Normalt å ikke ville reise og oppleve verden?

[AnonymBruker]

Jeg er ei jente på 20 år, som stadig får tilbud av venninner osv. om jeg ikke vil være med å reise forskjellige steder i verden, over lengre perioder som f.eks. 1-2 måneder. Men tingen er den at jeg rett og slett ikke har lyst til å reise og "oppleve verden" som alle snakker om. Folk spør meg hvorfor jeg ikke griper sjansen nå som jeg er ung, og har muligheten og penger til det. Jeg har ikke noe godt svar til dem, rett og slett. Alle mine eldre søsken har vært på en eller annen slik reise, og nesten alle mine venninner er/har vært/skal.

Er det normalt å ikke ville dra på en slik reise? Føler det er så unormalt, alle synes jeg er rar når jeg sier at det ikke frister.

Anonymous poster hash: 3ee82...6b6

[Rapunzel_]

Jeg har også et par venninner som ikke ønsker å dra på en slik lengre reise. Har spurt dem om de ikke vil være med, men de har rett og slett ikke lyst. Tror ikke det er så veldig unormalt, det er jo forskjellig hvor glad vi er i å reise, og hva vi ønsker å bruke pengene våre på

[Gjest Vevila]

Jeg har heller ingen trang til "oppleve verden". Tror det er mange som har det slik, men at det drukner litt i presset om selvrealisering og å finne seg selv og alskens tull

[AnonymBruker]

Jeg har heller ingen trang til "oppleve verden". Tror det er mange som har det slik, men at det drukner litt i presset om selvrealisering og å finne seg selv og alskens tull

Alskens tull faktisk. Det gjør absolutt noe med perspektivene når man ser hvordan verden er utenfor A4-Norge. Men det er vel ikke så lett å forstå om man føler at hjemmets fire vegger gir en opplevelser i massevis.

Vil ikke si det er normalt, men folk har ulike prioriteringer og for mange dreier det seg nok om komfortsone. Jeg hadde heller ikke så voldsom reisetrang før jeg omsider fikk ut fingeren - da ble jeg hekta.

Anonymous poster hash: b5c02...674

[AnonymBruker]

Alskens tull faktisk. Det gjør absolutt noe med perspektivene når man ser hvordan verden er utenfor A4-Norge. Men det er vel ikke så lett å forstå om man føler at hjemmets fire vegger gir en opplevelser i massevis.

Vil ikke si det er normalt, men folk har ulike prioriteringer og for mange dreier det seg nok om komfortsone. Jeg hadde heller ikke så voldsom reisetrang før jeg omsider fikk ut fingeren - da ble jeg hekta.

Anonymous poster hash: b5c02...674

Trist at mennesker er så trangsynte som deg, det viser bare at det store perspektivet du snakker om er noe du tror du får selv. Mennesker er forskjellige, selv om DU får noe ut av å se verden betyr ikke det at andre får noe ut av det.

Anonymous poster hash: 7408c...e9d

[Superlilje]

Jeg er en av de som ikke har noe behov for å reise og oppleve verden. Jeg ønsket meg familie istedenfor, og føler jeg møter lite forståelse fra venner som liker å reise for at jeg valgte å få mitt første barn rett etter fullført bachelor da jeg var 22. Nå fire år senere er jeg gift og har to barn, og fremdeles like lite behov for å reise noe særlig Tror det er helt normalt, har møtt mange som meg heldigvis. Livet mitt er akkurat som jeg ønsket det skulle være, og føler ikke jeg har gått glipp av noe fordi jeg ikke har reist og opplevd verden.

[Marie90]

Kommer an på. Jeg kjenner noen som nesten er maniske og absolutt hele tiden skal til et nytt sted på andre siden av kloden. En viss rastloshet, som at de foler at de vil finne noe der de mangler hjemme og ikke klarer å ha en hverdag.

Men det er forskjell på å alltid måtte befinne seg i Asia, Afrika eller Latin-Amerika og det å ikke ha lyst til å bevege seg utenfor eget land - eller desto verre, egen by. Forstår meg ikke på mennesker som ikke engang vil se Europa og se hvem og hvilken kultur vi deler kontinent med.

