Dere som har bidratt til utroskap

[Gjest Mankiw]

Dere som er utro med en person som er i et forhold og har lyst til å bli sammen med personen.

Tenkte dere før dere traff den personen at 1) å bidra til utroskap er galt? 2) At dere aldri ville blitt sammen med en som hadde vært utro med deg(både fordi man ikke kan stole på personen og fordi personen er en drittsekk)?

Første spørsmål kan alle som har bidratt til utroskap svare på, ikke bare de som var forelsket i personen.

Endret 9. mars 2014 av Mankiw

[Wonders]

Jeg bidro uten å vite det med en som hadde dame . Kanskje denne tråden ikke er ment for slike type situasjoner?

Jeg var 19 år og med en gang jeg fikk vite det så tok jeg kontakt med henne, og vi dumpet han begge to.

Dette forholdet med meg hadde bare vart en knapp måned. Stakkars den andre dama, hun hadde vært med han mye lenger... Huff.

[mara2012]

Forklaringen på hvorfor man vil bidra til utroskap, er ganske enkel. Man har dårlig selvtillit og finner det spennende å bli valgt over en annen. Men å bli sammen med han du er utro med, er jo helt idiotisk. Han kommer til å være utro igjen. Been there, done that. Jeg visste ikke at han hadde dame, vel og merke. Men når jeg fikk vite det, virket det som bedre løsning å stå sammdn mot henne, enn hver for oss. Forholdet vårt varte ikke så lenge, etter som han var langt i fra monogam.

[AnonymBruker]

Dere som er utro med en person som er i et forhold og har lyst til å bli sammen med personen.

Tenkte dere før dere traff den personen at 1) å bidra til utroskap er galt? 2) At dere aldri ville blitt sammen med en som hadde vært utro med deg(både fordi man ikke kan stole på personen og fordi personen er en drittsekk)?

Første spørsmål kan alle som har bidratt til utroskap svare på, ikke bare de som var forelsket i personen.

Jeg tenkte vel at han var heit, og det ikke var mitt problem at han var utro, hadde ikke så store kvaler med det, da jeg ikke skjente henne noe særlig...

men jeg kunne selvfølgelig ikke tenke meg å bli sammen med han fordi'gjør han det med deg, gjør han det mot deg!'

Anonymous poster hash: c40ef...0b9

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med en, som var utro mot meg. Han fikk en ny, sier til meg at han har dumpet henne mens sannheten selvfølgelig var at de to var sammen. Det fikk jeg vite etterpå. Og da konfronterte jeg han, og han fortsatte å påstå at de ikke var sammen, selv om jeg også hadde ferska han å komme kjørende fra hennes hus. Han gikk tilogmed så langt som å påstå at han hadde brutt forlovelsen med henne! (Hei D.B! Asshole!) På samme tid flyttet jeg til et annet sted, og han påsto at han ville være med meg. Jeg hørte ingenting mer før like før bursdagen min, da prøvde han seg igjen. Jeg skjelte han ut og ba han dra til helv...

Og så tok han sms-kontakt like etter at de hadde giftet seg, sept. 2010. Han er helt sikkert fortsatt utro.

Jeg lærte på den harde måten hvor fæle noen menn kan være.

Anonymous poster hash: 6bdf5...ac0

[AnonymBruker]

Jeg har bidratt uten å vite om det. Etter sexen fant jeg ut om kona. Og så klart dumpet jeg han med en gang! Sa til han at jeg ikke vil hjelpe han å være utro, men fikk tilbake at "takk, det klarer jeg helt selv."

Og siden har vi ikke pratet. Ca 5 år siden nå.

Anonymous poster hash: 12d66...cc4

[AnonymBruker]

Ja, har vel bidratt til utroskap. Jeg var dødsforelsket, og han var interessert i meg også.

Visste det var galt, men kunne ikke la vær. Dessuten vil jeg heller at han skal være med meg enn med henne. Hun andre bryr jeg meg katta om.

Og ja, jeg vet jo at han er drittsett og at det samme kan skje med meg. Er fortsatt villig til å ta sjansen.

