Super glade mennesker.

[Gjest Kv84]

Jeg forestiller meg verden slik at man går rundt å ser den på forskjellige måter, noen blir så vanvittig glade av å møtes ute når de treffers tilfeldig, mens andre tenker: Herregud, nå må jeg vise glede. Hva om man ikke ble så veldig overdrevent glad av å se hverandre, da hadde ikke vi rundt følt oss så triste og så deppa. Jeg føler at jeg styres så veldig av andres følelser, legger veldig merke til de som er så glade, men så går tiden videre og alt rundt er så stille og ingen blir merke til.

Klarer du en dårlig dag å bli smittet av slik en glede som du ser rundt deg?

[AnonymBruker]

Du kan ikke kontrollere verden.

Noen blir oppriktig glade i å se hverandre igjen.

Noen blir middels glade for det.

Noen blir ikke spesielt glade for det.

Noen faker, noen faker ikke.

Det har ingenting med deg å gjøre. Du har gjort det til det. Bryt den sirkelen, og jobb med deg selv i stedet.

Anonymous poster hash: e7dfd...736

[AnonymBruker]

Hvis du føler deg trist og deppa, oppsøk psykolog i stedet for å sitte å glane på de som ikke er deprimerte da vel ? Det hadde jeg gjort, det er mer konstruktivt ... ?

Og kanskje er deg du som står der en dag og føler deg lykkelig Da hadde det vel ikke vært så hyggelig om det stod 10 surmaga mennesker rundt deg med et bittert uttrykk i ansiktet?

Vi må unne andre glede, og jobbe med oss selv er poenget mitt ... Selv om det er alt annet enn lett.

Anonymous poster hash: e7dfd...736

[Lea2]

Jeg synes at glede er veldig smittsomt. Om man er sammen med glade mennesker, så blir man gjerne glad. Om man er sammen med negative mennesker blir man gjerne negativt innstilt. Å vise glede når man møter andre mennsker er god medisin.

[Gjest Crazycatlady]

Jeg kan nok være en av de som kan tenke at det er et ork å være det jeg føler blir overdrevet glad.

Legger merke til de som alltid ser ut til å være glade for alt mulig. Forstår det ikke helt, men nå har jeg vært deprimert lenge og er vel generelt en melankolsk person så det blir litt uforståelig for meg

Nå har jeg en jobb der jeg er tvunget til å smile og være glad selv om jeg ikke er det.Føles egentlig litt slitsomt og falskt til tider.

[Fråde]

Altså jeg ser så mange fine og glade mennesker hver eneste dag at jeg ikke kan hjelpe å bli motivert av dette.

Også skal jo så lite til, da. Bare et lite smil så er du der, sant... Jeg er vanligvis glad av meg og smiler mye og merker selv at dette ofte smitter over... så ja, absolutt du kommer langt med litt godvilje.

[Gjest Kv84]

Hvis du føler deg trist og deppa, oppsøk psykolog i stedet for å sitte å glane på de som ikke er deprimerte da vel ? Det hadde jeg gjort, det er mer konstruktivt ... ?

Og kanskje er deg du som står der en dag og føler deg lykkelig Da hadde det vel ikke vært så hyggelig om det stod 10 surmaga mennesker rundt deg med et bittert uttrykk i ansiktet?

Vi må unne andre glede, og jobbe med oss selv er poenget mitt ... Selv om det er alt annet enn lett.

Anonymous poster hash: e7dfd...736

. Endret 10. mars 2014 av Kv84

[Berit]

En ting er i hvertfall sikkert; glede og smil smitter. Og et ordtak som også er riktig, men husker det ikke helt presist. At hvis du later som du er glad, er det umulig å ikke oppleve at du er det noe av tiden.

[AnonymBruker]

Glede er noe man må jobbe for. Men når man kan teknikken, så gleder man seg lettere over ting også. Jeg ser alltid etter de gode sidene hos folk, og jeg elsker å glede de. Og er de glade, så blir jeg ennå gladere. Positivitet smitter og man kommer så mye lengre med å være positiv, fremfor å surmule.

Har jeg en dårlig dag, så tar jeg meg selv i å surmule over andre mennesker. Det er jo bare bortkasta energi å surmule. Livet er jo så mye bedre om man smiler og er glad.

Anonymous poster hash: 7067d...f82

[Gjest Kv84]

Glede er noe man må jobbe for. Men når man kan teknikken, så gleder man seg lettere over ting også. Jeg ser alltid etter de gode sidene hos folk, og jeg elsker å glede de. Og er de glade, så blir jeg ennå gladere. Positivitet smitter og man kommer så mye lengre med å være positiv, fremfor å surmule. Har jeg en dårlig dag, så tar jeg meg selv i å surmule over andre mennesker. Det er jo bare bortkasta energi å surmule. Livet er jo så mye bedre om man smiler og er glad. Anonymous poster hash: 7067d...f82

Høres tungt ut å måtte jobbe for lykke, da man stuper ned i helvette igjen når man ikke har krefter til å komme opp. Og så jobbe igjen for mer lykke.

