Syk, eldre hund... Hva gjør jeg nå?

[Lakota]

OK, først litt bakgrunnsinfo. Vi hadde to hunder. En blandingstispe, og en renraset Xolo, født med 1,5 års mellomrom. For to år siden ble det oppdaget en svulst i munnen til blandingstispa vår, og derfra gikk det veldig fort nedover. Tre uker etter den ble oppdaget måtte hun avlives. Den var inoperabel og når hun ikke klarte å spise og måtte ut om natta, da var det ikke verd det lenger. Selv om det var grusomt å måtte ta den avgjørelsen har jeg aldri angret, for det var for hennes beste.

Så da hadde vi én igjen. I fjor vår ble hun dårlig, og det viste seg at hun hadde livmorbetennelse. Hun ble operert i all hast, og kom seg igjen veldig fort. Etter dette fikk hun en liten urinlekkasje, og ble derfor satt på piller. Når hun begynte på dem fikk hun i løpet av tre dager en svulst så stor som en golfball i juret, og den hadde en "arm" som gikk langt inn i bekkenet hennes. Hun ble lagt inn og operert samme dag. Dyrlegen gikk da igjennom hele juret hennes for å sjekke om det var noe mer som lå latent som kunne fjernes, men fant ingenting.

Dyrlegen mente det var en tilfeldighet, og at vi skulle kutte ned på dosen med pillene og prøve litt til. Etter tre nye dager hadde hun igjen en svulst så stor som en golfball, og hun ble tatt av pillene og operert på nytt.

Hun kom seg veldig bra etter operasjonene, selv om hun hadde utrolig mye væske i kroppen en stund, og måtte legges i narkose igjen, for å få lagt inn dren, og det tok litt tid før vi fant en grei måte å få dekkes til operasjonssåret, som gikk fra brystbenet og helt bak til vagina.

Svulstene ble analysert, og det var ikke oppløftende nyheter. Dyrlegen ga henne et par uker til, max en mnd. Hun fikk også noen nye svulster, men de er ikke like eksplosive, og dyrlegen ville vente med operasjon, for hun hadde absolutt ingen hud igjen å lukke med hvis hun fjernet dem. Siden da har ikke de svulstene vokst i det hele tatt, men jurkreft sprer seg jo gjerne til indre organer, lunger, blod og lymfekjertler, så hun har blitt fulgt nøye opp.

Forrige fredag begynte hun å spise dårlig. Hun sluker vanligvis maten i løpet av et par minutter, men nå begynte hun å bruke hele kvelden, og de siste dagene har hun knapt rørt den. På onsdag hadde hun kastet opp når vi kom hjem fra jobb, så da ble det avgårde til dyrlegen igjen. Hun tok røntgen og blodprøver, og konkluderte med at hun enten hadde betennelse i det som var igjen av livmoren etter steriliseringen, eller så kunne det være en svulst. Hun så ikke noe spesifikt, men tarmer og luftrør lå ikke helt på riktig sted. Begynte med kvalmedempende og antibiotika.

I går spiste hun fortsatt dårlig, og var slapp, så vi dro til dyrlegen igjen for en sjekk til før helga. Da hadde hunden gått ned 700 gram på to dager. Hun tok ny røntgen, og så tok vi 5 røntgen med kontrast i itllegg. Ikke gode nyheter. Enten er det en veldig forstørret nyre, veldig forstørret milt eller så er det en svulst som nærmer seg størrelsen av en håndball (bikkja er 17 kilo og smal i midjen, så det er ganske mye).

Så nå har vi valget: La henne gjennomgå enda en operasjon, hvor de enten fjerner nyre eller milt og hun får kjøpt seg litt mer tid, eller de finner en svulst, og lukker henne igjen, og hun må være postoperativ de siste dagene i livet sitt. Dyrlegen mener det er opp til oss. Hun kan fortsatt ha et godt år eller så igjen, men samme hvordan man vrir på det så har hun ondartet jurkreft. De som analyserte prøven hadde aldri sett noe så aggresivt før, så sjansen for at hun har mange år igjen er forsvinnende liten, og det var ingen som trodde hun fortsatt skulle være i live til jul, og langt mindre nå.

