ønsker barn, "snart", mangler en mann...

[Gjest Male]

Ser det er mange som ønsker seg barn her som mangler en partner. Som kvinner har dere muligheten til å bli gravide om dere ønsker det selv om dere er single. Vi menn har ikke denne muligheten, med mindre vi "inngår en avtale med en jente i samme situasjon", men det blir allikvel en helt annen situasjon. Vi vil ikke ha barnet hos oss hele tiden slik en kvinne kan om hun "velger" få barn som "alenemor".

Jeg skjønner godt at dere som har muligheten til å få barn uten å ha en fast partner, tenker tanken. Men siden jeg da tilhører det andre kjønn som ikke kan føde barn selv, tenker jeg også mitt på om det er riktig å gjøre det slik? Er det liksom helt i orden at single jenter får barn, mens single gutter bare må akseptere at de forblir barneløse? Skal det bli slik i et samfunn at kjønn alene skal bestemme hvem som blir foreldre, og at dersom du er født jente har du "krav" på barn, mens er det gutt må du lære deg å leve uten? Jeg tenker nemlig slik at dersom det blir vanlig og sosialt akseptert at jenter som er single får seg en donor eller en ONS på byen og blir gravide, altså bevist velger å bli "alenemor" til sitt barn, ja så vil stadig vekk flere gutter kanskje oppleve at de ikke blir foreldre. For det er jo liten tvil om at mange jenter i dag satser på en karriere enn tidligere. Hva da om det i fremtiden blir slik at jenter tenker karriere frem til 30-35 års alder, syns de har det bra som singel, men savner et barn, og de vet at de kan gå til en sædbank å få ting fikset der? Alle rundt syns det er flott at hun har valgt som hun har gjort, da mange andre har gjort det før henne. Hva blir det da igjen av "familien" slik vi har vokst opp med?

[aline]

male: Jeg vet ikke hvordan dette er i forhold til adopsjon?

Er det vanskeligere for en mann å få adoptert ett barn en for en kvinne foreksempel? det synes jeg blir galt. Hvis det er samme prosess og samme mulighet her, så har jo også menn en sjans.

Men jeg har hittil bare hørt om kvinner som har adoptert alene, vet ikke om det er fordi de er de eneste som kan? eller om menn rett og slett ikke har kastet seg ut i det enda?

[Gjest Anonymous]

Til Male: Jeg tror du drar den litt langt når du tenker på at kvinner kan føde og ikke menn. Dét er nå et ubestridelig faktum (enn så lenge da...)

Selvfølgelig er det trist hvis menn føler seg utelatt fra dette med å få barn, det er jo ingen tvil om at kvinner styrer mye av dette, og har "makta".

Og selvom jeg tror at vi fra naturens side ikke nødvendigvis er ment å bygge bo 2 og 2, og å skape en kjernefamilie, så vil jeg da aller helst ha en "hjemmeboende" far til barna mine. Men finner jeg ikke dette innen rimelig (biologisk) tid, så blir jeg vel nok mindre kritisk til valg av familiemøsnter. Og tro meg; det gjør jeg ikke lett, og uten moralske skrupler.

[Gjest Male]

Aline, jeg vet ikke om menn har vanskeligere for å få adoptere enn kvinner, men en enslig mann har "kun" adopsjon som alternativ.

Til Male: Jeg tror du drar den litt langt når du tenker på at kvinner kan føde og ikke menn. Dét er nå et ubestridelig faktum (enn så lenge da...)

Selvfølgelig er det trist hvis menn føler seg utelatt fra dette med å få barn, det er jo ingen tvil om at kvinner styrer mye av dette, og har "makta".

Som sagt, jeg skjønner godt at en jente tenker slik om hun virkelig ønsker seg barn. Mulig jeg strekker det langt med tanke på at naturen har skapt dere jenter med den egenskapen at dere kan føde barn. Men fortsatt er det et ubestridelig faktum at dere trenger sæd fra en mann for at barn skal bli til. Det er da jeg lurer på dette med "sædbanker* f.eks. Er det riktig at en kvinne skal gis dette alternativet for at hun skal kunne få barn? Skaper vi ikke da en holdning i samfunnet at for kvinner er det helt i orden med barn uten partner å skaffe seg et barn om hun vil. Mens naturen krever fortsatt en av hvert kjønn for at det skal bli et barn.