[Lea2]

Høres tungt ut å måtte jobbe for lykke, da man stuper ned i helvette igjen når man ikke har krefter til å komme opp. Og så jobbe igjen for mer lykke.

Det er litt som å sykle

Om du klarer å få en positiv innstilling, så går det av seg selv. Glede/lykke er ikke forbigående men summen over en lengre periode. Ingen er glade hele tiden, selv om det noen ganger kan se slik ut. Alle har sine dårlige dager/perioder og sine egne problemer. Trikset er å få gjennomsnittet på den positive siden av skalaen over lang tid.. helst hele livet.

[Gjest Kv84]

Det er litt som å sykle

Om du klarer å få en positiv innstilling, så går det av seg selv. Glede/lykke er ikke forbigående men summen over en lengre periode. Ingen er glade hele tiden, selv om det noen ganger kan se slik ut. Alle har sine dårlige dager/perioder og sine egne problemer. Trikset er å få gjennomsnittet på den positive siden av skalaen over lang tid.. helst hele livet.

Skulle ønske det var lett å få kroppen til å smile og smile med smilet, men jeg føler vel innerst inne at det er noe som trekker meg så veldig ned. Har følt det det årevis, akkurat som om jeg er langt ned, kan være stille, og ikke smile og se sur ut kanskje, mens andre mennesker smiler konstant, eller såpass mye at jeg kjenner jeg ikke er noe særlig glad, i såfall kortvarig.

[AnonymBruker]

Høres tungt ut å måtte jobbe for lykke, da man stuper ned i helvette igjen når man ikke har krefter til å komme opp. Og så jobbe igjen for mer lykke.

Glede gir energi og energi gir glede. Det er så enkelt.

Gjør mer av det som gir deg glede.

Anonymous poster hash: 7067d...f82

[Lea2]

Du er tydeligvis litt innstilt på at du ikke er glad. Du er innstilt på at du er trist og sliter. Om du fokuserer på negative ting kommer du i alle fall ikke opp. Fjern de tingene fra livet ditt som gjør deg trist (så godt det er mulig) og erstatt dem med ting du blir glad(ere) av. Det er ikke gjort over natta og det er slett ikke medfødt.

Tviler på at det er alle glade mennesker som gjør deg trist, men kanskje du omgås feil mennesker.

[Gjest Crazycatlady]

Positivitet må jobbes for ja.

Jeg har vedvarende mild depresjon, dystimi, så det gjør det ekstra vanskelig.

Hvis man i tillegg er vant til å tenke negativt, så blir det gjerne noe som kommer automatisk.

Men jeg tror det er mulig å få en mer positiv innstilling til ting. Det kreves bare ganske mye for å få det til.

[AnonymBruker]

Jeg var deprimert i mange år og led også av sterk sosial angst. Jeg kunne ikke ta bussen på flere år, men jeg tvang meg til det. Først gjemte jeg meg i en egen verden med spill på mobilen, men for å bli frisk så MÅ man presse seg ut av komforsonen. Så det jeg gjorde var at jeg begynte å sende små smil til folk på bussen. Akkurat i det man møter øynene til en annen passasjer. De fleste ser vekk og ned, men jeg smilte. Bare litt forsiktig. Og den responsen jeg fikk tilbake

Nå er jeg 100 % frisk igjen. Føler meg så sterk og glad. Fordi jeg turte og fordi jeg tok tak i mitt liv og mine problemer. Det går! Det koster litt, men er så verdt det

Anonymous poster hash: 7067d...f82

[Gjest Kv84]

Jeg var deprimert i mange år og led også av sterk sosial angst. Jeg kunne ikke ta bussen på flere år, men jeg tvang meg til det. Først gjemte jeg meg i en egen verden med spill på mobilen, men for å bli frisk så MÅ man presse seg ut av komforsonen. Så det jeg gjorde var at jeg begynte å sende små smil til folk på bussen. Akkurat i det man møter øynene til en annen passasjer. De fleste ser vekk og ned, men jeg smilte. Bare litt forsiktig. Og den responsen jeg fikk tilbake

Nå er jeg 100 % frisk igjen. Føler meg så sterk og glad. Fordi jeg turte og fordi jeg tok tak i mitt liv og mine problemer. Det går! Det koster litt, men er så verdt det

Anonymous poster hash: 7067d...f82

Det med å ta bussen er skummelt for flere, akkurat det eksempelet tok legen også, for kognitiv terapi. Aldri har jeg vært redd for å ta bussen. Men veldig bra at du har fått til noe som var skummelt for deg!

[Lea2]

Ingen her inne sitter med fasiten (det er jo derfor vi har psykologer der ute som skal hjelpe akkurat deg med det du sliter med). Men det er en god ide å ta de tingene du sliter med.

