Kjøpe bolig eller vente?

[krøllekrall]

Vi er i et dillemma og er åpen for litt tanker rundt problemstillingen...

Jeg bor for tiden i en liten bygd hvor jeg jobber som lege, sammen med mann og to barn (1-4 år). På grunn av at vikariatet jeg går i ikke ser ut til å kunne forlenges fra høsten, ser vi oss nødt til å flytte tilbake til storbyen hvor vi kommer fra til høsten igjen.

Vi har aldri før eid bolig, da vi bodde i storbyen tidligere leide vi pga usikker legeturnussituasjon, og bygda vi er i nå ble vi sendt til på grunn av legeturnus - så her var det uaktuelt å kjøpe da det hele tiden bare har vært for en liten periode (selv om jeg også fikk et vikariat etter endt turnus).

Nå når vi skal flytte til storbyen igjen planlegger vi å etablere oss et sted for en lengre periode og ønsker derfor for første gang å kjøpe et hus. Siden høsten er såpass usikker foreløpig hadde vi egentlig ikke trodd vi skulle få boliglån på disse premissene, men det viste det seg at vi ikke hadde noe problemer med. Vi har presentert hele situasjonen for banken, også usikkerheten i at vi flytter til storby hvor jeg ikke har en jobb - men de mente at jeg pga min utdanning ville få en godt betalt jobb uansett og var dermed ikke i tvil om å gi oss lån.

Mannen min har alt fått jobb i byen vi flytter til, men jeg har ikke det. Jeg har søkt på noen stillinger, men søknadsfristen er ikke ute ennå. Vi vet hvilket område vi ønsker å bosette oss (pga nærhet til mannens jobb som jo er eneste sikre kort) og har også søkt barnehager i samme område. (Som er det dyreste området å bo i i denne byen...)

Bygda vi bor i nå ligger 250 MIL unna byen vi skal flytte til (!) og det å gå på visninger er dermed ikke mulig. Vi var nylig på ferie i byen og gikk da på så mange visninger som mulig i strøket for å bli kjent der. Heldigvis har vi familie som kan gå på visninger for oss fremover om det blir aktuelt.

Leiemarkedet i denne byen er helt håpløst med ville priser for elendig standard - og det å finne en akseptabel leilighet for et par med to barn er ikke bare-bare det heller. Vi har derfor tenkt at når vi først flytter 250 mil i august så ønsker vi å flytte rett inn i kjøpt hus. Både fordi vi da slipper to flyttinger med alt det innebærer - men også fordi det å finne et hus vi kan leie nok blir nesten vanskeligere enn å finne et hus å kjøpe...

DIlemmaet er om vi skal gutse på å kjøpe noe NÅ - eller ha is i magen. Finansrådgiveren støttet oss på å kjøpe nå, særlig siden boligprisene ofte stiger nærmere sommeren. Vi er dog mer usikre siden jeg ikke har fått meg en jobb ennå. Verstefallstenkingen min sier at vi blir sittende i byen med et gigaboliglån og jeg arbeidsledig... (Dog, kjenner jeg pt. ingen arbeidsledige leger, men en vet jo ikke...)

Det følger med i dillemmaet at vi ikke vet hvor høyt vi evt tør å gå dersom vi kjøper alt nå. Vi har fått en ganske så romslig ramme (5mill) av banken - men rådgiver var jo da også overbevist om at jeg fikk en jobb med ca 1 mill i inntekt her i byen - noe jeg ikke er... Jeg har nesten det dobbelte i inntekt per nå, men det er jo en av fordelene med å jobbe som lege i grisgrendte strøk og ikke i storbyer. Kan nevne at min mann har en lavere betalt, fast jobb med en bruttolønn rundt 400.000. Vi har ikke billån (nedbetalt), men studielån. Ingen øvrige lån og en grei EK.

Faren med å ha is i magen er jo at prisene stiger - eller enda verre at vi ikke finner et aktuelt hus i det området og ender opp med å måtte leie i et helt annet område mens vi venter på ledige hus i området vi ønsker å bosette oss. Med andre ord ingen krise - men likevel kjipt og fordyrende.

Noen tanker eller innspill?

[Wildlily]

Hei!

Et lite dilemma men med mange gode mulige løsninger.