Anonymous poster hash: d7fbc...763

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke håp om å bli sammen med ham. Jeg likte ham, han var perfekt på mange måter og jeg likte hans selskap. Men han var noen år eldre og ikke ideell for et forhold. Jeg tenkte bare at jeg skulle "se hva som skjer". Han ble forelsket og etter hvert litt demotivert etter min mangel på affeksjon.

Han har hatt et par forhold tidligere, men kortvarige. Ekteskapet er ikke akkurat et ekteskap, konas liv sirkulerer kun rundt barna og det er nesten et "prof forma" arrangement.

Om utroskap er moralsk galt - der er jeg litt fleksibel. Ja det er foretrekkbart at man skilles og ikke går bak ens rygg, men jeg har forståelse for det når en partner har begynt å gi faen i en og det er vanskeligheter for å skilles - det praktiske, samt barn osv. Jeg unner ingen å leve uten sex, intimitet eller respekt.

Han kontakter meg fortsatt og vil treffes men vi har hatt våre konflikter. Han er ikke i byen så ofte men vi har det hyggelig hvis vi faktisk kan treffes - jeg er bare ikke så glad i utelukkende epost/tlf kommunikasjon. I perioden jeg har kjent ham har han sendt mail så og si hver dag.

Anonymous poster hash: 59df4...a78

[AnonymBruker]

Forelsket meg dybt i gift mann. Han ga meg all verdens oppmerksomhet og fikk meg til å føle meg som den eneste jenta i verden.

Anonymous poster hash: d72a0...079

[AnonymBruker]

Forelsket meg dybt i gift mann. Han ga meg all verdens oppmerksomhet og fikk meg til å føle meg som den eneste jenta i verden.

Anonymous poster hash: d72a0...079

Hvis han fikk deg til å føle deg som den eneste jenta i verden, så er du god på fortrengning, altså. Sett i lys av han hadde ei kone. Altså måtte det minst ha eksistert to jenter i verden på den tida.

Anonymous poster hash: 98fcf...b45

[Steinar40]

Dere som er utro med en person som er i et forhold og har lyst til å bli sammen med personen.

Tenkte dere før dere traff den personen at 1) å bidra til utroskap er galt? 2) At dere aldri ville blitt sammen med en som hadde vært utro med deg(både fordi man ikke kan stole på personen og fordi personen er en drittsekk)?

Første spørsmål kan alle som har bidratt til utroskap svare på, ikke bare de som var forelsket i personen.

Sannheten er at jeg ikke tenkte i det hele tatt.

Tankevirksomheten startet senere.

[AnonymBruker]

Jeg har et forhold til en gift mann, har ikke dårlig samvittighet for kona, de er begge gift for 3. gang, og har ikke barn sammen. Han er dog en mann som jeg har god kjemi med, og vi kan prate om alt mulig, men jeg hadde aldri stolt på ham i et forhold. Han er altfor spenningssøkende. Tenker at kona må være passe "enkel" og naiv, som ikke forstår dette. Men han forsørger henne, så hun har vel ikke noe reelt valg. Og det å bli skilt for 3. gang er vel et gedigent nederlag.

Anonymous poster hash: 7c509...511

[AnonymBruker]

Jeg har et forhold til en gift mann, har ikke dårlig samvittighet for kona, de er begge gift for 3. gang, og har ikke barn sammen. Han er dog en mann som jeg har god kjemi med, og vi kan prate om alt mulig, men jeg hadde aldri stolt på ham i et forhold. Han er altfor spenningssøkende. Tenker at kona må være passe "enkel" og naiv, som ikke forstår dette. Men han forsørger henne, så hun har vel ikke noe reelt valg. Og det å bli skilt for 3. gang er vel et gedigent nederlag.

Anonymous poster hash: 7c509...511

Begynner parets navn på M og D?

Anonymous poster hash: 6bdf5...ac0

[Lou Salome]

Jeg unner ingen å leve uten sex, intimitet eller respekt. Anonymous poster hash: 59df4...a78

Du unner jo kona hans det, tar fra henne sex og intimitet som burde være forbeholdt henne, for ikke å snakke om respekten?

[AnonymBruker]

Visste ikke om forholdet hans. Hadde jeg gjort det, hadde jeg aldri begitt meg ut på noe så forferdelig. Et trekantdrama med manipulasjoner og løgn. Hater han for alt han påførte meg.

