Føler meg så jævlig, noen som har kloke ord?

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med kjæresten i litt over 2 år nå, og han er verdens snilleste og elsker meg høyt. Problemet er at jeg i lang tid ikke har følt helt det samme tilbake... Har gått rundt med en rastløs følelse, en følelse av at jeg er usikker på om det er riktig å være sammen. Jeg kjedet meg nok litt, hadde ikke lyst til å ha sex, og begynte å fantasere om andre. Jeg spurte meg selv; ville jeg ha giftet meg med han, og jeg tenkte nei....

Resultatet av dette ble at jeg gjorde det slutt. Og han ble som ventet helt knust og fra seg... Er så vondt å se på, og jeg føler meg så trist for at det er over og at han må flytte ut på grunn av at jeg ikke klarer å være fornøyd med et forhold som egentlig er veldig fint. Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre:( er det normalt å være såå lei seg når man selv gjør det slutt? Alt han vil er at jeg skal ombestemme meg, men om jeg gjør det, så kan jeg jo ikke angre igjen etter noen mnd og la han gå igjennom samme helvete en gang til...

Jeg trenger sårt noen råd. Hvis man elsker noen, burde man ikke føle seg sikker på at det er de man vil være med? Jeg har så dårlig samvittighet og føler at jeg har ødelagt hele livet hans. Det er så vondt å tenke på at det er slutt, men jeg er redd for det vil være å ta den lette løsningen hvis jeg går tilbake. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre nå, alt er bare så trist:(

Anonymous poster hash: cd3b9...547

Anonymous poster hash: cd3b9...547

[AnonymBruker]

Snakket dere sammen og prøvde å løse ting, eller har du gått rundt og vært usikker uten å si noe?

Synd å bare gjøre det slutt uten å virkelig prøve å fikse ting.

For selv de beste forhold har sine downtimes...

Anonymous poster hash: 715af...25e

[Nordis]

Kan du foreslå at dere kaller det en pause i stedet? Hvis du ikke er sikker selv, mener jeg? Kanskje blir det lettere for han. Men om du vet med sikkerhet at du ikke vil være i et forhold med han, så må du selvsagt være ærlig på det. Da er det bedre å rive av plasteret fort.

[Gjest Nightwich]

Du må finne ut om det er dårlig samvittighet som trekker deg tilbake eller din egen følelse av å ikke orke å miste.

Vanskelig men jeg tenker at hvis du elsker så vet du det

[AnonymBruker]

Jeg har vært der du er nå, og kunne sagt nøyaktig det samme som du skrev over. Det er noen år siden. Jeg valgte å prøve det samme forholdet en gang til for jeg tenkte at det var noe galt med meg og at jeg ikke prøvde nok. Vel, det var dumt. Det hele endte i et mye værre og mye bitrere brudd. Nå, noen år senere, er jeg lykkelig sammen med drømmepartneren min. Det føles helt annerledes, og helt rett.

Anonymous poster hash: 48005...2d8

[AnonymBruker]

TS her!

Takk for svar alle sammen:) Ja vi har snakket om det flere ganger, men det er litt vanskelig siden det egentlig ikke er noen konkrete problemer, annet enn mine følelser.. Jeg har fått til svar at " ja det er jo sånn du er, klarer aldri bestemme deg for noen ting" osv og at jeg bare må finne ut av hva jeg vil... Også prøver jeg å si til meg selv at jeg er fornøyd, finner på koselige ting sammen osv. Men så går det en stund, og tvilen kommer tilbake:/

Pause hadde nok vært den beste løsningen akkurat nå, men han tror ikke på pauser og mener at det bare er et annet ord for "slutt". Jeg tror jeg skal foreslå pause igjen, for det må da være bedre for han å ha håp enn at det er slutt for godt. Og det vil kanskje hjelpe å få alt på avstand, for å klare å ta en avgjørelse. Jeg er jo veldig redd for å bare gå tilbake av dårlig samvittighet... Jeg kan jo ikke ha hele ansvaret for en annens lykke, selv om det føles sånn nå.

Godt å høre at jeg ikke er alene om å ha følt det slik, selv om det er trist. Takk for at du delte, Anonym:) I alle forholdene jeg har vært i så har de jeg har vært sammen med vært veldig forelsket og hatt sterkere følelser enn meg, og jeg ønsker jo å føle like sterkt for noen som de tydeligvis har gjort for meg. Den følelsen av at "det er deg jeg vil ha og ingen andre"... Det er nok den følelsen jeg leter etter, og det er vel ikke så urealistisk?

Anonymous poster hash: cd3b9...547

[Gjest Makemeloveit]

Hei TS Jeg skjønner at det du går igjennom nå er vanskelig. Jeg har en teori om at når to personer har vært sammen en stund, kan ting fort bli kjedelig og man tror at det ikke er noe håp. Andre personer kan bli mer interessante fordi de er "ny og spennende." Jeg tror rett og slett at dere bare trenger litt tid. Et tips til deg er å tenke over hva dere har sammen som er fint. Skriv ned alt positive på et ark og se om du blir glad av å tenke på det. Dra gjerne til stedet dere først møttes, først kysset eller lag middagen dere spiste første gang i lag og se om det bringer tilbake noen fine minner. Håper det ordner seg uansett hva du velger å gjøre Klem

[AnonymBruker]

Den urolige følelsen du beskriver at du hadde den siste tiden er nok en indikator på at det ikke var helt rett forhold for deg å være i.