[AnonymBruker]

Folk er forskjellige! Jeg elsker å reise, men jeg skjønner godt at noen ikke finner det fristende å sitte å humpe på både fly, buss og tog, traske i det uendelige, blir solbrent/fryse, ikke finne frem, osv. Jeg ser virkelig den Men for meg overskygger opplevelsen disse tingene:)

Anonymous poster hash: d69bb...324

[Bollocks]

Det er neppe så veldig unormalt. I min vennekrets er det ganske 50/50 fordelt, og det er helt greit. Det er riktignok ikke sikkert at min gjeng reflekterer resten av samfunnet, men det var bare et eksempel. Selv har jeg alltid vært glad i å reise, men det er jo også et press når det gjelder reise og selvrealisering. Man vil jo virke spennende for andre folk, og nå som mange reiser rundt er det vanskelig å toppe hverandres opplevelser. Derfor er det desto mer viktig at man reiser/gjør ting for sin egen del, ikke for andres. Om du ikke har lyst til å reise, så burde du ikke føle deg unormal eller føle at folk ser på deg som enkel eller snever. Ikke kast bort tid og penger på noe du ikke føler du får utbytte av. Det kan riktignok ikke skade å komme seg bittelitt ut i verden for å få perspektiv på ting. Man ser ofte verden i et nytt lys når man faktisk opplever en ny kultur istedet for å bare lese om et land. Nyt livet på din måte!

[AnonymBruker]

Nå stikker jeg sikkert hånda inn i et vepsebol, men det får så være.

Jeg har ikke noen stor utferdstrang, noe som har vært vanskelig for enkelte å akseptere.

Jeg har vært en del plasser hvor de fleste i min omgangskrets ikke har vært, og gjort mye de ikke har gjort både innenfor landegrensene, men også utenfor, men det er ikke godt nok.

Perspektiv er, i følge dem, noe man får på eksotiske steder.

For meg høres det ut som om det de egentlig mener å si, er steder hvor de kan ligge på stranda mesteparten av dagen, feste mesteparten av natten, og så oppleve "litt kultur" når det er for varmt til å sole seg.

Kulturen de har opplevd er det lokale markedet, byens natteliv, og det eneste de har lært av det lokale språket er å bestille øl og drinker.

Men hva med å lære litt om det nære? Hva med å utvide perspektivet ved å gjøre noe lokalt, for eksempel ved å gå inn i miljøer de vanligvis ikke ferdes?

Bli støttekontakt, eller besøksvenn?

Involvere seg i det lokale kulturlivet?

Nei, det er det eksotiske som teller, og det finnes visst ikke i Norge.

Jeg forstår godt at mange vil reise selv om det ikke er noe som passer meg, men det er visst vanskeligere å akseptere det motsatte.

Anonymous poster hash: 813b3...4c0

[AnonymBruker]

Over halvparten av jentene fra bygda har valgt å bli hjemme og få barn, mens jeg flytta til storbyen og reiste "jorda-rundt" De gangene de har vært utenfor norge er når de er på harrytur eller i syden. Da klager de over hvor mange utlendinger det er i syden

Anonymous poster hash: 13820...e58

[AnonymBruker]

Jeg må innrømme at jeg lurer veldig på hvorfor noen ikke vil reise, men jeg registrere at det er en del som ikke liker å reise. Plager meg ikke, men synes det er litt snevert.

Selv har jeg reist over det meste av Europa og noe av Asia og Afrika. Planlegger reiser til Sør-Amerika bare jeg får lært meg spansk. Jeg synes det å lese og sette seg inn i ulike områder på et teoretisk plan er naturlig også, men det kan aldri erstatte personlig erfaring, se ting med egne øyne og snakke med ekte lokale.

For meg blir det å ikke ville reise litt det samme som å ikke følge med på nyheter eller ikke lese bøker. Det virker som en unaturlig begrensning når man først har så mange muligheter som vi nordmenn er så heldige å ha.

Anonymous poster hash: 9b80b...ea8

[AnonymBruker]

Jo mer jeg har reist jo mer intolerant har jeg blitt for mange kulturer. Verden er full av galskap.

Anonymous poster hash: 0bcfe...b93

[Gjest Mary Quant]

Jeg er en av de som elsker Norge (og skandinavia for øvrig).

Det finnes ikke bedre steder å tilbringe ferien enn svaberget utenfor hytta på Sørlandet.

Vi er så heldige å ha fjell og fjorder rett utenfor stuedøren og jeg synes det er trist at så mange ikke ønsker å feriere i vårt eget land.

Når det gjelder turer til varme og strender under fjerne himmelstrøk så frister det lite til gjentagelse. Jeg elsker storbyturer med mannen min eller venninner - da får jeg virkelig oppleve alt det jeg savner her hjemme. Men ryggsekkturer rundt i klamme land med overfylte tog og busser, masse insekter og innpåslitne mennesker fremstår for meg svært lite fristende .. og ikke noe jeg ønsker å bruke min ferie til. Heldigvis så har jeg en mann som er helt lik meg der.

[AnonymBruker]

Det er da ikke noen motsetning mellom å reise i Norge og utlandet. For meg er der samme drivkraft bak reiser, enten de går til Kjærag eller Tokyo. Det handler om å oppleve og ha en aktiv ferie. Å henge på et svaberg en hel ferie gidder jeg ikke, uansett hvor i verden det ligger.

Vi har tilgang på flere hytter i Norge og bruker disse i mange helger. Elsker det norske fjellet.

Men jeg har veldig trang til å se og gjøre nye ting. Derfor er det godt å ha store deler av verden å variere på, ikke bare Norge.

Anonymous poster hash: 9b80b...ea8

[Gjest Vevila]

Alskens tull faktisk. Det gjør absolutt noe med perspektivene når man ser hvordan verden er utenfor A4-Norge. Men det er vel ikke så lett å forstå om man føler at hjemmets fire vegger gir en opplevelser i massevis.

Vil ikke si det er normalt, men folk har ulike prioriteringer og for mange dreier det seg nok om komfortsone. Jeg hadde heller ikke så voldsom reisetrang før jeg omsider fikk ut fingeren - da ble jeg hekta.

Anonymous poster hash: b5c02...674

Tror ikke du forstod innlegget mitt. Med alskens tull mener jeg presset til å realisere seg på samme måte som alle andre. Man er visst ikke lykkelig før man har reist rundt jorda, tatt utdanning + masse tulle fag, samt levd i kollektiv ect. Jeg har vært ute å reist, og opplevd mye, men det som gir meg mest er livet her hjemme, og det er helt fint det også.

[AnonymBruker]

Hadde heller ikke lyst til det som ung, var veldig opptatt av å spare penger da, og komme i gang med utdanning. Synes fremdeles det høres dyrt ut, selv om dagens ungdom sikkert har mer penger enn det vi hadde. Men livet på studielån og boligkjøp er jo ikke blitt billigere med tida.

Har fått litt mer lyst nå som gammel, og innser at det er jo slett ikke for sent, muligheten forsvinner ikke når man blir eldre. Ja, du får barn og slikt, men de blir fort voksne, så er det bare å reise. Riktignok ikke 1-2 mnd hvis man har jobb, men det hadde jeg ikke orket i noen alder.

Anonymous poster hash: 1dee0...45d

[strawberry]

Jeg kjenner meg igjen i dette. Mange som reiser sånn 1-6 mnd rundt hele verden, men jeg synes det bare virker travelt Skal sies at jeg heller tar meg en 1-2 ukerstur om sommeren og en langhelg utenom, og trives med det

[Gjest Mary Quant]

Det er da ikke noen motsetning mellom å reise i Norge og utlandet. For meg er der samme drivkraft bak reiser, enten de går til Kjærag eller Tokyo. Det handler om å oppleve og ha en aktiv ferie. Å henge på et svaberg en hel ferie gidder jeg ikke, uansett hvor i verden det ligger.

Vi har tilgang på flere hytter i Norge og bruker disse i mange helger. Elsker det norske fjellet.

Men jeg har veldig trang til å se og gjøre nye ting. Derfor er det godt å ha store deler av verden å variere på, ikke bare Norge.

Anonymous poster hash: 9b80b...ea8

Selvsagt er det fint at vi har mange valgmuligheter - men det betyr ikke at alle liker fjerne himmelstrøk.

Dersom jeg skulle velge mellom 3 uker ferie på hytta på Sørlandet eller 3 uker i Sør-Amerika så hadde jeg valgt hytta på Sørlandet. Der betyr ikke at jeg er innsnevret eller trangsynt - det betyr at jeg foretrekker noe annet enn deg.

[AnonymBruker]

Dersom jeg skulle velge mellom 3 uker ferie på hytta på Sørlandet eller 3 uker i Sør-Amerika så hadde jeg valgt hytta på Sørlandet. Der betyr ikke at jeg er innsnevret eller trangsynt - det betyr at jeg foretrekker noe annet enn deg.

Jeg ville heller ikke valgt sør-Amerika Da må jeg først lære meg spansk, og så vil jeg ha mer enn tre uker.

Men å sitte på ei hytte i tre uker ville også blitt alt for kjedelig. Og selv om man ikke blir mer snever og trangsynt av å sitte på ei hytte, så blir får kan ikke akkurat utvidet horisonten heller. Drar man nye steder, gjør nye ting og snakker med nye mennesker blir det faktisk en langt større mulighet til å se/lære noe nytt. Om man bare går i de samme sporene får man nødvendigvis smalere erfaringsbakgrunn enn om man varierer.

Anonymous poster hash: 9b80b...ea8