Uerfaren mor spør om masse ang besøk av småbarn

[AnonymBruker]

Har nå lest en del nye tråder her på temaet det å få besøk av venner i barnehagen.

Jeg følte kanskje jeg burde lage egen tråd for det dilemmaet jeg kjente på.

Det har seg sånn at jeg har en datter, 3-åring, som har begynt i ny barnehage for litt siden. Hun trivdes fra første stund, og leker med barna der. I forrige barnehage var hun ikke i lek med andre barn, så dette er en lettelse.

Hun har særlig knyttet seg til en gutt som er litt yngre (snart 3-åring), en 4-årig gutt og enda en gutt som jeg tror er 3-år. Altså 3 gutter. Hun leker med jentene også, men disse fire henger sammen som erteris.

For noen uker siden kom jeg tidligere for å hente henne, og da kom den ene gutten bort og sa han ville komme på besøk. Det syntes jeg var koselig, for ingen av mine venninner har barn, og ingen i omkretsen min har barn på hennes alder. Med andre ord, sosialisering med andre barn på fritiden er ikke der. Jeg svarte hverken nei eller ja, men ga et positivt inntrykk og vi ble "heldigvis" avbrutt av noe som skjedde i nærheten.

Så kommer jeg inn på det jeg faktisk håper å få innspill på.

Jeg har ingen erfaring selv med andre barn, og vennebesøk har vi ikke hatt som tema før nå.

1) De som ville vært naturligst å få på besøk noen timer, er disse guttene. Helst bare en av de første gang, og så heller ta det som det kommer.

Jenta vår har noen nøytrale leker, men rommet og lekene bærer preg av dukker og rosa. Hvordan aktivisere de på den måten? Vet ikke hva de leker med i barnehagen, tror de er mest ute også.

Og- de voksne, er det best om vi henter frem maling/aktiviterer på den måten?

2) Jeg kjenner ikke foreldrene, vet hverken navn eller utseendet deres. Vet bare at de er 35+ (de for guttene), og er mer etablert. Jeg selv er student, tidlig 20-åring og leier en middels leilighet med 2 soverom i en kjeller. Ser ikke problemer der, men jeg må innrømme jeg er litt redd for om foreldrene skulle kommet og vært her under besøket. Dette mest pga praktiske ting, som plass (vi har bare plass til 1 ekstra til middagsbordet, feks). Jeg tror jeg ville vært mer avslappet om jeg alene skulle være med barna, og turt å oppmuntre mer til ting og gjøre om det ble naturlig.

Jeg er moden nok til å være mor, men i middelsfasen fra ung til voksen så er småprat med de andre foreldrene egentlig mest om været og hilsninger. Høres jeg for usikker ut nå? Jeg tør innrømme at jeg kjenner meg litt utenfor på samlinger i barnehagen, jeg er yngste moren og samtlige andre er i jobb, etablert og kjenner hverandre pga eldre søsken osv. Det er et hopp fra meg og til den yngste av resten av foreldrene som var 32 år. (Vet alder for vi kom i prat om at hun var gravid og jeg hjalp henne litt med noe. Småprat)

Jeg er ikke like ungdommelig som de i Unge Mødre (vet ikke om det kan trekkes inn, sett én episode og vet det er et uttrykk som brukes her), men jeg er veldig uetablert og i en helt annen livsfase.

Hva tenker du som leser dette, om hvordan komme i litt mer bli-kjent med foreldrene, slik at besøk og kanskje andre ting når de blir eldre og nå, føles mer naturlig? Jeg vil gjerne at de stoler på meg, tviler på at de tviler på meg som vert for deres barn, men kan aldri vite

3) Jenta vår har noen dager hun er utkjørt etter en lang barnehagedag (turdagene eller innedagene som krever sitt), og da handler det om å få i seg mat og lese bok så fort som mulig når vi kommer hjem. Dette for å komme seg litt.