Det hjelper meg ikke så veldig heller at vi er midt i et smalivsbrudd etter 9 år sammen, skal selge huset, flytte, skille oss.... Aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre.

[Omnivore]

Huff. Dette er ikke enkelt. :/ Og heller ikke enkelt å gi noen råd i en slik sårbar situasjon.

Jeg personlig ville nok kanskje satt en strek her og tatt en dag til å bare dulle med hunden og forsøkt å få til avliving hjemme da min egen hund ikke liker seg hos vet.
Jeg hadde ikke klart å gå rundt og vite at hunden min er så syk at den kan dø når som helst.

Huff, dette var trist å lese.

[Lakota]

Huff. Dette er ikke enkelt. :/ Og heller ikke enkelt å gi noen råd i en slik sårbar situasjon.

Jeg personlig ville nok kanskje satt en strek her og tatt en dag til å bare dulle med hunden og forsøkt å få til avliving hjemme da min egen hund ikke liker seg hos vet.

Jeg hadde ikke klart å gå rundt og vite at hunden min er så syk at den kan dø når som helst.

Huff, dette var trist å lese.

Glemte å skrive at hun er også en veldig nervøs hund. Hun er veldig stressa rundt mennesker - type hun lå i narkose, men nå den mannlige kirurgen kom inn så reiste hun seg opp, og i det øyeblikket de skrur av gassen så åpner hun øya og løfter hodet. Hun trives godt hos veterinæren vi bruker til vanlig, men hun er sykemeldt, så vi har måtte gå til noen andre denne gangen, som det går greit hos, men hun er fortsatt stressa. Vil ikke gjøre det hjemme, for hun er verre hvis det kommer folk inn i huset vårt enn hvis hun er på veterinærkontoret.

Det føles så fælt, for jeg vet jo at hun KAN få et godt år, kanskje til og med lengre, hvis vi er heldige. Vil jo ikke gi henne opp, men så vet jeg jo også at siden hun er så stressa og har mye adrenalin i kroppen, så kan det godt være hun har vondt og er dårligere enn vi ser, og hvis hun blir syk senere så kan det også være vi ikke merker det før hun har det ordentlig ille.

Også sliter jeg mye med angst, men er så mye tryggere når jeg har hund, og nå skal jeg flytte og bo alene for første gang noen sinne. Vil jo ikke at hun skal leve bare for at jeg skal ha det bra, men det er vanskelig å se om tankegangen min er for min del eller hennes.

[HvittHus]

La henne få slippe. Hun har allerede gjennomgått mye, så mer operasjon og smerter bør hun få slippe når hun har en alvorlig kreftsykdom som ikke kan kureres.

Endret 8. mars 2014 av zellica

[AnonymBruker]

Det beste hadde nok v'ært å la hunden få slippe. Det er det beste for den. Det blir tungt for deg, men sorgen over tapet vil slippe etterhvert.

Det er ikke forsvarlig å la en så syk og gammel hun fortsette å leve når hunden har mistet livsgleden. Ved å ta den til vetrinæren og la h*n sette sprøyten gjør du det eneste riktige.

Anonymous poster hash: 77283...9d2

[vhp]

Absolutt ingen trivelig situasjon å være i, måtte selv avlive en ung hund pga lymfekreft i fjor. Jeg hadde valgt å la hunden slippe, det er ikke hunden du kjøper et ekstra år til ved operasjon, det er mest for oss som eiere.

