Dere som er skadeskutt, forakter dere lykkelige og vanlige?

[AnonymBruker]

Det er mange ødelagte mennesker på KG. Det kan være mennesker som har sittet i fengsel, mennesker som har blitt banket opp fra de var små, brukere som har hatt rusa foreldre, brukere som har dumpa ut av skolen, blitt mobbet både som liten og som voksen, er emosjonelt utstabile, har slitt med psykiske lidelser osv.

Massevis av saker og ting som det henger et stigma ved. Du har altså gått igjennom noe som vanlige mennesker ikke går igjennom, og du bærer på en hemmelighet som vanlige folk ikke trenger å bære på, de kan være åpne, glade, hyggelige og omgjengelige uten å være redd.

Forakter du dem? Hater du mennesker som har oppnådd "vanlig" lykke?

Anonymous poster hash: de8e3...96a

[gompen]

Nei. Livet består av tilfeldigheter. At jeg tilfeldigvis har hatt en tøff oppvekst er jo ikke alle andre mennesker sin feil.

[Alina X]

Nei,bryr meg ikke om andres liv på den måten.

[AnonymBruker]

Min erfaring er at de som ikke har opplevd noe som helst ille er i mindretall. Og de er ikke derfor lykkelige.

Andre kan se meg som "heldig" fordi vanskelighetene ikke var tydelige utad. Alle er ansvarlige for sin lykke. Forakter ingen.

Anonymous poster hash: 1c9df...cc9

[AnonymBruker]

Ja.

Anonymous poster hash: 28386...fdc

[AnonymBruker]

Forakter dem ikke, men det gjør veldig vondt å se lykkelige kjærester, f eks.

Anonymous poster hash: 8a625...4ec

[AnonymBruker]

Nei. Jeg håper dog at jeg også en dag kan bli vanlig og lykkelig.

Anonymous poster hash: e7e10...9a8

[AnonymBruker]

Forakter ingen, men blir kanskje litt oppgitt over hva enkelte tar for gitt.

På den annen side, det er sikkert en del ting jeg tar for gitt andre sliter noe enormt med.

Anonymous poster hash: c064e...ed5

[KissKissBang]

Nei, for man vet aldri hva som skjer bak lukkede dører. Hva jeg tror kan være en perfekt tilværelse trenger ikke å være det. Dessuten er jeg heller opptatt av å oppnå en lykkelig tilværelse for meg og mine. Hvordan vil misunnelse, hat og forakt hjelpe meg i mitt liv? På ingen som helst måte, jeg skaper min lykke og andre for stå for sin.

Motgangen jeg har opplevd har bare gjort meg sterkere og gitt meg viljen til å få det bra.

[AnonymBruker]

Det er mange ødelagte mennesker på KG. Det kan være mennesker som har sittet i fengsel, mennesker som har blitt banket opp fra de var små, brukere som har hatt rusa foreldre, brukere som har dumpa ut av skolen, blitt mobbet både som liten og som voksen, er emosjonelt utstabile, har slitt med psykiske lidelser osv.

Massevis av saker og ting som det henger et stigma ved. Du har altså gått igjennom noe som vanlige mennesker ikke går igjennom, og du bærer på en hemmelighet som vanlige folk ikke trenger å bære på, de kan være åpne, glade, hyggelige og omgjengelige uten å være redd.

Forakter du dem? Hater du mennesker som har oppnådd "vanlig" lykke?

Anonymous poster hash: de8e3...96a

Det gjør tydeligvis du?

Fortell om hva du har opplevd, og hvorfor du kobler dette til andre da.

Jeg skjønner meg ikke på folk som forakter andre uten at de har gjort dem noe. Det løser ikke problemene dine, og er en dysfunksjonell måte å møte verden på. Man bør ønske andre godt, samt ønske seg selv godt. Jobbe med sitt eget liv, eneste måten å gjøre det på hvis man vil komme dit at man blir lykkelig en dag.

Anonymous poster hash: 79562...7a9

[AnonymBruker]

Den tiden jeg har med mine "lykkelige og vanlige" venner og familiemedlemmer gir meg lykke og følelse av "vanlighet" og jeg er evig skadeskutt lykkelig for mine venners mangel på mine skader og kjærlighet til meg.

Anonymous poster hash: 3e118...3e4

[Gjest Vevila]

Absolutt ikke. Det har gitt med verdifulle erfaringer og evnen til å sette pris på de minste ting. Alle har sine ting å streve med, noen mer enn andre.

[AnonymBruker]

Synes det er rart at du kaller det ødelagte mennesker? Er det sånn du ser på andre?

Jeg vet ikke om du føler deg ødelagt selv, eller om du føler "de ødelagte" hater deg fordi du ikke har hatt store problemer?

De aller, aller fleste opplever alvorlige ting i løpet av livet. Alle har, får, eller har hatt, sitt. Jeg bruker ingen tid på å misunne andre som ser ut som om de har det bra. Jeg vet ingenting om hvordan de har det sånn egentlig.

Anonymous poster hash: 806d6...58a

[AnonymBruker]

Akkurat nå så er jeg veldig langt nede.. Arbeidsledig, gravid og med en samboer som er mye borte. Går til psykolog for å bearbeide en vanskelig barndom...

Hormonell og jævli, ser svart på alt..

Unner andre å ha det bra. Men syns folk har lett for å ta ting for gitt. Er mer bitter på meg selv egentlig, for mange dårlige valg tidligere i livet som har satt meg i den situasjonen jeg er i nå

Anonymous poster hash: 3296a...84a