kommer man seg etter et vondt forhold?

[AnonymBruker]

Møtte min første kjærlighet for ti år siden. Forholdet viste seg raskt å være usunt. Han har med jevne mellomrom dumpet meg for andre, for så å komme tilbake. Noen ganger tok det måneder, andre ganger år. Men vi hadde jevnlig kontakt. Tekstmeldinger hvor han kalte meg ubrukelige hore. Mailer hvor han truet meg med advokat for å ta fra meg barnet vårt. Han har brutt meg ned psykisk for så mange år siden at jeg ikke aner hvem jeg er. Sa han at jeg var vakker og fantastisk, følte jeg meg slik. Sa han at jeg var en stygg og egoistisk taper, følte jeg meg slik.

Jeg får profesjonell hjelp for å komme meg. De snakker om avhengighetsforhold. Politianmelselse og besøksforbud.

Det har vært mye vold. Jeg har mange traumer.

Jeg og barnet ble hentet ut av huset for en uke siden. Jeg var så nedbrutt og utslitt, nen klarte ikke å dra fra ham. På grunn av barnet ble jeg nødt.

Jeg vet jo at det ikke er bra. Men jeg savner ham sånn. Gråter til jeg kollapser av utmattelse. Våkner og starter på nytt. Jeg får ikke være med ham mer, og ikke vil han ha meg heller. Sier han hater meg.

Er det noen som har opplevd lignende? Går det noensinne over? Jeg synes livet er fullstendig uutholdelig.

Har aldri hatt følelser for andre menn. Mens han spretter inn i nye forhold lett som bare det. Skjønner ikke hva som feiler meg. Ingen vil vel ha det sånn? Siste halvåret har jeg vært så utsultet på nærhet og kjærlighet at jeg gråt om natten om armene våre berørte hverandres i sengen. Det ble så overveldende. Alt jeg ville ha var en klem. Men han bare lo av meg.

Anonymous poster hash: 6cded...a13

[Anglofil]

Det går over, etterhvert. Eller, tiden leger alle sår. Man glemmer nok aldri, men man prøver å legge det bak seg og gå videre.

Jeg har nettopp offisielt kommet meg ut av nettopp et voldelig forhold og vet hvor vanskelig det kan være. Jeg har nå hatt to år på meg til å i grunn forberede meg til det offisielle bruddet, men ja, det gjør vondt. Nå har jeg ny kjæreste som kan "ta meg i mot på den andre siden".

Men jeg vet ikke helt om jeg noen gang kan komme meg helt over det. Om jeg faktisk vil det heller. For på en måte så vil jeg ikke glemme det jeg må passe meg så inderlig for. Samtidig må jeg ikke mate det sinnet, frykten og redselen jeg har gått rundt med nå i to år.

Jeg tenker at fokuset ditt kanskje ikke skal være at du må glemme og komme deg videre, men heller at du skal konsentrere deg om det som gjør deg glad og lykkelig. Det høres kanskje banalt ut, men med tiden vil du kanskje komme deg videre nettopp fordi du har funnet ny mening i livet.

Du må ikke gi opp. Og det er lov å gråte. Å føle sinne. Å føle sorg. For du har tross alt mistet noe har vært og fremdeles kanskje er glad i. Man slutter ikke å være glad i bare fordi man har opplevd vold. Så rasjonelle vil nok aldri følelser være. Men man må samtidig ta innover seg hva man har opplevd og prøve å forstå at det er bedre å ikke være sammen med han. At han rett og slett ikke fortjener deg. At du fortjener så utrolig mye bedre og mer enn som så.

Mvh Yvonne

Endret 8. mars 2014 av Yvonne

[AnonymBruker]

Jeg er forelsket i ei som er i et slikt forhold som du...med en notorisk utro psykopat og voldsforbryter. Jeg forsto det andre gang jeg traff henne at det var noe slikt. Merket godt at hun likte meg og men var redd.

Nå flytta hun vekk for et halvt år siden. Jeg er fortvilet. Jeg var feig...usikker på om teorien min stemte. Jeg gikk noen måneder etter hun flyttet og lurte på om jeg hadde oppfattet riktig.. Til slutt tok jeg meg sammen etter fire måneder og fikk noen til å forhøre seg i kretsen hennes. Alt stemte som jeg konkluderte med andre gang jeg traff hu. Dårlig forhold med skummel fyr tenkte jeg. Det stemte. Har kontaktet henne før jul...og prøvd å få ei som kjenner henne til å minne henne på at jeg eksisterer

Hva skal jeg gjøre?

Anonymous poster hash: 11fd9...5e8

[Mrs Smith]

.

Endret 29. juni 2014 av Gullrose

[Mrs Smith]

.