Og selvom jeg tror at vi fra naturens side ikke nødvendigvis er ment å bygge bo 2 og 2' date=' og å skape en kjernefamilie, så vil jeg da aller helst ha en "hjemmeboende" far til barna mine. Men finner jeg ikke dette innen rimelig (biologisk) tid, så blir jeg vel nok mindre kritisk til valg av familiemøsnter. Og tro meg; det gjør jeg ikke lett, og uten moralske skrupler. [/quote']

Der er du inne på det jeg mener. I dag vil fortsatt de fleste ha en far som bor sammen med mor og barnet. Men slik tidens tann er, med stadig flere single og selvstendige kvinner over 30, tror jeg dette med tiden vil snu. Det er nødt til å gjøre det når flere og flere jenter (som man kan se i denne tråden) vurderer å skaffe seg barn uten en mann. Om 50 år tror jeg da man vil oppleve en langt større andel barn som vokser opp med kun en foreldrer enn i dag. Vi snakker da ikke bare om barn som har samvær med sin far en gang i mellom, men barn som ikke har noen far i det hele tatt.

Igjen, er det riktig at barn skal settes til verden med slike forutsetninger fordi "alle" kvinner som ønsker seg barn skal få det?

[Gjest gjest x]

angelina jolie er et eksempel på en alenemor som har adoptert.jeg syns det er flott, det er så mange barn der ute som ingen bryr seg om.og som hun sier, hvorfor skal jeg sette et barn til verden, når der er mer enn nok av dem der ute som trenger meg? selv om det kan være vanskelig å få adoptere er det en bedre mulighet enn å bli gravid fra ons, om noen skulle tenke på den muligheten. det er helt forkastelig

for meg er det utenkelig å oppdra et barn alene. det er ikke et liv jeg ønsker meg. barn vil jeg skal komme av kjærlighet med mannen jeg elsker, ikke noe jeg skaffer meg selv bare fordi jeg har lyst på. det er ikke bare bare å ta seg av barn alene

[Gjest trådstarter]

Male: Der har du jo et poeng, at kvinner kan skaffe seg sæd på mange måter, mens en mann ikke bare kan gå å få seg noen egg og bli gravid.

Men du, jeg spør av uvitenhet, men tror du menn generelt har like mye lyst på barn som kvinner?

Synes det er mange som syter om dette å ta seg av et barn som eneforsørger, at det er helt utenkelig å velge dette. Men jeg har da vært (over)selvstendig det meste av mitt liv, og jeg kimser ikke av det å ha ansvar for barn, men jeg ser det ikke som uoverkommelig for meg å gjøre dette alene. Det er jo ikke gitt at en familiesituasjon med mann er så himla mye bedre, synes da mange gifte syter om sine situasjoner/partnere... Heller alene enn sammen med en tulling (det gjelder for menn også, alstå) Det er mulig jeg er blitt litt "kynisk" de siste årene, men jeg synes det er mange romantikere der ute... Rekk opp hånden alle som er skilsmissebarn/utsatt for utroskap/vært utro/er skilt osv...

[Gjest Fru. Martinisuen]

Jeg må si jeg syns "Male" har et veldig godt poeng jeg faktisk, for hvordan vil samfunnet bli om dette blir vanlig kotyme for kvinner å gjøre. Da vil vi få en genereasjon med barn som vokser opp kun oppdratt av kvinner, og som ikke har noen mannelige rollefigurer.

[Bø]

Dersom en norsk kvinne ønsker og insemineres av sæd fra sædbank, må hun reise til Danmark. Og det er helt sikkert en grunn til at man ikke har dette alternativet i Norge. (Nettopp pga noe av det male sier.)

Er man et ressurssterkt menneske, med et sterkt ønske om barn, så gjør man det. Man må ha vært gjennom en lang prosess før man bruker tid og penger på et sånt prosjekt. Da tror jeg forutsetningene for å takle alenemortilværelsen er gode. Jeg har ikke tro på at dette blir MYE mer utbredt i fremtiden, enn det er i dag.

Det jeg syns er urettferdig, er at eggdonasjon ikke er tillatt i Norge. Jeg klarer ikke å skjønne begrunnelsen for det. Hva er "verre" med å motta et egg, enn å motta en sædcelle?

[Gjest Anonymous]

Tror at jeg hadde gått for "en tur på by'n", jeg :oops: Enkelt og greit, og du slipper problemer i ettertid med at faren plusleig vil ha barnet allikevel... Egoistisk?? Joda, men jeg tror virkelig jeg ville gjort det..

Å få barn gjør selve livet verd å leve!!

[Gjest Anonymous]

Jeg skjønner godt at du ønsker deg barn før det er for sent. Tror allikevel du gjør deg selv en tjeneste om du bruker energien på å lete etter den rette i stedet for å lete etter kreative løsninger å skape barn på.

Jeg er selv alenemamma til ett etterlengtet barn. Vi klarer oss utmerket godt alene, men jeg inrømmer allikevel at det er tøft å være alene om omsorgen.