Har du erfaringer rundt dette, og ta med noen hjem til middag og noen timer? Jenta vår er i seng senest 7 disse dagene, men ideelt ville uansett vært om besøket dro hjem til 18-18:30. Er en slik ukedagsbesøk "vanlig"? Regner med dette avtales med foreldrene.

Eller er det vanligere med noen timer i helgene? Gi meg gjerne en pekepinn her også, jeg har lest noe fra andre tråder om at det varierer veldig.

4) Bleiebruk, vår jente er i sluttfasen men bruker bleie i bhg, og varierer bleiebruk og dobesøk her hjemme. Mange barn er i den mellomfasen i deres alder. Har du hatt besøk av bleiebrukende barn? Jeg har ingen problemer med å skifte bleier, altså. Men er uerfaren med andre barn og bleieskift, så spør om det er noe jeg bør tenke på her.

5) Uten tilgjengelighet på bil hver dag, så er det ca 50/50 om reisen hjem er med buss eller bil. I store variasjoner.

Ang bilsete, vi har bare ett. Hvordan har dere løst det?

6) Er det greit å lage lettvinte middager som fiske-/pølsegratenger, fiskeboller i hvitsaus, pasta og kjøtt i tomat osv (sånne typiske retter man forbinder barna foretrekker)? Vi lager sånne middager minst en gang annenhver uke, mot normalt 1 gang pr uke alt ettersom om det er mye skolearbeid eller ikke. Vår jente er nemlig småspist og kresen enkelte dager på andre middager vi lager, som kjøttkaker, lapskaus, kylling, wok, kokt fisk osv osv. Greit og safe den? Bør jeg spørre foreldreren? Kanskje besøket elsker en rett min datter rynker på nesen av, hadde vært fint med positiv innflytelse der altså når jeg tenker meg om

7) Overnatting, jeg vet den kan dukke opp. Om ikke nå, så innen få år. Jeg personlig vil ikke sende vår datter vekk før jeg kjenner foreldrene litt mer enn jeg gjør nå, mildt sagt. Bør jeg sette en grense her om ingen overnatting overhodet, før jeg kjenner barna og foreldrene litt mer? Hun er bare 3 år, så det er for tidlig synes jeg. Spesielt nå som hun bruker bleie, trenger en fast rutine kveldstid osv

Er jeg for streng? Jeg selv sov ikke borte før etter skolestart, ikke før rundt 2. trinn tror jeg.

8) Jeg har mine tvil på om barn i den alderen tenker over hvordan andre bor. Men er det negativt for vår datter å få besøk av de som bor i et hus- vil de stille spørsmål? Hva svarer man?

Andre barn i barnehagen har allerede spurt om jeg er mammaen eller storesøsteren til jenta vår, til tross for at jeg ikke ser så ung ut. Unødvendig å gruble på dette?

NÅ ble dette så langt at jeg avslutter. Har noen småting til jeg er usikker på eller vil høre synspunkter på, men disse ovenfor er det jeg håper noen kan gi sine synspunkter på, evt dele erfaringer.

Om noen leser, og ønsker å svare, så tusen takk Trenger ikke svare på alle punkt, om noen kun har lure ideer på et av avsnittene over her.

Godt å lufte ut alle spørsmålene, håper virkelig jeg får noen innspill på noe av dette

Anonymous poster hash: f346f...b9f

[Miss moneypenny]

Hei Håper du får noen flere kommentarer også, men her kommer ihvertfall mine.

Min datter har ikke vært med noen hjem enda, men det har begynt å komme noen spørsmål fra de andre barna, så vi tenker å begynne med dette snart. Jeg ønsker å være med den første gangen, for å bli kjent med foreldrene til det barnet som besøkes, men mest for å se min datters reaksjon på å være der. Så kan jeg kjøre henne dit neste gang hun skal på besøk, og reise igjen hvis hun godtar det.

At du har liten plass skal du ikke tenke så mye på, jeg tror ikke det plager ungene i det hele tatt, og det burde ikke ha noe å si for foreldrene heller!

