Gå til innhold

Katt som "angriper"


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Har fått kattunge som nå er rundt 18 uker gammel. Den har vært hos oss siden den var 13 uker.

Minst en gang om dagen så blir han helt koko og raser rundt, da gjerne bak sofaen hvor han klorer seg sidelengs bortover og tar alle ledninger. Vi sier fy og vifter han vekk. Når vi snur oss så bare fortsetter han. Det virker som han gjør det bare for å provosere og få oppmerksomhet. Viss jeg da følger med på han og er klar til å vifte han vekk så vil han til slutt late som han angriper. Da løper eller hopper han rett mot meg for så å snu rett før han treffer meg. Her virker det som han skal vise meg at det er han som er sjefen. Vi har også hatt nabokatten på besøk og da prøver han å ta henne. Han sniker seg etter henne og hopper på henne bakfra. Hun freser og kan slå etter han, men det bryr han seg ikke om. Det samme skjedde da vi tok han med til svigers som har katt. Denne er kjempe snill og ville bli kompis, men vår var ikke interessert i det, til tross for at den andre katten sikkert er tre ganger så stor og tjukk som han selv. Han følte seg som hjemme med en gang og bare spankulerte rundt.

Har tatt han med utenfor huset og på altanen, men da er han ganske pinglete og løper inn igjen om det kommer en høy lyd.

Han tygger også på klær. Alt må opp fra gulvet ellers lager han hull i det. Hadde et falskt saueskinn på gulvet som han rev store biter av.

Han er ikke kastrert, men skal bli det når han blir litt eldre.

Noen tips? Må vi bare vente til han blir eldre og har rast fra seg tenårene?

Anonymous poster hash: e6dca...52f

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Helt normal kattepus i den alderen. Flere jeg kjenner som har fått bakoversveis og sjokk av de søte små terroristene. Jeg husker ikke hvordan vi løste det da egne katter er 10 - 14 nå, men jeg tror vi bare levde det ut. Eneste vi var strenge på var at pus ikke fikk gå på bordet.

Hva med å lage/kjøpe katteleke? Hvis dere leker heftig med pus et par ganger om dagen så kanskje energien blir mer utvannet en om katten sparer opp til en saftig raptuss? Selv våre gamle drog liker baller med bjeller og noe så enkelt som en sokk som er hengt opp og dingler midt i stua og aktiviserer også gjerne seg selv i løpet av dagen med dette. :)

  • Liker 1
Skrevet

Helt normalt! Alle innekatter vokser det av seg, selv om en del forblir "energiske" resten av livet.

Det er veldig viktig å leke med katter i denne fasen, da de bruker opp en del energi og ikke er ville resten av dagen.

  • Liker 2
Skrevet

Han er akkurat sånn som han skal være, på godt og vondt :)

Det er dette som ofte er problemet når folk ønsker seg kattunge og så innser de plutselig at de har tatt til seg en liten terrorpelsball av dimensjoner. :fnise:

Dere må nok bare stå han av og vente på bedre tider. De roer seg rundt året. ;)

Angående ledninger som knaskes på; Smør peppermynteolje eller tigerbalsam på dem. Det smaker så jævlig at selv den staeste katt må gi tapt og se seg overvunnet.

  • