Hele hodet mitt er et kaos for tiden!

[AnonymBruker]

Det er så mye stress rundt følelser for tiden at jeg ikke får sove, går konstant med klump i halsen og greier ikke å tenke ordentlig! Må prøve å bare få ut noen tanker før jeg snart må stå opp klokka 4 for å gå på jobb..

Jeg har en "nestenkjæreste" som alt dette i bunn og grunn handler om. Vi har vært "sammen" i 4 mnd, men det har vært en del drama i forbindelse med at han ikke stoler på meg/ er sikker på forholdet vårt. Det er ikke uten grunn at han ikke stoler på meg, jeg gjorde en stor tabbe (som jeg ikke vil gå innpå her) for ca 2,5 mnd siden som gjorde at han mista all tilliten sin til meg, og det skurrer fortsatt av og til i forholdet.

Han vil ikke ha ei jente som ligger rundt på fylla, har vært "på" hele bygda og slike ting. Han er veldig opptatt av å ha ei ordentlig jente som det ikke er no tull med. Jeg har aldri hatt sex med noen på fylla, men har hatt noen uheldige opplevelser som jeg ikke er stolt av. Jeg har for å være ærlig løyet til han, eller "pynta på sannheten".. Vi har hatt flere lange samtaler om dette med hva vi hadde gjort på fylla osv.. og jeg sa at jeg bare hadde rota/nesten sex med en, men sannheten er at det er to. Problemet er at jeg bare ikke fikk meg til å fortelle om den andre gangen for jeg er så redd for å miste han!! Men flere av vennene mine vet om dette tilfellet, så jeg tørr ikke å gå på fest osv fordi jeg er så redd at noen skal bli for fulle og si det. Spesielt en felles kompis vet om dette, og han tøyser/nevner det ofte til meg når han er full, fordi han syntes det er morsomt.. går med en konstant klump i magen og er redd for at han skal finne det ut.. (dette er nesten et år siden). Om jeg bare hadde fortalt det med en gang, så tror jeg ikke det hadde vært et så stort problem, men om han finner ut at jeg har løyet om det gjentatte ganger så vet jeg at da er det "slutt". Han har sagt at det viktigeste for han er jeg er ærlig mot han og ikke lyver.

Så da er noe av det som foregår oppe i hodet mitt om jeg skal fortelle det helt ærlig, og da miste han. Om jeg skal unngå å fortelle det, og gå og være redd for at han skal finne det ut, eller om jeg skal si litt av sannheten men pakke det fint inn. (Det var en spesiell hendelse som det går ann å si litt, men ikke hele sannheten av).

Det er ikke nok med disse konstante tankene om det. I den siste tiden har flere tidligere flørter og eksen min begynt å kontakte meg igjen! Jeg har ikke svart på noe av det de har skrevet, og sletta også et par fra facebook. Alt kom liksom på en gang. Jeg er jo sammen med denne gutten veldig ofte, og føler jeg må skjule telefonen for han, for jeg er redd han skal se navnet på eksen min tikke frem eller en annen gutt som skriver til meg osv.. jeg er bare redd for at han ikke skal stole på meg igjen, og miste han.. Jeg er så sinnsykt forelsket i han, og han er den beste gutten jeg noensinne har møtt. Mister jeg han, så mister jeg all glede jeg har i livet..

Jeg har ikke så mange venniner/stor vennekrets heller. Han er blitt som en bestevenn og kjæreste for meg. Jeg merker de dagene han er borte (han har en jobb der han reiser en del og blir borte alt fra en helg til over en uke) så har jeg ingenting. Da sitter jeg hjemme om jeg ikke er på jobb. Har 4 venniner som jeg kan være sammen med på tomannshånd, men alle de er opptatt med skole/jobb osv.. (mye kveldsjobbing på de, vi er i studentalder) så da føler jeg meg veldig ensom, trist og lei.. og da blir all denne grublingen om det jeg nevnte først enda verre. Jeg holder ikke ut meg selv at jeg ikke er ærlig mot han.. men jeg vet at han finner ut at jeg har løyet om noe over så lang tid så er det over..

Jeg har også noen nettvenner, men de er gutter, så jeg har på en måte kutta ut kontakten med de også.. det har alltid vært en lett flørtende tone mellom oss, og jeg syntes det er litt pinlig å fortelle at jeg har nettvenner. Er redd han skal se en samtale og spør hvem det er, hvordan jeg kjenner den personen osv..