Matforslagene dine hørtes bra ut, du kan spørre foreldrene om det er noe spesielt barnet liker eller ikke liker, eventuelt allergier. Min erfaring er at barn spiser det meste når de ikke er hjemme, men selvfølgelig så varierer det fra barn til barn.

Jeg syns ikke alderen din skal ha noe å si heller, du virker moden og reflektert, og det virker som du ville tatt oppgaven med å ha besøk av et annet barn veldig bra. Selv er jeg 30 år, og det er endel yngre mødre i barnehagen vår, men jeg ser ikke noe annerledes på de enn på de som er eldre. Kan ikke svare på dette med bilstol, da jeg ikke har vært i situasjonen enda. Men jeg ville ikke sendt barnet mitt i en bil uten bilstol, så da må man vel eventuelt sette den igjen i barnehagen eller noe?

Lykke til, dette burde ikke være noe problem Spør de ansatte i bhg om kontaktinformasjon til foreldrene til de barna hun leker mest med, så kan du ta en telefon/sende en melding Eventuelt kan dere foreldre og barna treffes på et barne- arrangement for å bli kjent før noen skal bli med hjem. Bare forslag altså

Endret 8. mars 2014 av Miss moneypenny

[AnonymBruker]

Her har det vært litt besøk siden 3 års alderen (type 3,5 år). Vår jente har vært alene på besøk, men vi har hatt lav terskel for å ringe foreldrene. Kjenner jo foreldrene fra arrangementer i barnehagen og levere/hentesituasjonen. Det besøkende barnet slår seg jo gjerne mer til ro uten foreldre og mitt inntrykk er at barna gjerne kjenner de andre barnas foreldre bedre enn oss voksne. Med det mener jeg at de treffer de ofte hver dag i barnehagen, mens vi voksne ofte ser de engang i blant hvis vi henter og leverer samtidig. Men foreldrene må jo vurdere sine barn og hva som føles rett for de.

Her er det vanlig med besøk etter barnehagen, henter gjerne i tretiden da og så har vi besøk til ca seks. Skulle ungene være kaputte kan man alltids ringe og avtale henting før. Men besøk girer de jo gjerne litt opp.

Størrelse på hus har ikke noe å si, ikke tenk på det, det viktige er et godt hjem og det er så mangt. Det besøkende barnet synes uansett det er spennende med nye leker og et nytt sted, se om de finner leken selv, ha evt litt maling, spill, en bok i bakhånd hvis det trengs.

Og angående nøytrale leker, rosa rom osv så må jeg bare nevne noe som jeg synes man skal tenke over. Vår barnehage har nå fokus på likestilling, dvs det finnes feks ikke guttefarger og jentefarger, hvert enkelt barn skal få leke med det de vil og Ola skal få gå i rosa hvis han liker det. Med så små barn er mye av forventningene om gutte og jenteting laget av oss voksne. Jeg tror guttene kan synes dokker er helt knall jeg.

Når det kommer til mat så har vesla fått bestemme her, dvs pannekaker er besøksmaten... Hos andre har hun fått pølser, tomatsuppe ol. Sikkert stas for jenta di og velge en favorittmat.

Og et tips for å komme i kontakt med foreldrene, heng en lapp på plassen deres. "Kari har veldig lyst på besøk av Ola. Du kan gjerne ringe/melde meg på xxxx xxxx så kan vi finne et tidspunkt som passer." Storsett vil du da få tilbakemelding og litt klarhet i hva de andre foreldrene tenker.

Og så til slutt, overnatting trenger du ikke tenke på ennå. Om barna spør så er det bare å si nei, den andre tråden her inne er nok et spesialtilfelle. Og angående frakt, avtal evt en helgedag ellers kan du låne bilstolen til ungens foreldre og hvis ikke tror jeg buss er et av favorittkjøretøyene til mange barn, iallefall de som ikke kjører det til vanlig. Utrolig hvor mye en tur med bussen kan gjøre på humøret...

Anonymous poster hash: ce7ba...c8b

[Montefalco]

Har nå lest en del nye tråder her på temaet det å få besøk av venner i barnehagen.

