Ensom, skaffe seg hund?

[Gjest Freakingawesome]

Jada, jeg vet at ensomhet alene ikke er god nok grunn til å skaffe seg hund, og jeg er fullt på det rede med at dette er et individ som fortjener like mye respekt, kjærlighet og oppmerksomhet som et hvert annet menneske. Jeg er også på rede med ansvaret som vil følge med og at ting som å finne en leilighet hvor de godtar dyr kan bli vanskelig. Jeg er også oppvokst med 5 schæfere som jeg selv har vært med på å dressere og ta ansvar for.

Nå som det var ute av veien så kan jeg vel begynne å fortelle litt om hvorfor jeg ønsker meg en hund. Som tittelen sier så er jeg en ensom fyr. Jeg har ingen familie og ingen som egentlig bryr seg noe om meg. Jeg har endel venner og masse bekjente men føler ikke at jeg klarer å knytte noe bånd til noen av disse. Grunnene til dette er vel at for det første så er jeg litt introvert, jeg takler kun mennesker i så og så lang tid før jeg blir drittlei, for det andre så har jeg et meninger og syn på ting som mange ikke er enige med. Jeg har opplevd vanvittig mye vanskelig oppigjennom det kortet livet mitt og har av den grunn kanskje blitt litt mer kynisk og kald enn hva som er akseptabelt i "normalsamfunnet". Jeg ønsker meg en hund for å dempe på denne ensomheten, for å ha noen å kunne gi kjærlighet til og noen som kan gi litt kjærlighet tilbake. Noen å være glad i rett å slett. Det vil også gi meg verdifull lærdom når det kommer til ansvar og kanskje også en form for mestrings følelse når jeg gjør en god jobb med hunden (noe jeg sårt mangler akkurat nå) Jeg har ikke verdens beste økonomi og det er kanskje en hindring. Men jeg er relativt flink til å prioritere, så jeg tror ikke hunden ville lidd noen nød under mitt tak.

Men selvsagt er jeg usikker, jeg vil ikke at hunden skal ende opp som en kasteball på finn.no. Jeg vil være sikker på at jeg er klar.

Hva mener dere? Tror dere en hund er riktig for meg?

Takk

Endret 8. mars 2014 av Freakingawesome

[Querido]

Det vet jeg ikke. Men ut i fra det du sier så er du jo klar over ansvaret som følger med å skaffe seg hund

Du må jo tenke på om tiden strekker til, om du har råd til forsikring, og å legge av penger til en sparekonto tilfelle hunden blir syk. Så kommer jo mat og andre artikler som følger med i et hundehold, det er jo noen utgifter som følger med, som en bør ta med i regnestykket for at både du og en eventuell hund skal ha det så behagelig som overhodet mulig :-)

Også er det jo dette med å bo med hund. Har du leilighet/hus hvor det er greit å ha hund? Det er veldig vanskelig å finne seg plass å bo med dyr, desverre, så dette må også tenkes på på forhånd :-) Men det er du nok sikkert klar over. Har du noen som kan ta vare på hunden om du skal reise, blir lagt inn på sykehus eller lignende? Det er veldig greit å ha, i tilfelle det skulle bli krise :-) En bør også tenke på om en er klar til å slå seg såppas til ro, for det blir litt mer vanskelig å skulle reise, alt må liksom planlegges på forhånd :-) Du blir jo veldig bundet!

Er alt over på plass, så er det jo å finne riktig oppdretter med sunne hunder :-) Uansett hvor mange hunder en har hatt før, så bør en belage seg på å tenke over om en er klar til hund, både ifht. økonomi, plass, tid ol :-)

Det er vel egentlig bare du som sitter på fasit her, men ut i fra det du skriver så vet du jo hva det vil si å ha hund

Endret 8. mars 2014 av Querido

[Gjest Belle Gunnes]

Om alt er på plass fysisk (bolig, økonomi, evne til å trene en hund, vite hva det innebærer) så synes jeg så absolutt det kan være bra for deg å få en hund. Det er mye selskap i en hund. Det er også en fin måte å treffe andre mennesker på også.

[Snurrebart]

Hvis du jobber og dyret må være alene mye, nei ikke hund.

Hvis du er arbeidsledig, har all tid i verden til å bruke med dyret, ja hund er ok.

Jeg ville ikke hatt hund om jeg ikke hadde samboer.

Dett var dett

[AnonymBruker]

Jeg er kattemenneske, så skal ikke uttale meg om hund. Men jeg må jo fortelle deg litt om fordelen med en katt. Men dette er hvis du bor et sted hvor katten også kan få være ute. For jeg synes ikke det er optimalt å ha innekatt.

Katten slipper du jo å gå tur med, du kan bare slippe den ut og så mosjonerer den på egen hånd. Katter er hengivne og kosete (de fleste). Selvstendige. Og takknemlige og lojale mot sin eier.

Jeg har selv hatt to katter i mitt liv. Disse to var enmannskatter, så de var veldig hengivne mot meg, men hadde ingen interesse av andre mennesker. Disse har betydd veldig mye i mitt liv, og jeg har vært mer knyttet til dem enn til noen av menneskene rundt meg.

Det er en del katter på omplasseringshjem (FOD-gården, Dyrebeskyttelsen), men du kan også få tak i en kattunge på FINN.

