Er dette forholdet noe å satse på?

[Catbert]

Vi har vært samboere i 4 år. Han er 39, jeg er 32. Jeg ønsker å gifte meg og få barn og vet at jeg vil det med han. Han ønsker disse tingene men vet ikke om han kommer til å ville det med meg.

Han føler at på nåværende tidspunkt er forholdet for usikkert til at han ønsker disse tingene. Forholdet er usikkert fordi vi ikke kommuniserer bra sammen, ofte krangler/diskuterer, tilbringer lite kvalitetstid sammen. Og på grunn av alt dette blir jeg veldig usikker på meg selv og trenger mye bekreftelse fra han, noe det blir mindre og mindre av. Vi bor sammen men gjør det meste hver for oss.

Nå er ikke alt helt svart. Vi kan ha det fint sammen også. Vi har som regel date en gang i uken og når vi en sjelden gang har sex er den som regel bra. Men jeg begynner å føle at dette ikke er nok.

[AnonymBruker]

4år sammen og dere møtes fortsatt bare en dag i uken? det høres ikke ut som noe å satse på.

Anonymous poster hash: 03b2a...2b0

[Nordis]

Hvis dere ikke kommuniserer bra, og sjelden har sex, så skjønner jeg at du er usikker på hvordan forholdet vil utvikle seg videre. Dere tilbringer lite tid sammen og krangler ofte. Jeg ville ikke gått inn for å starte opp en familie i en slik situasjon. Først må dere finne ut om forholdet er liv laga. Når man har fått barn sammen er det mye vanskeligere å bryte opp om ting ikke fungerer.

Synes du skal prøve å få tatt en ordentlig prat med mannen om bekymringene dine. Da ser du om han kommer deg i møte eller ei. Er han villig til å diskutere, så er det håp om bedring. BEGGE må ville dette om dere skal få det bedre. Han må også bidra. Det virker som han enten har mistet litt interessen for deg eller tar deg forgitt.

[AnonymBruker]

Ehe. Her synes jeg du bør lese gjennom ditt eget innlegg 4-5 ganger! Du beskriver jo tydelig et forhold som ikke er verdt å satse på - hvordan kan du ikke se det selv?

Hadde du fått barn med denne mannen, er det vel ganske tydelig at det ikke hadde endt bra? Tenk på det ansvaret som følger med, da holder det ikke med en date 1 gang i uka, da må begge virkelig gi av seg selv.

Nå er ikke innlegget ditt nok til å beskrive denne mannen fullstendig selvfølgelig, men det virker jo som han tydelig ikke vil satse, men holder forholdet varmt ettersom det passer ham. Alderen deres tilsier jo at det virkelig er på tide å satse, så vil han ikke nå, så vil han vel aldri?

Du er allerede over 30, så rådet mitt til deg blir å gå mens du fortsatt har sjanse til å treffe en ny mann og stifte familie med han. En som IKKE ER USIKKER, MEN SOM TAR DET SOM DEN STØRSTE SELVFØLGEN I VERDEN Å SKULLE STIFTE FAMILIE MED DEG.

Skjønner du? Hadde han vært den rette, hadde han ikke vært usikker.

Du er ikke 20 lengre, så her må du ta ansvar for deg selv hvis du ikke vil risikere at du blir barnløs.

Anonymous poster hash: 2bc61...9d7

[Catbert]

Takk for svar! Jeg vet at dette forholdet ikke er bra nok og at jeg burde gå, men er så redd for å angre og å ende opp alene. Vi har hatt samtaler om dette ganske mange ganger, alltid initiert av meg, og han har som regel ikke lyst til å snakke om det. Han vil bare at ting skal ordne seg av seg selv. Han er en snill mann og den beste kjæresten jeg har hatt, men nå føler jeg at dette ikke er nok mer. Og jeg er som du sier over 30 og må få tid til å finne en ny.

[FalconPunch]

.

Endret 8. april 2018 av FalconPunch

[T-Goa]

Hjelpe meg.. Dette høres ut som en veldig kresen mann - det må jo føles helt forferdelig å vite at du er et venterom

Kresen? Fordi?

[AnonymBruker]

Takk for svar! Jeg vet at dette forholdet ikke er bra nok og at jeg burde gå, men er så redd for å angre og å ende opp alene. Vi har hatt samtaler om dette ganske mange ganger, alltid initiert av meg, og han har som regel ikke lyst til å snakke om det. Han vil bare at ting skal ordne seg av seg selv. Han er en snill mann og den beste kjæresten jeg har hatt, men nå føler jeg at dette ikke er nok mer. Og jeg er som du sier over 30 og må få tid til å finne en ny.

Noe sier meg at du ikke har særlig god erfaring med menn?

Hva med å oppsøke en privat psykolog og prate litt ut? Kanskje få noen nye perspektiver på hva du ønsker i livet? Og å ha noen å prate med om det du er redd for (å bli alene).

Fordi:

Jeg ønsker å gifte meg og få barn og vet at jeg vil det med han. <-- Hva er det med det som gjør at du ønsker å gifte deg og få barn med en som ikke vet om han kommer til å ville det med deg? Hvordan kan det være godt nok for deg?

Han ønsker disse tingene men vet ikke om han kommer til å ville det med meg. <-- Jeg tror ikke det stemmer at han "ikke vet", jeg tror det stemmer at han vet at han ikke kommer til å ville det med deg.

Og på grunn av alt dette blir jeg veldig usikker på meg selv og trenger mye bekreftelse fra han, noe det blir mindre og mindre av. Vi bor sammen men gjør det meste hver for oss. <-- Hva er det med deg som gjør at du trenger bekreftelse fra han? Jeg tror du er i et dårlig forhold, som du må komme deg ut av, og finne tilbake til deg selv, din egen selvfølelse og selvrespekt. Og dere gjør det meste hver for dere, altså du står alene i forholdet, dere er ikke et team. Hvordan skal du dra barn inn i dette?

Anonymous poster hash: 2bc61...9d7

[Catbert]

Det er sant, har ganske dårlig erfaring med menn og ender ofte opp med å bli altfor avhengig av dem. Forsøkte en gang psykolog , men syntes det var vanskelig å prate med han... Kanskje jeg skal prøve enny.

Noen som har erfaring med å bli for avhengig av en mann og hvordan komme seg ut av det?

[Nordis]

Det er sant, har ganske dårlig erfaring med menn og ender ofte opp med å bli altfor avhengig av dem. Forsøkte en gang psykolog , men syntes det var vanskelig å prate med han... Kanskje jeg skal prøve enny.

Noen som har erfaring med å bli for avhengig av en mann og hvordan komme seg ut av det?

Pass i hvertfall på å aldri bli økonomisk avhengig av en mann. Forsørg deg selv. Enhver dame bør ha en egen konto med "fuck you-penger" på.

[AnonymBruker]

Det er sant, har ganske dårlig erfaring med menn og ender ofte opp med å bli altfor avhengig av dem. Forsøkte en gang psykolog , men syntes det var vanskelig å prate med han... Kanskje jeg skal prøve enny.

Noen som har erfaring med å bli for avhengig av en mann og hvordan komme seg ut av det?

Jobb med å skaffe et nettverk av bekjente og venner, som vil være der uansett hva som skjer. Hvis du har et godt nettverk, har et ok sosialt liv, en jobb du trives med og sikker inntekt, er du langt på vei mot å føle deg uavhengig. Nå vet ikke jeg om du har et nettverk eller ei, TS. Jeg håper du har det.

Jeg synes forøvrig du fortjener bedre enn å ha det som du beskriver i Hi.

Anonymous poster hash: ede1d...5f3

[Catbert]

He he, har en sparekonto, heldigvis! Har også gode venner og familie. Skulle alltids klart meg. Men det er så skremmende å bare skulle forlate et forhold jeg har brukt fire år på og en som jeg er så nær. Det må vel gjøres som å rive av et plaster, fort og vondt. Takk for alle tilbakemeldinger!