Super glade mennesker.

[Lea2]

Jeg hater å ringe folk. Det er tullete av meg. Men i motsetning til deg så sitter jeg gjerne igjen med:

"Hvorfor ventet jeg i 2 hele dager før jeg ringte og spurte om/ba om/ informerte om dette, når det var så enkelt og ufarlig?"

Å grue deg før ubehagelige samtaler er greit. Det er logisk at man ikke ønsker å ringe noen å gi dem en negativ beskjed. Men de andre tingene. Kanskje kan man begynne å ringe bare for å få informasjon om ting? "Når går bussen til byen?", "Har dere blå kopper med rosa blomster på?. Ofte er det bare dette med å ta opp telefonen og slå nummeret.

Jeg svarer deg her også jeg Jeg er omtrent bare alene, og ingen ringer eller sender sms om hvordan jeg har det. Derfor tenker jeg at jeg er så negativ, jeg selv fokuserer på det negative fordi ingen andre bryr seg.

Men du tror at du er rar fordi det er sånn? Jeg tror at mange føler det sånn. Man sitter alene og er kanskje litt trist og blir enda tristere fordi ingen bryr seg. Hvilken forutsetning har folk for å vite at du er trist/alene? De sitter kanskje hjemme og er like triste og føler seg akkurat som deg. Og du må ikke tro at dette er noe de med glede forteller når du snakker med dem neste gang. De forteller om bursdagsfesten eller reisen eller noe på jobb.

Jeg tror ikke du er negativ. Jeg tror du tror at du er den eneste som føler deg sånn.. derfor tror du at du er mindre verd eller annerledes enn andre. Og dermed at ingen ønsker å være sammen med deg. Derfor vil du være alene.

[Gjest Kv84]

Jeg hater å ringe folk. Det er tullete av meg. Men i motsetning til deg så sitter jeg gjerne igjen med:

"Hvorfor ventet jeg i 2 hele dager før jeg ringte og spurte om/ba om/ informerte om dette, når det var så enkelt og ufarlig?"

Å grue deg før ubehagelige samtaler er greit. Det er logisk at man ikke ønsker å ringe noen å gi dem en negativ beskjed. Men de andre tingene. Kanskje kan man begynne å ringe bare for å få informasjon om ting? "Når går bussen til byen?", "Har dere blå kopper med rosa blomster på?. Ofte er det bare dette med å ta opp telefonen og slå nummeret.

Jeg lurer på om det er menneskene jeg omgås som har fått meg til å bli meg?

Men du tror at du er rar fordi det er sånn? Jeg tror at mange føler det sånn. Man sitter alene og er kanskje litt trist og blir enda tristere fordi ingen bryr seg. Hvilken forutsetning har folk for å vite at du er trist/alene? De sitter kanskje hjemme og er like triste og føler seg akkurat som deg. Og du må ikke tro at dette er noe de med glede forteller når du snakker med dem neste gang. De forteller om bursdagsfesten eller reisen eller noe på jobb.

Jeg tror ikke du er negativ. Jeg tror du tror at du er den eneste som føler deg sånn.. derfor tror du at du er mindre verd eller annerledes enn andre. Og dermed at ingen ønsker å være sammen med deg. Derfor vil du være alene.

Jeg hater å ringe folk. Det er tullete av meg. Men i motsetning til deg så sitter jeg gjerne igjen med:

"Hvorfor ventet jeg i 2 hele dager før jeg ringte og spurte om/ba om/ informerte om dette, når det var så enkelt og ufarlig?"

Å grue deg før ubehagelige samtaler er greit. Det er logisk at man ikke ønsker å ringe noen å gi dem en negativ beskjed. Men de andre tingene. Kanskje kan man begynne å ringe bare for å få informasjon om ting? "Når går bussen til byen?", "Har dere blå kopper med rosa blomster på?. Ofte er det bare dette med å ta opp telefonen og slå nummeret.