Anonymous poster hash: 1be4a...f4f

[pusekatta]

Hvis du har tid til hunden, penger til hunden, og forståelse for hvordan du bør oppdra den, så ser jeg ikke noe i veien med å skaffe seg hund. Det du må huske på er at hund koster penger, den skal chippes, forsikres, mates, den trenger utstyr osv. Videre må du huske at du ikke kan gå på jobb i 8 timer, for så å forlate den igjen senere på kvelden. Mener jeg iallefall.

En hund lever i ca. 8 - 16 år avhengig av rase. Dette skal du også tenke på, det er mange år frem i tid.

[pusekatta]

Hvor gammel er du, forresten?

[AnonymBruker]

Hvis du jobber og dyret må være alene mye, nei ikke hund.

Hvis du er arbeidsledig, har all tid i verden til å bruke med dyret, ja hund er ok.

Jeg ville ikke hatt hund om jeg ikke hadde samboer.

Dett var dett

Det er da mange mennesker som jobber og har hund. Man trenger jo ikke være arbeidsledig for å ha hund.

De fleste hunder klarer å være hjemme en normal arbeidsdag, så sant det har blitt trent på. Men det er viktig å huske at man må ta seg fri hvis man skal ha valp, for den klarer ikke å være hjemme alene 8 timer hver dag

Anonymous poster hash: 9ec4f...e6c

[AnonymBruker]

Jeg er egentlig litt imot at folk skaffer seg hunder på det grunnlaget, siden jeg selv har erfart at man kan ende opp i situasjoner der man blir nødt til å kvitte seg med hunden.

Anonymous poster hash: cb716...adc

[Nimorna]

Du kan melde deg som fosterhjem for en hund hos dyrebeskyttelsen. Her jeg bor betaler da dyrebeskyttelsen utgiftene som følger med; det eneste du trenger gjøre er å åpne hjemmet ditt og sørge for at den har det bra.

Om du er usikker på om du kan binde deg for et helt hundeliv er dette en fin løsning, ulempen er jo at du risikerer å måtte gi fra deg din nye bestevenn.

[Snurrebart]

Det er da mange mennesker som jobber og har hund. Man trenger jo ikke være arbeidsledig for å ha hund.

De fleste hunder klarer å være hjemme en normal arbeidsdag, så sant det har blitt trent på. Men det er viktig å huske at man må ta seg fri hvis man skal ha valp, for den klarer ikke å være hjemme alene 8 timer hver dag

Anonymous poster hash: 9ec4f...e6c

Neida det er sant det, og det vet jeg. Har selv hund og jobber 100%, samme gjør samboeren min, så vår hund er alene noen ganger.

Men hvis man skal ha en valp må man ha mye tid sammen med den for å lære den opp til å kunne være alene. Og omplasseringshunder/adoptivhunder må også få tid til å bli godt kjent og komfortabel før den blir satt alene i 8-10 timer flere dager i uken. I så fall må vedkommende ta ut ferie i noen uker for å dressere dyret. Noe annet er etter min mening dyreplageri. For da ender man gjerne opp med et problemdyr man bare må kvitte seg med.

Min hun er adoptert innenfor familien så jeg hadde allerede kustus på hunden og hun var såpass dressert at hun kunne være alene veldig lenge.

[AnonymBruker]

Ligger TS og sover fremdeles etter at han startet en tråd?

Anonymous poster hash: 1be4a...f4f

[Gjest Svampebob1]

Jada, jeg vet at ensomhet alene ikke er god nok grunn til å skaffe seg hund, og jeg er fullt på det rede med at dette er et individ som fortjener like mye respekt, kjærlighet og oppmerksomhet som et hvert annet menneske. Jeg er også på rede med ansvaret som vil følge med og at ting som å finne en leilighet hvor de godtar dyr kan bli vanskelig. Jeg er også oppvokst med 5 schæfere som jeg selv har vært med på å dressere og ta ansvar for.

Nå som det var ute av veien så kan jeg vel begynne å fortelle litt om hvorfor jeg ønsker meg en hund. Som tittelen sier så er jeg en ensom fyr. Jeg har ingen familie og ingen som egentlig bryr seg noe om meg. Jeg har endel venner og masse bekjente men føler ikke at jeg klarer å knytte noe bånd til noen av disse. Grunnene til dette er vel at for det første så er jeg litt introvert, jeg takler kun mennesker i så og så lang tid før jeg blir drittlei, for det andre så har jeg et meninger og syn på ting som mange ikke er enige med. Jeg har opplevd vanvittig mye vanskelig oppigjennom det kortet livet mitt og har av den grunn kanskje blitt litt mer kynisk og kald enn hva som er akseptabelt i "normalsamfunnet". Jeg ønsker meg en hund for å dempe på denne ensomheten, for å ha noen å kunne gi kjærlighet til og noen som kan gi litt kjærlighet tilbake. Noen å være glad i rett å slett. Det vil også gi meg verdifull lærdom når det kommer til ansvar og kanskje også en form for mestrings følelse når jeg gjør en god jobb med hunden (noe jeg sårt mangler akkurat nå) Jeg har ikke verdens beste økonomi og det er kanskje en hindring. Men jeg er relativt flink til å prioritere, så jeg tror ikke hunden ville lidd noen nød under mitt tak.

Men selvsagt er jeg usikker, jeg vil ikke at hunden skal ende opp som en kasteball på finn.no. Jeg vil være sikker på at jeg er klar.

Hva mener dere? Tror dere en hund er riktig for meg?

Takk

Det høres ut som at du har rette holdningen ihvertfall, så skaff deg hund. Det løser ikke problemet, men det hjelper litt.. Og jeg snakker av egen erfaring der :-). Ensomheten løser du på annet vis... Been there, done that! :-P.