I tilegg så er det mye styr med tanke på fremtiden. Jeg aner ikke hva jeg vil bli eller hva jeg skal søke på til høsten.. Men etter å ha hatt to friår med jobbing, så er det på tide med en utdannelse.. Jeg vil ikke ha den jobben jeg har nå med lav lønn og veldig kjedelig resten av livet heller. Har et snitt på 3,5, så jeg går med en følelse av at jeg kanskje ikke kommer inn på noe studie som jeg kunne hatt trives på her hjemme.. (kommer jo garantert inn andre steder i landet, men vil ikke flytte til en annen by)

Og som ikke det skulle være nok, så er jeg redd for at jeg kanskje kan være gravid.. Jeg tror egentlig ikke at jeg er det, men går med en konstant følelse av å være redd for nettopp det. Må ta en test snart, og håpe på det beste.. men vil ikke vite svaret om det ikke er som jeg vil.. da er det eneste alternativet abort, men er redd for å angre, redd for å treffe kjente på sykehuset osv..

Jeg har også dårlig samvittghet overfor mamma og pappa (det er bare oss tre som bor alene, siden brødrene mine har flytta bort for å studere) fordi jeg er så mye sammen med "kjæresten" min. Jeg sover hos han nesten hver natt og er nesten ikke hjemme.. føler at de nesten ikke regner med meg lenger, de blir nesten sjokkert om jeg sier at i dag skal jeg spise middag hjemme.

Jeg er også dårlig på å spare penger.. Har 0 kroner på BSU osv.. bruker det meste av pengene mine på klær, sminke, snus og mat osv.. Jobber ikke sånn veldig mye, så føler ikke at jeg kan sette av penger på konto heller.. men er jo egentlig på tide å begynne å tenke på fremtiden også.

Det er så mye som foregår i hodet mitt nå som dere skjønner.. alt dette virker kanskje som små bagateller, men når det hoper seg sånn opp så orker jeg ikke mer!! For tiden så har jeg det veldig bra med "kjæresten", og han har sagt at han er sikker på oss nå. Så jeg føler jeg må fortelle om løynen snart.. er det smart? Er vel bedre han får vite det av meg nå, enn om han er sammen med meg lenge og alt tilliten blir ødelagt IGJEN om han finner det ut fra noen andre.. Ungått alt av fester med han og felles venner og slik de siste 3 mnd fordi jeg er så redd og nervøs!!

Beklager for langt innlegg, var ikke meningen det skulle bli så langt. Men hadde satt stor pris på litt hjelp her nå.

Anonymous poster hash: 18ed7...2c4

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke du skal være redd for å miste ham. For meg høres det ut som rene bagatellen og jeg tror du legger alt for mye i det. Er han litt verdensvant så vet han at slike ting er helt vanlige at skjer og ikke noe å gå over styr for.

Anonymous poster hash: 1249f...d4d

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg er i AKKURAT samme situasjon som deg, skulle tro det var jeg som hadde skrevet det! Når det gjelder deres situasjon. Tillit er det viktigste for han å jeg klarte å ødelegge dette ganske tidlig, selvom jeg er den personen man virkelig kan stole på, så klarte jeg å drite meg ut med han jeg setter høyest i verden. Kan jeg spørre hvor du er fra? Jeg lurer på akkurat det samme som deg, så kommer til å følge denne tråden!

Hilsen jente 22

Anonymous poster hash: 422e0...9ce

[Medusa13]

1. Det er ikke farlig å ha nettvenner. Det viktigste er om du finner glede ved å snakke med folk på nett. Gjør du det er saken grei. Bare vær forsiktig

2. Folk kan gå gjennom et helt liv uten å vite hva de vil bli. Dessuten er det ikke bare-bare å ta utdannelse nå i våre dager, samme hva det er. Det er mange som tar samme utdannelse, og det er vanskelig å få jobb etterpå uansett hva du tar. Start med å forbedre noen videregående karakterer som privattist. Når det er gjort så ser du kanskje klarere hva som lønner seg

3. Du har ikke annet å gjøre enn å ta en gravi-test og hoppe i det. Det er som du sier lite trolig at du er gravid også. Dette vil du uansett komme deg igjennom.

4. Det med å være lite hjemme er heller ikke uvanlig. Men selv om du har kjæreste er det viktig at du bevarer et godt forhold til de. Avsett iallefall et par dager i uka hvor du bare er sammen med dem, og dere spiser, ser film sammen eller gjør noe annet hyggelig sammen. Du trenger ikke se kjæresten 24/7. Det er ikke sunt heller

5. Du er heller ikke alene om ikke å ha penger på BSU eller annen sparing. Dessuten så må du ha rimelig mye penger på banken om det skal være noen særlig hjelp i dagens skyhøye boligmarked. Like greit å leie noen år. Da står du mere fri også

Håper dette kunne bidra til å muntre deg littegranne opp.