Men du tror at du er rar fordi det er sånn? Jeg tror at mange føler det sånn. Man sitter alene og er kanskje litt trist og blir enda tristere fordi ingen bryr seg. Hvilken forutsetning har folk for å vite at du er trist/alene? De sitter kanskje hjemme og er like triste og føler seg akkurat som deg. Og du må ikke tro at dette er noe de med glede forteller når du snakker med dem neste gang. De forteller om bursdagsfesten eller reisen eller noe på jobb.

Jeg tror ikke du er negativ. Jeg tror du tror at du er den eneste som føler deg sånn.. derfor tror du at du er mindre verd eller annerledes enn andre. Og dermed at ingen ønsker å være sammen med deg. Derfor vil du være alene.

Jeg lurer på om det er mennesker jeg har omgitt meg med opp igjennom livet som har gjort meg til den pinglen jeg er. Kan et menneske jeg møter på i fremtiden, mann eller kvinne, hvem som heldt få meg på bedre tanker? Jeg føler sånn, at jeg ikke kan endres, at jeg ikke fortjener et supert liv, da ser jeg bare de som har det vondt og da føler jeg meg i veien og at det er feil å vise mine fine sider eller hvor godt jeg har det. Det handler alltid om hvordan andre har det, man får ikke lov til å tenke på seg selv.

[Lea2]

Jeg aner ikke og det er sikkert individuelt.

Men jeg tror ikke at EN person (eller to for den saks skyld) kan endre hvordan du tenker og i alle fall ikke over natta.

Selvsagt, om du opplever (eller har opplevd) at de aller fleste rundt deg har gitt deg stort sett negative tilbakemeldinger, så drukner de positive tingene i negative. Om du kutter ut eller klarer å ignorere mennesker som får deg til å føle deg sånn og erstatter dem med mennesker som du føler deg vel sammen med og som gir deg noe positivt, så vil det nok endre deg. Men du kan ikke henge alt på en persons skuldre.

[Gjest Kv84]

Jeg aner ikke og det er sikkert individuelt.

Men jeg tror ikke at EN person (eller to for den saks skyld) kan endre hvordan du tenker og i alle fall ikke over natta.

Selvsagt, om du opplever (eller har opplevd) at de aller fleste rundt deg har gitt deg stort sett negative tilbakemeldinger, så drukner de positive tingene i negative. Om du kutter ut eller klarer å ignorere mennesker som får deg til å føle deg sånn og erstatter dem med mennesker som du føler deg vel sammen med og som gir deg noe positivt, så vil det nok endre deg. Men du kan ikke henge alt på en persons skuldre.

Folk rundt meg er bare opptatt av å selv diagnosere meg. Så sa jeg til en som ville sette det på meg at, har du noen gang tenkt på at jeg selv kanskje ikke er interessert i en diagnose. Om det er diagnoser overalt, så hjelper jo ikke det noe, da jeg bare vil være alene uansett.

Om ingen mennesker rundt meg kan hjelpe meg i bedre retning, hvorfor blir jeg ikke positiv og glad alene da?

[Lea2]

Du kan ikke regne bare med andre. Du må endre tankegangen din selv.. masse. Du må dytte vekk negative tanker om deg selv og folk rundt deg, gjøre ting du egentlig ikke tør og du må gjøre en innsats for å møte folk som vil deg vel og som du trives sammen med.

Om noen forteller deg at du er f.eks sta.. hvordan tolker du det? Er det noe negativt som gjør at du tror personen ikke liker deg eller vil omgås deg? Eller tolker du det som noe positivt og at personen bryr seg og har lagt merke til noe ved deg som han/hun kommenterer?

Om du klarer å tolke de fleste kommentarer positivt (mer enn negativt), så kommer du langt. La utgangspunktet være at alle vil deg vel. Tvihold på det til de har bevist at de ikke vil deg vel. Om ditt eget selvbilde er 100% negativt, så vil ikke noen klare å hjelpe deg.

Og hvorfor skal folk rundt deg gi deg en diagnose? Hva slags folk er dette? Forteller du dem til stadighet at du sliter på en eller annen måte?

[Gjest Kv84]

Du kan ikke regne bare med andre. Du må endre tankegangen din selv.. masse. Du må dytte vekk negative tanker om deg selv og folk rundt deg, gjøre ting du egentlig ikke tør og du må gjøre en innsats for å møte folk som vil deg vel og som du trives sammen med.

Om noen forteller deg at du er f.eks sta.. hvordan tolker du det? Er det noe negativt som gjør at du tror personen ikke liker deg eller vil omgås deg? Eller tolker du det som noe positivt og at personen bryr seg og har lagt merke til noe ved deg som han/hun kommenterer?

Om du klarer å tolke de fleste kommentarer positivt (mer enn negativt), så kommer du langt. La utgangspunktet være at alle vil deg vel. Tvihold på det til de har bevist at de ikke vil deg vel. Om ditt eget selvbilde er 100% negativt, så vil ikke noen klare å hjelpe deg.

Og hvorfor skal folk rundt deg gi deg en diagnose? Hva slags folk er dette? Forteller du dem til stadighet at du sliter på en eller annen måte?

Hvis noen forteller meg at jeg er sta, så vil jeg ta det som om jeg er mislykket og de ser ned på meg. Og at de har gitt meg opp.

.

Endret 10. mars 2014 av Kv84

[AnonymBruker]

Hvis man er syk og har en eller flere diagnoser, er det som regel en god ting å finne ut av dette og starte på medisiner. Det er ikke sikkert at alle rundt deg vil deg noe vondt. Jeg tror de mener å hjelpe deg, når du ikke får det til selv. Anonymous poster hash: 23d80...a3a

[Lea2]

Men å være sta er jo en positiv egenskap! Å være sta er å jobbe for noe man ønsker seg og ikke gi opp.

Familie er det lite å gjøre med. Mest sannsynlig prøver de å hjelpe deg fordi de bryr seg om deg og ikke å plage eller stemple deg som du kanskje tror. Om du var min søster og jeg så at du hadde problemer, så tror jeg nok at jeg også ville oppmuntret deg til å få en utredning og evt medisiner som hjelper deg.

[AnonymBruker]

Folk rundt meg er bare opptatt av å selv diagnosere meg. Så sa jeg til en som ville sette det på meg at, har du noen gang tenkt på at jeg selv kanskje ikke er interessert i en diagnose. Om det er diagnoser overalt, så hjelper jo ikke det noe, da jeg bare vil være alene uansett.

Om ingen mennesker rundt meg kan hjelpe meg i bedre retning, hvorfor blir jeg ikke positiv og glad alene da?

Vær forsiktig med å fortelle om problemene dine til alle og enhver. Jeg forteller kun om mine problemer til kjæresten min og søstra mi. Så slipper jeg at andre går rundt og mener jeg er syk og deppa. Er alltid noen som skal leke hobbypsykolog.

De som forteller mye om hvor kjipt de har det BLIR gjerne "sykdommen" sin. Ikke at man skal koste vekk det som er kjipt som om det er tabu, men fokuser heller på det positive og velg ut de menneskene du ønsker å fortelle ting til.

Anonymous poster hash: 7af6a...62a

[Gjest Kv84]

.

Endret 10. mars 2014 av Kv84

[Lea2]

Familien din tenker tydeligvis på deg og prøver å hjelpe deg.

Men du er kanskje rett i at du må slutte å fokusere på deg selv og dine problemer. Uansett hva folk sier og gjør så tolker du det negativt og som at de ikke liker deg. Som AB sier over her.. du blir sykdommen din (i mangel på et bedre ord enn sykdom) i dine egne øyne.

[AnonymBruker]

Depresjon. Å flykte inn i en verden med mobilspill.. Dette har jeg også opplevd.

En trøst at flere har gjorg dette!

Anonymous poster hash: 9e31d...43c