Anonymous poster hash: 265dd...d52

[AnonymBruker]

Begynner parets navn på M og D?

Anonymous poster hash: 6bdf5...ac0

Nei. Han mener at ingen ville trodd at han kan være utro, for han fremstår som så ordentlig og empatisk. Han har opplevd endel i livet som har gjort ham slik. Hun fremstår som et glansbilde uten innhold. Men er snill og tar seg av hjemmet så han kan jobbe så mye han vil, så passer vel å leve med henne.

Han er livredd for å bli oppdaget, da han mener det vil rakne helt for henne. Likevel er han utro og på en måte avhengig av meg, både mentalt og fysisk. Fordi vi er så kompliserte sjeler begge to så tiltrekkes vi nok av hverandre, men kunne dog ikke levd sammen tror jeg. Hadde ikke klart å stole på ham etter at jeg har sett hvor vanskelig han har for å la være å ha kontakt med meg.

Anonymous poster hash: 7c509...511

[AnonymBruker]

På en måte har jeg bidratt til det. Vi var/er i samme situasjon, nesten. Begge to på vei ut av forhold (begge hadde egentlig gjort det slutt før den andre kom inn i bildet). Jeg har kommet meg ut, han tar siste skrittene nå, men de er enige om at det er over, og nesten alt det praktiske. Der har ikke vart lenge med oss, og vi er ikke sikre på at det noen gang blir noe mer mellom meg og han, men vi får ta det rolig og se etterhvert. Jeg aner ikke om jeg kan stole på han, men jeg forstår han jo, jeg var i et destruktivt forhold selv (psykisk vold og utroskap fra hans side), og jeg vet også at det har vært tøft for han i hans forhold, men jeg har vært redd for å bli lurt, og å sitte igjen med skjegget i postkassa. Heldigvis har han vært (nesten for) ærlig hele veien, og aldri lovet meg gull og grønne skoger.

Jeg har ikke dårlig samvittighet ovenfor hun andre. Hun har visst også en annen, og de var jo enige om å flytte fra hverandre før jeg kom inn i bildet. Den dårlige samvittigheten jeg har er i så fall ovenfor barna, selv om jeg vet de hadde gått fra hverandre uavhengig av meg..

Anonymous poster hash: 54ce5...3ac

[Nordis]

Jeg har et forhold til en gift mann, har ikke dårlig samvittighet for kona, de er begge gift for 3. gang, og har ikke barn sammen. Han er dog en mann som jeg har god kjemi med, og vi kan prate om alt mulig, men jeg hadde aldri stolt på ham i et forhold. Han er altfor spenningssøkende. Tenker at kona må være passe "enkel" og naiv, som ikke forstår dette. Men han forsørger henne, så hun har vel ikke noe reelt valg. Og det å bli skilt for 3. gang er vel et gedigent nederlag.

Anonymous poster hash: 7c509...511

Skjønner hvorfor han er gift for tredje gang. For å si det sånn.

[AnonymBruker]

Skjønner hvorfor han er gift for tredje gang. For å si det sånn.

For ordens skyld: Han er ikke skyld i at han ble singel de 2 første gangene, kan ikke si mer pga anonymiteten, men stiller mer spørsmål ang henne, som har barn med 2 ulike menn fra før, der begge har vært utro, og hele familien hennes omtrent er skilt. Innbiller meg at hun må være veldig lite spennende å leve med siden alle er utro mot henne. Hun er likevel ei dame som menn generelt faller for, men hun er nok ikke veldig oppegåënde, siden hun ikke er istand til å klare seg uten en mann.

Anonymous poster hash: 7c509...511

[Inwe]

1. Jeg var fryktelig full og vært betatt av fyren lenge. Tenkte ikke på det der og da, men har tenkt på det senere.

2. Nå vil jo han bli med dama og har gjort det veldig klart for meg. De er også i et (ekstremt) avstandsforhold, noe vi ikke ville vært. Men kan jo hende jeg ville vært hakket mer mistenksom og sjalu om det hadde blitt oss. Synes fortsatt ikke fyren er en drittsekk og jeg ville gitt han en sjanse om han hadde villet det.

Må legge til at han ikke ER utro med meg, han var. Et engangstilfelle altså.

Endret 10. mars 2014 av Inwe