Jeg følte kanskje jeg burde lage egen tråd for det dilemmaet jeg kjente på.

Det har seg sånn at jeg har en datter, 3-åring, som har begynt i ny barnehage for litt siden. Hun trivdes fra første stund, og leker med barna der. I forrige barnehage var hun ikke i lek med andre barn, så dette er en lettelse.

Hun har særlig knyttet seg til en gutt som er litt yngre (snart 3-åring), en 4-årig gutt og enda en gutt som jeg tror er 3-år. Altså 3 gutter. Hun leker med jentene også, men disse fire henger sammen som erteris.

For noen uker siden kom jeg tidligere for å hente henne, og da kom den ene gutten bort og sa han ville komme på besøk. Det syntes jeg var koselig, for ingen av mine venninner har barn, og ingen i omkretsen min har barn på hennes alder. Med andre ord, sosialisering med andre barn på fritiden er ikke der. Jeg svarte hverken nei eller ja, men ga et positivt inntrykk og vi ble "heldigvis" avbrutt av noe som skjedde i nærheten.

Så kommer jeg inn på det jeg faktisk håper å få innspill på.

Jeg har ingen erfaring selv med andre barn, og vennebesøk har vi ikke hatt som tema før nå.

1) De som ville vært naturligst å få på besøk noen timer, er disse guttene. Helst bare en av de første gang, og så heller ta det som det kommer.

Jenta vår har noen nøytrale leker, men rommet og lekene bærer preg av dukker og rosa. Hvordan aktivisere de på den måten? Vet ikke hva de leker med i barnehagen, tror de er mest ute også.

Og- de voksne, er det best om vi henter frem maling/aktiviterer på den måten?

2) Jeg kjenner ikke foreldrene, vet hverken navn eller utseendet deres. Vet bare at de er 35+ (de for guttene), og er mer etablert. Jeg selv er student, tidlig 20-åring og leier en middels leilighet med 2 soverom i en kjeller. Ser ikke problemer der, men jeg må innrømme jeg er litt redd for om foreldrene skulle kommet og vært her under besøket. Dette mest pga praktiske ting, som plass (vi har bare plass til 1 ekstra til middagsbordet, feks). Jeg tror jeg ville vært mer avslappet om jeg alene skulle være med barna, og turt å oppmuntre mer til ting og gjøre om det ble naturlig.

Jeg er moden nok til å være mor, men i middelsfasen fra ung til voksen så er småprat med de andre foreldrene egentlig mest om været og hilsninger. Høres jeg for usikker ut nå? Jeg tør innrømme at jeg kjenner meg litt utenfor på samlinger i barnehagen, jeg er yngste moren og samtlige andre er i jobb, etablert og kjenner hverandre pga eldre søsken osv. Det er et hopp fra meg og til den yngste av resten av foreldrene som var 32 år. (Vet alder for vi kom i prat om at hun var gravid og jeg hjalp henne litt med noe. Småprat)

Jeg er ikke like ungdommelig som de i Unge Mødre (vet ikke om det kan trekkes inn, sett én episode og vet det er et uttrykk som brukes her), men jeg er veldig uetablert og i en helt annen livsfase.

Hva tenker du som leser dette, om hvordan komme i litt mer bli-kjent med foreldrene, slik at besøk og kanskje andre ting når de blir eldre og nå, føles mer naturlig? Jeg vil gjerne at de stoler på meg, tviler på at de tviler på meg som vert for deres barn, men kan aldri vite

3) Jenta vår har noen dager hun er utkjørt etter en lang barnehagedag (turdagene eller innedagene som krever sitt), og da handler det om å få i seg mat og lese bok så fort som mulig når vi kommer hjem. Dette for å komme seg litt.

Har du erfaringer rundt dette, og ta med noen hjem til middag og noen timer? Jenta vår er i seng senest 7 disse dagene, men ideelt ville uansett vært om besøket dro hjem til 18-18:30. Er en slik ukedagsbesøk "vanlig"? Regner med dette avtales med foreldrene.