F.eks sier du at du ikke ønsker å gå ut og være sosial, men å være alene.

Jeg skjønner hva du sier og kan til en viss grad forstå det. Jeg tror at de aller fleste opplever ganske ofte at de gruer seg til noe sosialt. Det kan være jobb, en fest, et bryllup, et større vennetreff. Så blir man plutselig veldig negativ til hele greia og ser for seg alle de dumme tingene som kan skje. (f.eks reise, forberedelser, at man kanskje er annerledes enn de andre osv). Men når man først har kommet seg dit er det ikke så verst likevel. Og i ettertid tenker man at de faktisk var ganske morsomt.

Det er heller ikke nødvendig å gjøre det sosiale til noe stort og komplisert. Man trenger ikke engang en venn for å være sosial. Gå ut, henvend deg til folk, spør om veien, spis ute, gå på kino. Så lenge du er der det er mennsker er du sosial. Krever ingen forberedelse eller planlegging heller. Ingen av disse tingene gjør deg hoppende glad og forvandler deg til et utadvendt og sosialt lykketroll.

Ikke alle er utadvendte, men jeg er ganske sikker på at de aller fleste har behov for (eller i det minste godt av) å oppholde seg sammen med andre mennesker av og til for å være lykkelige. Bussen er bare et eksempel. Det kan like gjerne være å drikke en kopp kaffe på en kafe, gå på et treningssenter eller å ringe Peppes for å bestille en pizza. Alle har slike teite ting de gruer seg til å gjøre. Det fine med at de er teite ting er at de lett kan overvinnes og mestring er sunt.

[Gjest Kv84]

Ingen her inne sitter med fasiten (det er jo derfor vi har psykologer der ute som skal hjelpe akkurat deg med det du sliter med). Men det er en god ide å ta de tingene du sliter med.

F.eks sier du at du ikke ønsker å gå ut og være sosial, men å være alene.

Jeg skjønner hva du sier og kan til en viss grad forstå det. Jeg tror at de aller fleste opplever ganske ofte at de gruer seg til noe sosialt. Det kan være jobb, en fest, et bryllup, et større vennetreff. Så blir man plutselig veldig negativ til hele greia og ser for seg alle de dumme tingene som kan skje. (f.eks reise, forberedelser, at man kanskje er annerledes enn de andre osv). Men når man først har kommet seg dit er det ikke så verst likevel. Og i ettertid tenker man at de faktisk var ganske morsomt.

Det er heller ikke nødvendig å gjøre det sosiale til noe stort og komplisert. Man trenger ikke engang en venn for å være sosial. Gå ut, henvend deg til folk, spør om veien, spis ute, gå på kino. Så lenge du er der det er mennsker er du sosial. Krever ingen forberedelse eller planlegging heller. Ingen av disse tingene gjør deg hoppende glad og forvandler deg til et utadvendt og sosialt lykketroll.

Ikke alle er utadvendte, men jeg er ganske sikker på at de aller fleste har behov for (eller i det minste godt av) å oppholde seg sammen med andre mennesker av og til for å være lykkelige. Bussen er bare et eksempel. Det kan like gjerne være å drikke en kopp kaffe på en kafe, gå på et treningssenter eller å ringe Peppes for å bestille en pizza. Alle har slike teite ting de gruer seg til å gjøre. Det fine med at de er teite ting er at de lett kan overvinnes og mestring er sunt.

Å bestille Pizza er veldig skummelt, så det dropper jeg og så trenger jeg heldigvis ikke å spise pizza. Å ringe noen ukjente var det værste som jeg måtte gjøre da jeg var yngre. Jeg får hjertet til å dunke så volsomt og merker jeg blir veldig klam i hendene. Jeg dropper heller ting, fordi når jeg gjør en ting, så sitter jeg å tenker etterpå eller dager etterpå hva for dumme ting jeg sa, jeg sier alltid noe dumt fordi jeg er så anspent og redd for å drite meg ut, og så sa en til meg en gang at jeg sier så mye dumt.

[Gjest Kv84]

Du er tydeligvis litt innstilt på at du ikke er glad. Du er innstilt på at du er trist og sliter. Om du fokuserer på negative ting kommer du i alle fall ikke opp. Fjern de tingene fra livet ditt som gjør deg trist (så godt det er mulig) og erstatt dem med ting du blir glad(ere) av. Det er ikke gjort over natta og det er slett ikke medfødt.

Tviler på at det er alle glade mennesker som gjør deg trist, men kanskje du omgås feil mennesker.

Jeg svarer deg her også jeg Jeg er omtrent bare alene, og ingen ringer eller sender sms om hvordan jeg har det. Derfor tenker jeg at jeg er så negativ, jeg selv fokuserer på det negative fordi ingen andre bryr seg.