Det å kjøpe et hus er en såpass viktig del i livet at jeg syns ikke det er noe man skal gjøre uten å ha kjent på følelsen i huset. Selvsagt, hvis man kjøper et slott så kan man basere seg på bildene til megleren. Men hvis man skal kjøpe en helt vanlig enebolig til 5 mill så bør man gå på visning først. Hele familien.

Det finnes alternativer til å leie leilighet. Feks via hotell, byrå eller motell. Kan være din manns jobb har muligheter for å ordne noe? Kommer dere inn på bedriftsmarkedet for en kort periode så er standardene mye bedre. Men du bør egentlig ta det som et lite eventyr. Vi går mot sommeren. Leie en campingvogn i noen måneder mens dere jakter på hus og jobb. Da slipper du lån uten dekning og ungene får en liten opplevelse før dere finner nabolaget/skolen/området de skal vokse opp i.

Tør jeg spørre hvilken by dere skal til?

[Gjest Blondie65]

Jeg ville leid en bolig først. Man kan sette møblene på lager slik at man flytter inn i noe som er møblert i en midlertidig periode og så ville jeg brukt tiden i leid bolig til å finne rett bolig i rett område. Med så mye usikkerhet knyttet til din jobb ville jeg ikke tatt så store sjanser med så mye penger. Det kan jo også være at det området dere ser for dere å bo er rævva når det kommer til stykket og så må dere flytte igjen.

Og nei, jeg ville ikke kjøpt hus for 5 mill uten å ha sett inni sikringsskap, kjent lukt i kjeller, og på bad, åpnet kjøkken og garderobeskapsdører - etc.

Joda, prisene siger, men det er ikke de store boligene som stiger mest, det er de små. Så jeg ville ha kjøpt ned kjøpeiveren til jeg kunne se på boliger i ro og mak.

Forslaget om campingvogn i månedsvis er regelrett helt på trynet med småbarn. Det er ingen opplevelse, det er å sette seg selv under et enormt press fordi en bor kummerlig mens man leter.

[AnonymBruker]

Jeg syns ideen med campingvogn virket spennende. Det er klart det blir litt trangt og sånn i starten, men da har dere mulighet til å reise litt rundt også. Jeg ville hvertfall ikke kjøpt noe uten å ha kjent på den følelsen jeg får av de aktuelle husene. Det kan fort bli bomkjøp.

Anonymous poster hash: 21da6...634

[Wildlily]

Nå vet vi ikke om det er to barn i bleiestadiet det er snakk om her - personlig er jeg ikke for campingvogn selv, Altfor godt vant til luksus. Men det er rart med det. De klarte å være på hytta og campingvogna i gamle dager med små babyer, til og med i telt eller jordhytter. Så hva man kan klare en liten periode er ganske utrolig,

Noen jeg kjenner var nettopp på loffen med en 2 åring i ei vogn i flere måneder. Han koste seg visstnok så mye der at han slo seg helt vrang når det gikk tilbake til hverdagen. Skulle bare inn i vogna igjen.

[krøllekrall]

Takk for svar!

Vi skal flytte til Bergen (Fana).

Vi kommer jo ikke til å kjøpe noe helt usett i den grad at vi ikke kan få sjekket sikringsskap og mugglukt. Som jeg skrev i hovedinnlegget har vi jo familie (4 foreldre) som mer enn gjerne går på visninger for oss og som har god erfaring med visninger (noe vi ikke har...). Er enig i at vi ideelt sett burde vært i huset for å føle på følelsen i huset, dog. Vi har vært på en god del visninger og laget en ganske detajert liste over hva som er viktig for oss med en bolig - og hatt med oss foreldre på alle visninger vi har vært til nå og gått gjennom listen med dem - så jeg stoler faktisk på at de også klarer å kjenne om det er et hus vi ville likt eller ikke likt. Men man vet jo aldri.

Dilemmaet er i hovedsak ikke det å kjøpe noe usett. Det er mer om vi skal våge å kjøpe FØR jeg har fått en jobb eller ikke. Sannsynligheten for at jeg får en jobb er jo omtrent 100% - men igjen - vi VET jo ikke. Og da vet vi heller ikke hva jeg får i inntekt (sykehjemsjobb lege 530.000 - privat praksis allmennmed >800.000).