Eller er det vanligere med noen timer i helgene? Gi meg gjerne en pekepinn her også, jeg har lest noe fra andre tråder om at det varierer veldig.

4) Bleiebruk, vår jente er i sluttfasen men bruker bleie i bhg, og varierer bleiebruk og dobesøk her hjemme. Mange barn er i den mellomfasen i deres alder. Har du hatt besøk av bleiebrukende barn? Jeg har ingen problemer med å skifte bleier, altså. Men er uerfaren med andre barn og bleieskift, så spør om det er noe jeg bør tenke på her.

5) Uten tilgjengelighet på bil hver dag, så er det ca 50/50 om reisen hjem er med buss eller bil. I store variasjoner.

Ang bilsete, vi har bare ett. Hvordan har dere løst det?

6) Er det greit å lage lettvinte middager som fiske-/pølsegratenger, fiskeboller i hvitsaus, pasta og kjøtt i tomat osv (sånne typiske retter man forbinder barna foretrekker)? Vi lager sånne middager minst en gang annenhver uke, mot normalt 1 gang pr uke alt ettersom om det er mye skolearbeid eller ikke. Vår jente er nemlig småspist og kresen enkelte dager på andre middager vi lager, som kjøttkaker, lapskaus, kylling, wok, kokt fisk osv osv. Greit og safe den? Bør jeg spørre foreldreren? Kanskje besøket elsker en rett min datter rynker på nesen av, hadde vært fint med positiv innflytelse der altså når jeg tenker meg om

7) Overnatting, jeg vet den kan dukke opp. Om ikke nå, så innen få år. Jeg personlig vil ikke sende vår datter vekk før jeg kjenner foreldrene litt mer enn jeg gjør nå, mildt sagt. Bør jeg sette en grense her om ingen overnatting overhodet, før jeg kjenner barna og foreldrene litt mer? Hun er bare 3 år, så det er for tidlig synes jeg. Spesielt nå som hun bruker bleie, trenger en fast rutine kveldstid osv

Er jeg for streng? Jeg selv sov ikke borte før etter skolestart, ikke før rundt 2. trinn tror jeg.

8) Jeg har mine tvil på om barn i den alderen tenker over hvordan andre bor. Men er det negativt for vår datter å få besøk av de som bor i et hus- vil de stille spørsmål? Hva svarer man?

Andre barn i barnehagen har allerede spurt om jeg er mammaen eller storesøsteren til jenta vår, til tross for at jeg ikke ser så ung ut. Unødvendig å gruble på dette?

NÅ ble dette så langt at jeg avslutter. Har noen småting til jeg er usikker på eller vil høre synspunkter på, men disse ovenfor er det jeg håper noen kan gi sine synspunkter på, evt dele erfaringer.

Om noen leser, og ønsker å svare, så tusen takk Trenger ikke svare på alle punkt, om noen kun har lure ideer på et av avsnittene over her.

Godt å lufte ut alle spørsmålene, håper virkelig jeg får noen innspill på noe av dette

Anonymous poster hash: f346f...b9f

Nå tror jeg du lager litt mange problemstillinger for deg selv.

Be om telefonnummeret til de andre barnas foreldre, og send en sms om at du synes barna deres leker bra sammen, og at de har snakket om å besøke hverandre. Tilby første besøk hjemme hos deg.

Vedrørende problemstillingen om at de andre er mer etablert enn deg, tror jeg du kan ta det helt rolig. Vår datters beste venninne har en mor "som deg", og vi er som de du skriver om. Vi har 0 problemer med å la datteren vår være hos henne. Når det gjelder mat, spør du bare om det er noe den / de andre ikke liker. Det er "lov" å lage noe enkelt og typisk "barnemat" når man har med en venn hjem.

[Lou Salome]

Det er ikke så vanskelig. Du avtaler over sms eller i hentesituasjonen, og finner en dag som passer, og henter begge barna da. Si ifra til personalet. Så serverer du mat som du skisserer. Så kommer en av foreldrene og henter, og da ber du vedkommende inn på en kopp te/kaffe, mens barna avslutter leken/ser ferdig barnetv.

