruker]

Da jeg fant det ut var det først med ekstremt sinne. Jeg klikka i vinkler og kjeftet for alle pengene.

Dagen etterpå kom sorgen. Jeg ble ekstremt lei meg, fikk panikkanfall og prøvde hele tiden å gå gjennom i hodet mitt hva som har skjedd, hvilke tegn har jeg oversett og vet jeg hele sannheten. Etter det så begynte jeg å bli lei meg, deprimert og ville kun ha han tilbake. Jeg fikk skikkelig kjærlighetssorg og ba på mine knær om at han skulle ta meg tilbake (selvom det var HAN som var utro). Han nektet og sa det over mellom oss. Jeg gikk inn i en dyp kjærlighetssorg over en periode. Etterhvert så bestemte jeg meg for at jeg faktisk fortjener bedre og i dag (ca tre mnd etter) er jeg ikke sur, sint eller lei meg. Jeg er skuffet over at den personen som jeg gjorde alt for, gikk bak min rygg over lenger tid. Jeg fortjener bedre enn det. Jeg har det faktisk helt supert akkurat nå og jeg er glad jeg ikke fikk han tilbake faktisk.

Anonymous poster hash: 6c947...e51

For 6 uker siden fann jeg ut at samboeren min var utro, og jeg kastet han ut på dagen. Forholdet hadde gått litt opp og ned den siste tiden, og vi hadde flere ganger snakket om at vi ikke kunne ha det slik. Jeg var instilt på å jobbe med forhodet, for jeg syns det var mye bra mellom oss også. Men jeg følte at han ikke prøvde å jobbe med forholdet like mye. Og det endte opp med at jeg ble fort irritert over bagateller, og vi kom inni en ond sirkel. Men etter jul merket jeg at han endret seg, og satt svært mye på mobilen og var opptatt av når jeg var ferdig på jobb og kom hjem. Så en morning før han stod opp las jeg meldingene hans, og fann ut at han skrev flørtete meldinger med flere andre jenter, og hadde møtt de i skjul. Han sa at det hadde ikke skjedd noe kyssing eller seksuelt, men for meg er dette like mye utroskap som å ha et seksuelt forhold til noen. Jeg har reagert på akkurat samme måte som deg, først utrolig sint, så svært lei meg, så sint igjen. En kort periode var jeg likgyldig til det hele, og så ingen behov for å ha noe med han å gjøre igjen, men så kom savnet og jeg ville bare ha han tilbake. Han har vert tilbakeholden hele tiden, og sier svært lite, bare at han skjemmes og er svært lei seg for at han har såret meg. Han har kommet hjem til meg noen ganger, og sovet hos meg, og det har vert så godt å ha han tilbake. Men så har vi ikke sett hverandre på en stund, og jeg får et fryktelig sjalusi og raseriutbrudd over meg. I går kveld fikk jeg ikke sove, og jeg ringte og kjeftet på han. jeg føler han har ødelagt meg, og akkurat no klarer jeg ikke å se noe positivt i noe lenger. Jeg vil gjerne ha han tilbake, men er usikker på om han vil det like sterkt, og skal dette fikses, så må vi begge jobbe hardt med forholdet. Men egentlig tror jeg det er best å berre komme meg videre uten han, men klarer ikke å se hvordan jeg skal klare det. Hele greien er bare så utrolig absurd, en kveld går vi å legger oss og han masserer hele kroppen min før jeg sovner, og morningen etterpå kaster jeg han ut.

Anonymous poster hash: bf40d...2de

Anonymous poster hash: bf40d...2de

[AnonymBruker]

Jeg ble rimelig lamslått- fordi det kom så brått uten at jeg hadde kunnet forutse det. Gikk rundt i en slags døs lenge og var ikke meg selv. Men var aldri knust. Mer sint, og etter hvert bare oppgitt.

Anonymous poster hash: 98298...d59

[AnonymBruker]

Skalv i hele kroppen da jeg fant det ut. Så ble jeg iskald, sa "du er død for meg", og dro. Han nektet hele tiden. Sa at meldingene bare var fleip. Trodde ikke på ham et sekund.

Deretter gikk jeg inn i en bunnløs sorg. Var fullstendig trøstesløs. Gjorde ekstra vondt at han aldri innrømmet det. Var jeg ikke verdt sannheten engang?

Utroskap er grusomt. Både den som er utro og den som deltar i utroskapen... Null forståelse og respekt fra meg.

Anonymous poster hash: 2ae51...c42