Om vi velger å vente blir det leiemarked først. Campingvogn og den slags er helt uaktuelt. Vi er avhengig av å bo såpass sentralt at en campingvogn ikke lar seg gjøre, ei heller har vi en campingvogn eller planlegger å bruke penger på en sådan. Det dumme med leiemarkedet er at det på de fleste leiligheter av den størrelsen vi trenger er 3 mnd oppsigelsestid - og vi ønsker jo helst å kunne flytte så raskt som mulig. I tillegg til at vi må ta hele flytteprosessen to ganger - noe som er en ekstra utgift. (Betaler 40.000 til flyttebyrå for å flytte fra bygda her - så da hadde det vært fint å få de til å gjøre alt og slippe å lage dugnadstemning og leie lastebil selv for å flytte igjen etter noen uker...)

Jeg skal en tur til byen en uke i juni, og vi har et tredje alternativ at jeg i den forbindelse samler opp visninger og at vi går for noe av det jeg får sett da om det er slik vi ønsker. Forhåpentligvis har jeg fått en jobb til den tid også, så da vet vi mer om rammene - men det er jo heller ikke sikkert. Min mann skal ikke til byen da, så da blir det bare jeg som får sett huset - men er jo bedre enn at ingen av oss ser det sånn sett.

[AnonymBruker]

Bor dere ikke i Norge nå? Ettersom du sier det er 250 mil mellom der dere bor nå og Fana. Mellom Lindesnes og Nordkapp er det 2518 km (ikke luftlinje) og mellom Fana og Kirkenes, som er så langt perifert man kommer i Norge, er det drøye 2250 km.

Jeg ville aldri kjøpt et hus til 5 millioner uten å være sikker på at samlet inntekt blir mer enn 930 000 kr (og særlig ikke med to små barn), med mindre egenkapitalen utgjør minimum halvparten. Og det sier seg selv at dere bør se på aktuelle hus før dere byr. SÅ vanskelig er det ikke å komme seg til og fra Bergen nå til dags.

Anonymous poster hash: 8986a...aec

[krøllekrall]

Det var da måte til flisespikkeri. Rent nøyaktig er det 228 mil mellom der vi bor nå, som er i Norge, og der vi skal flytte. Men akkurat det spiller vel ikke så stor rolle.

Det koster 15000 kr å fly familien tur-retut byen og det er helt uaktuelt å gjøre dette for hver visning, i tillegg til at vi ikke har mange potensielle uker å reise på da vi jobber mye og ikke har mer fri å ta ut. Så det er ikke et alternativ med ny bytur utover den allerede planlagte for min del i juni.

Vi heller mot å vente til jeg har fått en jobb, men håper likevel vi får kjøpt før vi flytter. Ser ut til at vi får sette vår lit til min planlagte bytur i juni!

[Wildlily]

Vi gikk på 25 visninger på 1 måned og hadde ca 3 av de som var interessante nok til at vi var med på visning. Dette var i juni i stavangerområdet. Det var mye søppel der ute. Alt så flott ut på prospektet men var bare et fåtalls som gav følelsen.

Er dessuten lite som blir lagt ut i slutten av juni. Er veldig spenstig å satse på å klare det i løpet av en uke.

I så fall ville jeg satset på et nybygg prosjekt. Da har du ihvertfall garanti. Nå selges jo alt med as is clausul. Det er forskjellige apartments hotell og da. Og det er billigere enn et bomkjøp til 5 mill.

[Lea2]

Ettersom dere har foreldre i byen, er det en mulighet å bo hos dem i en kort periode mens dere finner et hus som passer dere? Evt ville nok jeg også prøve å finne noe å leie i første omgang.

Jeg tror aldri jeg hadde blitt komfortabel med at andre skulle går på visning for meg. Jeg ville heller risikert at det kostet litt mer å kjøpe enn å kjøpe noe nesten i blinde for å spare penger.

Et annet alternativ er jo å skaffe en tomt og få satt opp et hus selv, slik at dere i alle fall har kontrollen på romløsninger o.l. og vet at alt er nytt. Akkurat områdene regner jeg med at dere er delvis kjent med fra før. Det er ikke nødvendigvis dyrere om man finner de riktige løsningene (masse fine ferdighus, som slett ikke ser ut som brakker eller er likt naboens).

[AnonymBruker]

Jeg trodde prisstignigen i boligmarkedet var størst i de første månedene i året, og ikke på våren.

Nå er det jo fortsatt usikkerhet om utviklingen for boligprisene, selv om meglerne forsøkte å tolke siste statistikk positivt, og overbevise markedet om det samme.