Men det er jo ikke dermed sagt at det ikke er trist å bryte opp...

Jeg vil anbefale at dere gjør det slutt og lar det gå en god stund. Dersom det er meningen at det skal være dere, sa finner dere tilbake til hverandre til slutt.

Men jeg tror egentlig at når tiden har gått så ser du at det var riktig å gjøre det slutt.

Det er ikke alltid det er noe galt med den andre, det er bare ikke rett heller.......

Og alle brudd er vonde. Det er ingen som går ut fra et 2 år langt forhold og ALDRI kjenner på at det trist og vondt. Men det er en prosess, og det går over.

Lykke til!

Anonymous poster hash: 19a8c...ef2

[Gjest Vena Cava]

Syns ikke du skal gå tilbake til han fordi du har dårlig samvittighet nei. Det er ikke riktig overfor han heller.

Jeg satt i nøyaktig samme sko som deg i 3-4 år og det endte til slutt med et endelig brudd. Vondt var det og jeg har enda litt dårlig samvittighet siden det er faren til barnet mitt. Men det gikk virkelig ikke, vi prøvde og prøvde men vi var alt forskjellige og greide ikke tilpasse oss hverandre.

Det går over til slutt Ts. Men for all del ikke få tilbake til han pga at du syns synd i han. Det gjør bare vondt verre.

Bit det i deg og si det sånn som det er. Er det manko på følelser fra din side så er det ikke noe å satse på.

Lykke til ❤️

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar, alle sammen:) har gått noen dager nå, og ting er fortsatt veldig trist...han flytter ut ihvertfall, så får vi bare se hva som skjer derfra kanskje det blir lettere å finne ut av hva man egentlig føler når man får personen og forholdet litt på avstand.

Jeg setter veldig pris på denne tråden, ihvertfall<3

TS

Anonymous poster hash: cd3b9...547

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon selv. Vet akkurat hvordan du har det, har allerede konfrontert kjæresten om følelsene mine og usikkerheten. Det har gått en liten stund nå, og selvom vi begge har prøvd og gjort koselig ting sammen- merker jeg usikkerheten enda, og gruer meg så til å virkelig gjøre det "endelige valget". Dog jeg tror det er det rette valget for begges skyld, uansett hvor tungt det vil bli.

Ønsker iallefall deg lykke til TS. Du er ikke alene om det!

Anonymous poster hash: 81228...ebf

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon selv. Vet akkurat hvordan du har det, har allerede konfrontert kjæresten om følelsene mine og usikkerheten. Det har gått en liten stund nå, og selvom vi begge har prøvd og gjort koselig ting sammen- merker jeg usikkerheten enda, og gruer meg så til å virkelig gjøre det "endelige valget". Dog jeg tror det er det rette valget for begges skyld, uansett hvor tungt det vil bli.

Ønsker iallefall deg lykke til TS. Du er ikke alene om det! Anonymous poster hash: 81228...ebf

Huff jeg føler virkelig med deg:/ det er så vanskelig å være glad i noen, men samtidig føle at man ikke klarer å slå seg til ro og være tilfreds.... Også er det så forferdelig å se noen du er glad i ha det vondt. Samboeren min gråter hele tiden og vil gjøre alt for at det ikke skal bli slutt, og det er så fælt:(

Jeg håper du finner ut av hva som er best for deg, selv om det er vanskelig <3

TS

Anonymous poster hash: cd3b9...547

[FalconPunch]

.

Endret 8. april 2018 av FalconPunch

[AnonymBruker]

Takk! Skjønner hva du mener, vi gråt sammen hele tiden da jeg tok det opp.. Det var helt for jævlig, og gruer meg til han må gå igjennom det en gang til- men denne gangen er han forberedt, og som jeg sa da jeg tok det opp måtte han ikke ha forventninger og jeg har merket at han merker det komme.

Jeg bare hater å se noens verden falle "pågrunn av meg"- vil jo ikke såre fyren, men blir feil å bli i forholdet når det ikke føles riktig heller.
Har følt akkkurat som deg TS, hvor den ene har sterkere følelser enn du har.
Håper det går bra med deg så langt

Jeg har bestemt meg at jeg må bare flytte ut for noen dager. Kan virkelig ikke bo under samme tak, og det kommer til å bli en tung tid, men blir nok bedre!
For oss begge..

Anonymous poster hash: 81228...ebf

[Gjest Heartbeat]

Vet hvordan du har det Men det er som man sier, du har ansvar for egen lykke og kan ikke gå på akkord med deg selv for at han skal ha det bra

Det går seg til etterhvert

Lykke til