Hvis du først møter mannen i ditt liv, kan det skje mye på ett år

[Gjest Anonymous]

Det er fullt lov for noske kvinner å bli inseminert med donorsæd i Norge, men det er samme krav som til prøverørsbefruktning og inseminasjon med partners sæd, at man er gift eller har vært samboer i minst 2 år. Er man enslig må man nok til utlandet.

(Var ikke det tråden handler om, men måtte bare få rette det opp ettersom det er så mye uvitenhet på området).

[Gjest Anonymous]

Jeg har også vært i din situasjon - 35 og i ferd med å måtte akseptere at "barne-toget" nok har gått....

Da jeg var nesten 37 traff jeg mannen i mitt liv, da jeg var 38 ble jeg gravid og jeg var nesten 39 når jeg ble mamma. Nå er jeg passert 40 og er plutselig midt i kjernefamilie-livet

Og det rare er.... Av alle de single jentene på 35 som jeg kjente for 5 år siden (som hadde vært single leeeeenge), har alle nå vært i fast forhold de siste 4-5 årene.

Så hadde jeg vært deg, ville jeg nok først forsikret meg om at jeg hadde lagt nok energi inn på å finne en far til barnet mitt. Det er utrolig godt å være to om det å ha barn, både det å dele ansvaret og jobben, men også det å ha noen å dele gledene med.

Skal man være alene, bør man som andre her også har sagt - ha et veldig godt nettverk. Har en venninne som startet som enslig mor, og det er først etter at jeg fikk barn selv, at jeg virkelig forstår hvor ensomt og tøft det må ha vært for henne. Så jeg hadde ikke gått inn i det frivillig - men jeg ser jo at andre gjør det og trives med det!

Lykke til!

[Fakse]

Et lite apropos til diskusjonen om at kvinner "bare" kan stikke til danmark og få litt sæc, mens menn ikke kan gjøre det samme. Dette er en biologisk fordel naturen har utrustet kvinnene med. Menn kan derimot få barn til lenge etter pensjonsalder, noe kvinner overhode ikke har muligheten for. Dermed har de ikke samme behovet for å "skride til verket" når de blir noen år over 30. De trenger ikke stresse. Dermed er biologiske fordeler og ulemper fordelt ganske likt slik jeg kan se det.

[aline]

Jeg skjønner godt at du ønsker deg barn før det er for sent. Tror allikevel du gjør deg selv en tjeneste om du bruker energien på å lete etter den rette i stedet for å lete etter kreative løsninger å skape barn på. ...

Jeg begynner å nærme meg samme situasjon som trådstarter, og det dreier seg jo ikke om at man slutter å være åpen for å finne en man kan få barn sammen med, det dreier seg om å være bevisst nok til å OGSÅ tenke hva man kan gjøre dersom man faktisk ikke treffer faren.

Ikke alle treffer mannen i sitt liv mens man er i stand til å få barn, og dersom man allikevel ønsker barn i livet sitt, så må man tenke.

Men det ene utelukker ikke det andre.

Selv er jeg bare akkurat blitt 30, og har masse tid på meg, men allikevel så tenker jeg jo, jeg leser og tenker og planlegger litt hva jeg ønsker skal skje i de neste 10 årene. Ikke fordi jeg trenger at det MÅ gå slik jeg nå planlegger, men fordi jeg ikke VIL finne meg i å stå som 45 år og uten mulighet til å få barn, og ikke engang ha TENKT!!

Jeg vil ikke at livet skal gå uten tanker, jeg vil at jeg skal være ansvarlig for at livet mitt blir slik jeg ønsker at det skal være. Og for at jeg skal det så må jeg tenke og være klar over eventuelle situasjoner som kan dukke opp.

Kanskje blir alt helt annerledes, men det er bedre å tenke en gang for mye en en gang for lite.

[Gjest trådstarter]

Takk aline, du sier akkurat det jeg tenker og føler

Også takk til de andre, fint å høre hvordan folk "der ute" tenker, og ser på dette.

[Gjest Anonymous]

Jeg tror også at jeg kommer til å skaffe meg barn på utradisjonelt vis dersom jeg ikke finner den rette. Er 33 nå, så dette ligger noen år frem i tid.

Er det noen som vet hvor lang tid prosessen med sæddonasjon tar, og om det foretas kartlegging av omsorgsevne etc.?

[Gjest Fraggel]

Jeg har ikke så mye å komme med her, bortsett fra å fraråde dette:

-gå på by'n' date=' lure på seg en graviditet? Ikke fristende tilbud til barnet akkurat da.[/quote']

... på det aller sterkeste.

Den stakkars "utvalgte" mannen fortjener ikke å bli brukt! :o