Rosa rom og dukker er fint det, det er nettopp det å leke med leker man ikke har selv som er stas.

Du kan høre med de voksne i barnehagen om det er en god ide, de vet godt hvilke barn som leker bra sammen.

[Gjest åffårno]

Jeg tror du trygt kan legge bort alle bekymringer om dette med aldersforskjell og at du er mindre etablert.

Jeg er i den aldersgruppen du nevner, og hadde overhodet ikke tenkt på om de fikk helt vanlig enkel barnemat, ei brødskive eller bare ei fiskekake i hånda. Flertallet av voksne foreldre gir og det

Hadde nok blitt med litt første gangen for å forsikre meg om at det ikke var helt krise( da snakker vi ekstreme tilfeller), og bare synes det var hyggelig at de fikk seg lekevenner uavhengig av foreldrenes alder og etableringsfase.

[AnonymBruker]

TS her igjen Takker for svar, og alle innspill bekrefter vel egentlig det ei nevnte om at jeg bekymret meg for mye- og det er sant.

Oppveksten til mitt barn (evt flere med tiden) blir veldig annerledes enn hva jeg selv vokste opp med, så er glad for at dere gir tips og deler erfaringer.

Da skal jeg prøve å få noe til, tror det hadde vært moro for alle parter Mot våren blir det også veldig fint å tilbringe tiden utendørs fremfor inne.

Rommet er egentlig ikke så rosa som jeg fremstilte det, men gardinene, lekene og sengesettet levner ingen tvil om kjønn

Takk for svar

Anonymous poster hash: f346f...b9f

[minister-mio]

Ikke tenkt på at du ikke har stort hus og at du er ung. Skulle andre foreldre mot formodning se ned på deg så synd for dem.

Guttene trenger ikke stereotypiske gutteleker for å leke.

Bilsete kan du spørre foreldrene til barnet som du skal ha besøk av om de kan ha med sitt eget.

Barn er sjeldent flaue for å bli skifta bleie på.

Siden dattera di kan være sliten etter barnehagen, prøv å hent tidlig dagen du skal ha besøk.

Mange barn liker pannekaker. Skulle besøket ikke like maten er det ingen krise, de sulter ikke i hjel.

Lykke til med besøket

[Gjest chiki]

Er litt i samme situasjon som deg, føler meg så ung i forhold til de fleste andre i barnehagen. Er "bare" 24 år, og jenta mi er 3,5 år:) men jeg er gift og vi eier 2-mannbolig, men føler meg ofte lita på møter og slikt:p

Vår jente leker også omtrent kun med 3 av guttene i barnehagen. Ofte lurt på om jeg burde involvere meg mer og prøve å finne på noe så hun kan treffe noen av jentene i fritiden. Men hun har jo funnet sine bestevenner og trives supert med dem.

Det jeg gjorde var å spørre mødrene til 2 av disse guttene på facebook om de trodde sønnene ville leke med Julie en dag, for hun hadde pratet så mye om at hun ville besøke de eller motsatt. De var veldig positive, og vi svtalte å finne en dag:) men så ble vi selvfølgelig syke, så har ikke blitt noe av enda

Kjenner ikke foreldrene fra før, men vi satt i julekomiteen sammen før jul, så hadde møter ett par etter middager da, så ble litt kjent. Kanskje tips for deg ?

Vi har fått lister over navna til barna og hvem foreldren er, oppdelt i hvilket år de er født

[ViljaH]

Jeg synes du kan servere vanlig hverdagsmat når du har en ekstra liten gjest. Spør gjerne foreldrene om barnet har allergier. Men ellers serverer du det du vil. Barn har bare godt av å oppleve at folk bor i forskjellige boliger og størrelser på disse, og at foreldre har ulik alder. Det er fint at de lærer litt om at normalen har bredde i vårt samfunn. Hvis barn spør, så er det gjerne fordi de genuint er nysgjerrige, ikke for å få bekreftet/avkreftet eksisterende meninger. Så hvis et barn spør noe a la hvorfor dere har bare to soverom og ikke et stort hus, så svarer du bare noe enkelt og liketil, og de aksepterer det. Si bare at her bor dere, dere trives og har nok plass.