Skjønner at det er tryggere med hund i huset når det gjelder angst, men det er mange hunder der ute som ønsker seg et godt og trygt hjem. Veldig varierende fra person til person hvor fort man er klar for ny hund, men tenk at hunden din erstattes ikke, du får bare en ny venn som trenger deg like mye som du trenger den:)

[Gjest HappyWaffle]

uff vanskelig detta men ser ikke at dere kan gjøre noe for henne mer. jeg personlig ville latt henne slippe isteden for å la henne gå å kanskje ha vondt eller være syk :/ det er kjempevont å ta den avgjørelsen, men som dyreeier er man nødt til å ta vanskelige avgjørelser som er best for dyrene, og ikke seg selv.

Håper dere kommer til en avgjørelse som dere føler er riktig

[Wolfmoon]

Jeg hadde latt hunden få slippe. Den har allerede gjennomgått mye, men før eller senere må man gi slipp, spesielt når man ikke har noen garantier for at det kommer til å gå bra.

Det er tungt, men jeg tror det er det beste du kan gjøre for hunden din nå

[Lakota]

Det beste hadde nok v'ært å la hunden få slippe. Det er det beste for den. Det blir tungt for deg, men sorgen over tapet vil slippe etterhvert.

Det er ikke forsvarlig å la en så syk og gammel hun fortsette å leve når hunden har mistet livsgleden. Ved å ta den til vetrinæren og la h*n sette sprøyten gjør du det eneste riktige.

Anonymous poster hash: 77283...9d2

Livsglede har hun i massevis, det er ikke det det står på

--

Vi har snakket om det, og sannsynligvis setter vi nok strek her, ja. Skal ringe dyrlegen og snakke med henne selv på mandag, så får vi se hva hun sier. Var mannen min som pratet med en dyrlege ved et annet dyrlegekontor i går, så jeg vil gjerne høre hva dem sier selv, men regner med vi sier det er nok denne gangen.

[Blåklokke]

Sender deg en stor trøsteklem. Veldig trist situasjon, føler sånn med deg! Men det beste for hunden er utvilsomt å få slippe nå, hun har allerede gjennomgått så mye, og hun bør få slippe nye prøvelser og smerter.

Men så var det deg, da. Samlivsbrudd og angst for å bo alene.. Er det mulig for deg å skaffe deg en hund i den nye boligen din? Kjenner du noen som kanskje hadde blitt glade for litt tidvis avlastning mht hunden sin? Går det an å ha innekatt der? (hvis du liker katter, da...)

Huff, så mange av livets problemer har lett for å komme i klumper. Ønsker deg lykke til, og fortell oss gjerne hvordan det går.

[Lakota]

Sender deg en stor trøsteklem. Veldig trist situasjon, føler sånn med deg! Men det beste for hunden er utvilsomt å få slippe nå, hun har allerede gjennomgått så mye, og hun bør få slippe nye prøvelser og smerter.

Men så var det deg, da. Samlivsbrudd og angst for å bo alene.. Er det mulig for deg å skaffe deg en hund i den nye boligen din? Kjenner du noen som kanskje hadde blitt glade for litt tidvis avlastning mht hunden sin? Går det an å ha innekatt der? (hvis du liker katter, da...)

Huff, så mange av livets problemer har lett for å komme i klumper. Ønsker deg lykke til, og fortell oss gjerne hvordan det går.

Har ikke noe nytt sted å bo enda Må selge først. Og ny hund skal jeg ha, men akkurat nå (når ting er som de er), så må jeg bare innse at jeg ikke har den tiden som må investeres i en "ny" hund akkurat her og nå.

[Sapientia]

Det er alltid tungt å miste en hund, men her hadde jeg ikke vært i tvil. Jeg hadde latt hunden få slippe. Hun vil da garantert ikke føle noen smerte, fordi om du vil gjøre det (savn).

Uansett hva du gjør så ønsker jeg både deg og hunden din et så bra utfall som muli.

[Lakota]

Takk til alle sammen. Dere har bekreftet det jeg visste, men ikke ville innse

[Wolfmoon]

Takk til alle sammen. Dere har bekreftet det jeg visste, men ikke ville innse