Nei, jeg ville heller aldri ha kjøpt bolig usett, og heller ikke overlatt evalueringen til andre.

Jeg har vært på jakt etter en større og bedre leilighet i ca 10 år, og har ennå ikke funnet noen som har vært aktuelle! Det er veldig mange dårlige boliger på markedet, og man må selv prioritere hvilke negative sider man er villig til å overse.

Anonymous poster hash: 31a53...4f3

[AnonymBruker]

Dere bør leie minst ett år, slik at dere får tid til å sondere terrenget før dere kjøper.

Anonymous poster hash: 14346...c32

[AnonymBruker]

Vi er i et dillemma og er åpen for litt tanker rundt problemstillingen...

Jeg bor for tiden i en liten bygd hvor jeg jobber som lege, sammen med mann og to barn (1-4 år). På grunn av at vikariatet jeg går i ikke ser ut til å kunne forlenges fra høsten, ser vi oss nødt til å flytte tilbake til storbyen hvor vi kommer fra til høsten igjen.

Vi har aldri før eid bolig, da vi bodde i storbyen tidligere leide vi pga usikker legeturnussituasjon, og bygda vi er i nå ble vi sendt til på grunn av legeturnus - så her var det uaktuelt å kjøpe da det hele tiden bare har vært for en liten periode (selv om jeg også fikk et vikariat etter endt turnus).

Nå når vi skal flytte til storbyen igjen planlegger vi å etablere oss et sted for en lengre periode og ønsker derfor for første gang å kjøpe et hus. Siden høsten er såpass usikker foreløpig hadde vi egentlig ikke trodd vi skulle få boliglån på disse premissene, men det viste det seg at vi ikke hadde noe problemer med. Vi har presentert hele situasjonen for banken, også usikkerheten i at vi flytter til storby hvor jeg ikke har en jobb - men de mente at jeg pga min utdanning ville få en godt betalt jobb uansett og var dermed ikke i tvil om å gi oss lån.

Mannen min har alt fått jobb i byen vi flytter til, men jeg har ikke det. Jeg har søkt på noen stillinger, men søknadsfristen er ikke ute ennå. Vi vet hvilket område vi ønsker å bosette oss (pga nærhet til mannens jobb som jo er eneste sikre kort) og har også søkt barnehager i samme område. (Som er det dyreste området å bo i i denne byen...)

Bygda vi bor i nå ligger 250 MIL unna byen vi skal flytte til (!) og det å gå på visninger er dermed ikke mulig. Vi var nylig på ferie i byen og gikk da på så mange visninger som mulig i strøket for å bli kjent der. Heldigvis har vi familie som kan gå på visninger for oss fremover om det blir aktuelt.

Leiemarkedet i denne byen er helt håpløst med ville priser for elendig standard - og det å finne en akseptabel leilighet for et par med to barn er ikke bare-bare det heller. Vi har derfor tenkt at når vi først flytter 250 mil i august så ønsker vi å flytte rett inn i kjøpt hus. Både fordi vi da slipper to flyttinger med alt det innebærer - men også fordi det å finne et hus vi kan leie nok blir nesten vanskeligere enn å finne et hus å kjøpe...

DIlemmaet er om vi skal gutse på å kjøpe noe NÅ - eller ha is i magen. Finansrådgiveren støttet oss på å kjøpe nå, særlig siden boligprisene ofte stiger nærmere sommeren. Vi er dog mer usikre siden jeg ikke har fått meg en jobb ennå. Verstefallstenkingen min sier at vi blir sittende i byen med et gigaboliglån og jeg arbeidsledig... (Dog, kjenner jeg pt. ingen arbeidsledige leger, men en vet jo ikke...)

Det følger med i dillemmaet at vi ikke vet hvor høyt vi evt tør å gå dersom vi kjøper alt nå. Vi har fått en ganske så romslig ramme (5mill) av banken - men rådgiver var jo da også overbevist om at jeg fikk en jobb med ca 1 mill i inntekt her i byen - noe jeg ikke er... Jeg har nesten det dobbelte i inntekt per nå, men det er jo en av fordelene med å jobbe som lege i grisgrendte strøk og ikke i storbyer. Kan nevne at min mann har en lavere betalt, fast jobb med en bruttolønn rundt 400.000. Vi har ikke billån (nedbetalt), men studielån. Ingen øvrige lån og en grei EK.