Endret 29. juni 2014 av Gullrose

[AnonymBruker]

Send henne en sms og spør om hun vil ta en kaffe. Pass på å sende mens hun er på jobb e.l. så den voldelige kjæresten hennes ikke ser den.

Det var det jeg gjorde før jul. Greide spore opp hvor hu jobber i den nye byen. Ringte henne på jobben. Bevisst for å nå henne under radaren til den greia hun er sammen med. Hun hørtes faktisk kjempeglad ut da hun kjente igjen stemmen min Sa ikke hvem jeg var en gang. Senere i samtalen sa jeg rett ut at jeg liker henne...da ble hun "rar". Greier ikke helt tolke det. Redd? Usikker?

Hørte aldri noe fra henne. Har ikke reist dit hun bor heller...er litt forvirret. Vil ikke hun skal glemme meg

Anonymous poster hash: 0f04a...4eb

[Mrs Smith]

.

Endret 29. juni 2014 av Gullrose

[AnonymBruker]

Det var det jeg gjorde før jul. Greide spore opp hvor hu jobber i den nye byen. Ringte henne på jobben. Bevisst for å nå henne under radaren til den greia hun er sammen med. Hun hørtes faktisk kjempeglad ut da hun kjente igjen stemmen min Sa ikke hvem jeg var en gang. Senere i samtalen sa jeg rett ut at jeg liker henne...da ble hun "rar". Greier ikke helt tolke det. Redd? Usikker?

Hørte aldri noe fra henne. Har ikke reist dit hun bor heller...er litt forvirret. Vil ikke hun skal glemme meg

Anonymous poster hash: 0f04a...4eb

Kanskje du kan lage din egen tråd?

Anonymous poster hash: 6cded...a13

[AnonymBruker]

Du var nok litt rask i avtrekkeren, skulle ikke sagt at du liker henne, hun ble nok litt skremt.

Spør på nytt om dere kan ta en kaffe, eller finne på noe, bowling e.l.noe hun liker å gjøre så kan dere ha det hyggelig sammen uten at du presser følelsene dine på henne. Kanskje hun bare trenger en venn i første omgang.

Vet ikke...jeg må gjøre noe mer i alle fall. Jeg ville bare la henne vite det. Jeg var for feig til å si det i klartekst da hun bodde her. Fordi jeg selv var sammen med ei heks i årevis som ødela selvtilitten min, jeg forsto jo opplegget fort og ville være forsiktig siden jeg forsto hva slags fyr hu var med og jeg ble litt ambivalent siste gangen jeg traff henne. Likte ikke helt måten hun var på...tenkte da at neste gang skal jeg. Så hadde hun flyttet...så jeg bare sa det i klartekst på telefonen. Håpet det kunne inspirere henne til å komme seg vekk fra han. Vet det er en fryktelig vanskelig oppgave når hun ikke bor her mer :/

Anonymous poster hash: 0f04a...4eb

[AnonymBruker]

Kanskje du kan lage din egen tråd?Anonymous poster hash: 6cded...a13

Beklager. Jeg skal ikke spore av mer på den måten. Jeg bare nevner det fordi jeg er interessert i prosessen kvinner i slike forhold går gjennom. Hun her virket som hun vaklet veldig...holdt på å innse ting. Ellers ville jeg ikke opplevd hun sånn?

Anonymous poster hash: 0f04a...4eb

[AnonymBruker]

Vet ikke...jeg må gjøre noe mer i alle fall. Jeg ville bare la henne vite det. Jeg var for feig til å si det i klartekst da hun bodde her. Fordi jeg selv var sammen med ei heks i årevis som ødela selvtilitten min, jeg forsto jo opplegget fort og ville være forsiktig siden jeg forsto hva slags fyr hu var med og jeg ble litt ambivalent siste gangen jeg traff henne. Likte ikke helt måten hun var på...tenkte da at neste gang skal jeg. Så hadde hun flyttet...så jeg bare sa det i klartekst på telefonen. Håpet det kunne inspirere henne til å komme seg vekk fra han. Vet det er en fryktelig vanskelig oppgave når hun ikke bor her mer :/

Anonymous poster hash: 0f04a...4eb

Igjen: lag din egen tråd. Jeg har en helt annen problemstilling enn deg, og trenger råd angående den. Dette er veldig respektløst.

Anonymous poster hash: 6cded...a13

[AnonymBruker]

Beklager. Jeg skal ikke spore av mer på den måten. Jeg bare nevner det fordi jeg er interessert i prosessen kvinner i slike forhold går gjennom. Hun her virket som hun vaklet veldig...holdt på å innse ting. Ellers ville jeg ikke opplevd hun sånn?

Anonymous poster hash: 0f04a...4eb

Beklager, så først svaret ditt nå

Anonymous poster hash: 6cded...a13