Gråt for første gang på et år

[rosakopp1]

Idag, for første gang på over et år gråt jeg.. Under et stell på en sengeliggende pasient..

Det siste året har jeg gått rundt å ikke hatt noe særlige følelser, venta på den dagen her.. De siste mnd har det skjedd veldig mye rundt meg, og i går ble et "frem og tilbake" forhold avsluttet, for godt.. Og akkurat nå, sitter jg her.. Vet ikke hva jeg føler, jeg er så sliten.. Men jeg kan ikke ta meg pause, det eneste som gir meg gleden, eller gjør meg "stabil" nå er jobben min og treningen.. Da slipper jeg å tenke så mye ihvertfall.. Han betydde vist mer enn jeg trodde, og nå har jeg sagt at det er nok, at det ikke kan være sånn som det var mellom oss mer.. mitt is-hjerte ble faktisk knust..

Jeg vil reise vekk, har ikke mer å hente i denne byen.. Passer ikke inn her mer..

Økonomien min er ikke så kjempe bra heller.. Noen som har råd til meg?

Noen andre som bare har pakket kofferten og flyttet et nytt sted?

Hilsen Rosakopp1

[AnonymBruker]

Jeg flyttet veldig spontant, og bodde utenbys i åtte år. Husk bare på at nissen ikke blir med. Jeg har ikke angret ett sekund!

Anonymous poster hash: fdfd0...2a0