Faren med å ha is i magen er jo at prisene stiger - eller enda verre at vi ikke finner et aktuelt hus i det området og ender opp med å måtte leie i et helt annet område mens vi venter på ledige hus i området vi ønsker å bosette oss. Med andre ord ingen krise - men likevel kjipt og fordyrende.

Noen tanker eller innspill?

Vanskelig å si. Det eneste jeg vil påpeke, er at rentenivået er veldig lavt nå, og boligmarkedet er veldig høyt, så sannsynligheten for at rentenivået stiger og boligmarkedet faller er ganske stor. Så jeg ville kanskje ventet litt med å kjøpe bolig i dagens situasjon.

Anonymous poster hash: fbc67...fd6

[krøllekrall]

Vi har leid bolig i Bergen i 12 år, med unntak av det siste året, er oppvokst der og har vært på visninger jevnt og trutt tidligere. Jeg føler ikke behov for å leie et helt år for å "sondere terrenget".

Synes det er vanskelig å spå i boligprisutviklingen... Forhåpentligvis stiger ikke prisene videre - men vet jo aldri. Synes vi får ganske mye for pengene per nå i forhold til hvordan det var for et år siden i alle fall.

Jeg tror egentlig ikke at vi kan klare å gjøre noe "bomkjøp". Vi har en innstilling om å sette pris på det vi har å gjøre det beste ut av det - og vi vet jo at en bolig aldri vil være 100% perfekt på alle området. Kjøper vi noe usett er det jo med 4 av våre nærmeste på visning og overføring via facetime og gjennomgang av salgsrapporter og takseringer - så å overse noen større feil eller mangler skal godt gjøres! Det vi ikke har en garanti for er jo smak og behag - men der er vi tilpasningsdyktige og ikke statiske.

[Lea2]

Du kan aldri spå prisutviklingen. Den bestemmes av tilbud og ettersprøsel. Om boligene går unna fort der nå, så vil de også gå unna fort om et par måneder og om et år.. og prisene kommer til å holde seg om området er populært. Men om det plutselig settes opp 30 hus i et nytt område like ved kan det snu også.. eller om den største arbeidsplassen legges ned.

Så jeg ville ikke spekulert for mye i dette med prisen og sett på det som er tilfellet i dag og kanskje det siste året. Men jeg ville ikke stresset et så stort kjøp. Kanskje om det vart en 2-roms leilighet, men ikke et hus der jeg så for meg å bo i mange år.

[Gjest Blondie65]

Altså: prisfall i Bergen det nærmeste året kommer ikke til å skje, det kan man ta helt med ro. Kun boliger i de minst populære strøkene ligger ute en uke etter visning, resten selges på første visning.

Juli, desember og januar er lavpris måneder fordi det tradisjonelt ikke er de månedene nordmenn kjøper bolig. Er man obs på disse periodene kan man sikkert spare noen kroner.

Så lenge man kjenner området man skal bo i godt, kan sende noen på visning som legger litt sjelen sin i å finne rett bolig så skal dette kunne gå greit. Jeg ville likevel ikke kjøpt noe usett selv, men det er meg altså.

[Lea2]

Men om disse månedene er kjent som lavprismåneder, så vil de fleste enten unngå å selge eller å ha is i magen om det evt kommer inn bud under takst også. Det eneste er om noen bare MÅ selge fort.

[Gjest Ciegus]

Jeg ville ikke kjøpt uten å vite hva jeg faktisk har råd til, dvs før jeg vet hva lønna blir.

[AnonymBruker]

Altså: prisfall i Bergen det nærmeste året kommer ikke til å skje, det kan man ta helt med ro. Kun boliger i de minst populære strøkene ligger ute en uke etter visning, resten selges på første visning.

Juli, desember og januar er lavpris måneder fordi det tradisjonelt ikke er de månedene nordmenn kjøper bolig. Er man obs på disse periodene kan man sikkert spare noen kroner.

Så lenge man kjenner området man skal bo i godt, kan sende noen på visning som legger litt sjelen sin i å finne rett bolig så skal dette kunne gå greit. Jeg ville likevel ikke kjøpt noe usett selv, men det er meg altså.

Det er helt feil. Januar er tradisjonelt en sterk måned.

Anonymous poster hash: 31a53...4f3

[Gjest Blondie65]

Det er helt feil. Januar er tradisjonelt en sterk måned. Anonymous poster hash: 31a53...4f3

Ikke her.