Jeg har ikke villet sende mitt barn alene på besøk mens han er i bleier, vil ikke at han skal måtte forholde seg til fremmede til intimt stell. Jeg vil heller ikke la ham overnatte hos andre som jeg ikke kjenner og stoler på.

[AnonymBruker]

Jeg synes du kan servere vanlig hverdagsmat når du har en ekstra liten gjest. Spør gjerne foreldrene om barnet har allergier. Men ellers serverer du det du vil. Barn har bare godt av å oppleve at folk bor i forskjellige boliger og størrelser på disse, og at foreldre har ulik alder. Det er fint at de lærer litt om at normalen har bredde i vårt samfunn. Hvis barn spør, så er det gjerne fordi de genuint er nysgjerrige, ikke for å få bekreftet/avkreftet eksisterende meninger. Så hvis et barn spør noe a la hvorfor dere har bare to soverom og ikke et stort hus, så svarer du bare noe enkelt og liketil, og de aksepterer det. Si bare at her bor dere, dere trives og har nok plass.

Jeg har ikke villet sende mitt barn alene på besøk mens han er i bleier, vil ikke at han skal måtte forholde seg til fremmede til intimt stell. Jeg vil heller ikke la ham overnatte hos andre som jeg ikke kjenner og stoler på.

Takk for tilbakemelding. Jeg tenker som deg, at det er ikke sannsynlig barna i denne alderen tenker noe spesielt over det, og ihvertfall ikke etter at de har spurt og fått et svar. Det var nok heller foreldrene jeg tenkte på, men nå tror jeg helt ærlig at det er jeg som ble for usikker.

Opplevde en del "knuffing" fra foreldre i forrige barnehage, så derfor jeg i det hele tatt har tenkt den veien. Barselgruppen sluttet jeg å gå i, for selv om jeg ser alminnelig ut uten dill og dall, så ble jeg mistenkeliggjort på hver minste ting og kunne virkelig ikke dele mine erfaringer som en likeverdig mamma. Vet virkelig ikke hvorfor det ble slik, ettersom jeg oppførte meg som en helt gjennomsnittlig mamma i enhver alder (Jeg mistenker at det var en typisk alfahunn som startet dette, for første samlingen slet hun med amming og jeg ga henne et tips. Det fungerte, men hun ble faktisk litt snurt og kom stadig med stikk. Da samlingen var hos henne ble jeg ikke invitert, og gangen etter kom flere med småstikk mot meg. Men nok om det...)

Det er der jeg har hentet usikkerheten min fra, men svarene i tråden her hjelper veldig på når det kommer til å ikke la tidligere erfaringer dømme vår nye (forhåpentligvis) kommende omgangskrets

TS

Anonymous poster hash: f346f...b9f

[AnonymBruker]

8) Jeg har mine tvil på om barn i den alderen tenker over hvordan andre bor. Men er det negativt for vår datter å få besøk av de som bor i et hus- vil de stille spørsmål? Hva svarer man?

Andre barn i barnehagen har allerede spurt om jeg er mammaen eller storesøsteren til jenta vår, til tross for at jeg ikke ser så ung ut. Unødvendig å gruble på dette?

NÅ ble dette så langt at jeg avslutter. Har noen småting til jeg er usikker på eller vil høre synspunkter på, men disse ovenfor er det jeg håper noen kan gi sine synspunkter på, evt dele erfaringer.

Om noen leser, og ønsker å svare, så tusen takk Trenger ikke svare på alle punkt, om noen kun har lure ideer på et av avsnittene over her.

Godt å lufte ut alle spørsmålene, håper virkelig jeg får noen innspill på noe av dette

Anonymous poster hash: f346f...b9f

Hei! Jeg er "gammel, etablert mor". Er i tredveårene, har hus, bil, jobb og mann, og min første baby på ca. 5 måneder. Hvis du hadde vært moren til lekekameraten til sønnen min (om noen år :-) ), ville jeg vært veldig fornøyd, og jeg ville overhodet ikke leet et øyelokk over at du leide en liten plass og var ung. Ville bare si det. Synes du virker som en god og reflektert mor, noe som teller mer enn en evighet langt over penger.

Unger kan jo stille alle mulige slags spørsmål, og da svarer man bare på det. "Hvorfor har dere ikke hus?" "Vi er jo bare to, så da trenger vi ikke så mye plass, her er mer enn nok for oss."

Anonymous poster hash: 20772...8d5

[ViljaH]

Det er forøvrig en mamma som er mye yngre enn snittet i avd til sønnen min. Jeg ser at hun kanskje føler seg litt anderledesenn de andre foreldrene. Jeg passer på å slå av en prat med henne spesielt på arrangementer og bursdager, så hun skal føle seg inkludert og at hun ikke er en raring. Sønnen hennes leker mye med min, og han er kandidat til å være med hjem engang når de er klare for det. Så da er det også slik greit å kjenne moren litt.

Barselgrupper kan være et minefelt. Ofte så er det en samling kvinner som ikke har annen underholdning i sitt hverdagsliv enn åvære verdens beste mamma. Mye skryt og verdensmester-tendenser. Jeg har vært heldig begge ganger, fått en gruppe veldig hyggelige jenter som ikke bryr seg om å konkurrere på den arenaen. Alle innser at alle har ulike problemer, barna utvikler seg forskjellig, og om et par-tre år så kan jammen alle å snakke og gå

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er "gammel, etablert mor". Er i tredveårene, har hus, bil, jobb og mann, og min første baby på ca. 5 måneder. Hvis du hadde vært moren til lekekameraten til sønnen min (om noen år :-) ), ville jeg vært veldig fornøyd, og jeg ville overhodet ikke leet et øyelokk over at du leide en liten plass og var ung. Ville bare si det. Synes du virker som en god og reflektert mor, noe som teller mer enn en evighet langt over penger.

Unger kan jo stille alle mulige slags spørsmål, og da svarer man bare på det. "Hvorfor har dere ikke hus?" "Vi er jo bare to, så da trenger vi ikke så mye plass, her er mer enn nok for oss."

Anonymous poster hash: 20772...8d5

Hyggelig post å få, nettopp slike tilbakemeldinger som bekrefter at jeg lot usikkerheten fra de første årene som mor regjere

Det er forøvrig en mamma som er mye yngre enn snittet i avd til sønnen min. Jeg ser at hun kanskje føler seg litt anderledesenn de andre foreldrene. Jeg passer på å slå av en prat med henne spesielt på arrangementer og bursdager, så hun skal føle seg inkludert og at hun ikke er en raring. Sønnen hennes leker mye med min, og han er kandidat til å være med hjem engang når de er klare for det. Så da er det også slik greit å kjenne moren litt.

Barselgrupper kan være et minefelt. Ofte så er det en samling kvinner som ikke har annen underholdning i sitt hverdagsliv enn åvære verdens beste mamma. Mye skryt og verdensmester-tendenser. Jeg har vært heldig begge ganger, fått en gruppe veldig hyggelige jenter som ikke bryr seg om å konkurrere på den arenaen. Alle innser at alle har ulike problemer, barna utvikler seg forskjellig, og om et par-tre år så kan jammen alle å snakke og gå

Tror den unge moren setter pris på det, det ville jeg. Fått for meg at mange liker å lage en tydelig skille mellom mødre basert på alder. Den negative veien. Trist.

Min erfaring med barselgrupper bekrefter det du nevner, konkurranser og sammenligning- basert på barna! Håper jeg er heldigere med neste gruppe

TS

Anonymous poster hash: f346f...b9f