Usunn kjærlighet?

[AnonymBruker]

Jeg er så forelsket at det gjør direkte vondt! Jeg har (selvfølgelig) verdens beste kjæreste, og elsker han så høyt at det skremmer meg. Vi har det utrolig bra sammen, og jeg vet at han også elsker meg. Likevel sitter jeg med en stor klump i magen når vi ikke er sammen. Har en gnagende og ekkel følelse som virkelig tærer på. Greier ikke å sette fingeren på hva det kommer av. Jeg har snakket med ham om det, og han sier han føler det samme. Det er så vondt, å være så glad i noen at du lever i konstant frykt for å miste dem..

I dag feks: vi er inne i en veldig hektisk periode, med eksamener, masse jobbing osv, så vi har ikke fått så mye tid sammen som vi skulle ønske, det føles veldig kaotisk. Vi hadde ca en time sammen i dag før jeg måtte på jobb, og jeg greide ikke å nyte tiden, da jeg hadde denne gnagende følelsen. Når jeg kjenner på den, tar jeg veldig lett til tårene, noe som jeg gjorde i dag. Han skjønte med en gang hva det var, og ble veldig lei seg selv også. Vi skal snart flytte sammen, så da vil nok ting bli bedre, men det er så skremmende å føle seg så "oppslukt" av en person..

Har dere vært så glad i noen at dere blir fysisk "dårlig"? Jeg får hjertebank, vondt i magen og klump i halsen, en følelse av angst. Har aldri kjent på dette før, og synes det er veldig slitsomt.

Anonymous poster hash: b36a0...70e

[Kine86]

Ja kjenner til det. Ikke bra. Men da hadde ikke mindre halvdel det slikt så det var ikke gøy. Men om begge føler det slikt er det bare søtt

[Medusa13]

Nei - ikke slik du beskriver det. Pass deg for ikke å satse alt på et kort

[AnonymBruker]

En blir veldig sårbar når en er så forelsket, så ikke unormalt å være som deg Ts :-)

Anonymous poster hash: ca7f0...6e3

[AnonymBruker]

En blir veldig sårbar når en er så forelsket, så ikke unormalt å være som deg Ts :-)

Anonymous poster hash: ca7f0...6e3

Ja, føler meg utrolig sårbar! Jeg har alltid hatt god kontroll over følelsene mine, og har aldri følt meg avhengig av noen. Men nå er jeg skikkelig tussete.. Tar meg selv i å ha mobilen i hånda og timeplanen åpen, slik at jeg alltid er tilgjengelig for ham.

Som sagt, så er jeg ikke i tvil om han føler det samme, og jeg har absolutt ingen grunn til å ikke stole 100% på han. Likevel har jeg en ekkel følelse og frykt for at han plutselig ikke vil være med meg lenger osv.

Akkurat nå sitter jeg hjemme å venter på ham, han er utenbys og vet ikke helt når han kommer. Jeg burde snart legge meg, men sitter heller å er skikkelig trist og synes synd på meg selv hater å være så svak.

Ser jo selv at dette ikke er helt sunt. Vi har vært sammen i bare 8 mnd, så det går forhåpentligvis over etterhvert når denne stormende forelskelsen legger seg litt

Anonymous poster hash: b36a0...70e

[mrrte]

Jeg var slik selv da jeg og typen begynte å holde på, og begge var så stormforelska

Du er bare blitt veldig glad i han, og derfor får du også frykt for å miste han ... Bare gi det litt tid. Du er sikkert bare i den sårbare "starsperioden", men du vil nok kjenne deg tryggere etterhvert om du skjønner hva jeg mener

Jeg husker jeg brukte å ta meg selv i negative tanker når typen min og jeg begynte å holde på sammen... Jeg ble så redd for tanken om at han plutselig ikke skulle ha noen interesse i meg og ble fysisk uvel, kvalm...! Jeg kunne faktisk sitte å skjelve og kjenne den hjertebanken, tankene gjorde meg så usikker og til slutt så fortalte jeg typen min om dette - og han var veldig glad for at jeg fortalte det - I dag så bor vi sammen å har det kjempe fint sammen. For meg er han ikke bare kjæresten min, men en virkelig fantastisk person som kjenner meg og blitt glad i meg for den jeg er

[AnonymBruker]

Jeg var slik selv da jeg og typen begynte å holde på, og begge var så stormforelska

Du er bare blitt veldig glad i han, og derfor får du også frykt for å miste han ... Bare gi det litt tid. Du er sikkert bare i den sårbare "starsperioden", men du vil nok kjenne deg tryggere etterhvert om du skjønner hva jeg mener

Jeg husker jeg brukte å ta meg selv i negative tanker når typen min og jeg begynte å holde på sammen... Jeg ble så redd for tanken om at han plutselig ikke skulle ha noen interesse i meg og ble fysisk uvel, kvalm...! Jeg kunne faktisk sitte å skjelve og kjenne den hjertebanken, tankene gjorde meg så usikker og til slutt så fortalte jeg typen min om dette - og han var veldig glad for at jeg fortalte det - I dag så bor vi sammen å har det kjempe fint sammen. For meg er han ikke bare kjæresten min, men en virkelig fantastisk person som kjenner meg og blitt glad i meg for den jeg er

Så godt å høre! :)

Jeg har som sagt aldri følt som dette før, det er godt og vondt på samme tid. Nå er han her om ikke lenge, snakket nettopp på tlf med ham. Før han ringte var jeg skjelven, på gråten og generelt usikker (uten klar grunn), mens nå er alt fint. Det er så merkelig hvordan humøret svinger, liker ikke at formen min skal være så avhengig av en annen person.. Veldig uvant! Får håpe at jeg blir tryggere på oss etterhvert, kan ikke forstå annet enn at det blir bedre

Blir faktisk dårlig ja, kvalm og skjelven. Hodet fungerer ikke, tankene mine er hos han hele tiden, og tårene er ikke langt unna når han er borte. Kjipt, men det vi har sammen veier opp ser set bare ikke før "angsten" har gitt seg

Fint å høre at du og din kjære har det godt sammen

Anonymous poster hash: b36a0...70e

[AnonymBruker]

Høres ikke mye bra ut spør du meg

Anonymous poster hash: 17335...bf8

[FalconPunch]

.

Endret 8. april 2018 av FalconPunch

[AnonymBruker]

Jeg mistet hodet totalt for en mann. Det gikk på helsa løs. Jeg utsatte mine planer og kuttet nesten alt med venninner for å kunne være sammen med han. Hele hodrt mitt var nesten bare han. Det var sltsomt og siden det ikke var gjengjeldt og mannen i tillegg ikke viste seg å være lojal, ble det et sant mareritt. Fint når begge elsker hverandre, men som jente på man passe seg veldig. Fort gjort å bli brukt uten å tenke over det. Ditt tilfelle er noe annet. Det et jo både en god og dårlig ting å væreså into en person. Herlig når så lengedet varer, og jævlig når ting går dådårlig.

Anonymous poster hash: 90293...86b

[AnonymBruker]

Har opplevd dette, og det ble ikke gjengjeldt. Det holdt på å ta knekken på meg. Håper jeg aldri opplever noe slikt igjen.

Anonymous poster hash: ebb1f...37e