Samholdet vårt...

[AinaTherese]

Hei!

Jeg sliter en del med samboeren min for tiden, er ikke det at vi krangler, eller noe sånt.

I løpet av en dag så er jeg heldig om han kommer å holder rundt meg eller lignende. Jeg prøver flere ganger daglig å holde rundt han, kysse han osv, men det virker som han blir oppgitt.

Føler meg ganske avvist, og det gjør meg trist og lei, går hele tiden rundt og føler det er noe galt med meg.

Sex er også et fremmedord her i huset, det går sånn ca en mnds tid mellom hver gang, og når jeg tar det opp sier han bare at han ikke har behov for det..

DET HAR JEG, har meget behov for sex, og ellers samvær med min kjære.

Elsker han, og har et veldig behov for at vi viser det til hverandre.

Skal nå flytte for andre gang sammen, men begynner å få litt second thoughts, da jeg ikke vil skrive ny kontrakt og styre med å flytte 3 timer unna alt jeg kjenner med han, hvis det her fortsetter å utvikle seg feil vei.

Kjenner jeg blir frustrert, og tyr til nettet for hjelp.

Og JA, har selvfølgelig snakket med han om dette, opptil flere ganger, men han skjerper seg en ukes tid, før det er på'n igjen. Vil ikke at han skal gjøre det for å få meg fornøyd, da dette er noe som bør komme litt av seg selv.

Jobber gjør han heller ikke, så er ikke fordi han er sliten e.l

Har to hunder, hvor den ene er hans som han lufter 4 ganger dagen.

Noen som kanskje har vært igjennom en lignende fase i forholdet som har noen gode råd e.l å komme med?

Mottas med stoooor takk

[AnonymBruker]

Virker ikke som at han er rette typen for deg nei, dessverre! Forstår godt at du begynner å få kalde føtter her!

Kan jeg spørre om hvor mange år dere er?

Hvorfor jobber han ikke?

Jeg tenker at når forholdet er slikt etter et par år (eller hvor lenge har dere vært sammen?), så er det iallfall ille om 20 år........... og tenk med barn inn i bildet osv.

Du har jo allerede prøvd å si fra uten at det hjelper...

Anonymous poster hash: 1e368...2c0

[AinaTherese]

Har kun halvannet år sammen, så begynner å lure selv åssen det vil være om evt 10 år, og har lagt det fram for han sånn; og da sier han bare at det ordner seg og at han elsker meg.

Han er under utdanning, ferdig om en mnd's tid.

Vi kunne hatt en unge nå i mai, unnskyld utrykket, men takk gud for at jeg ombestemte meg, og tenkte meg godt i gjennom i 11. uke

Det eneste er at når vi har det bra, så har vi det utrolig bra sammen.

Jeg trives godt i selskapet hans, når han gir meg selskap tough..

Får vell bare ta tiden til gode, og tenke litt på dette..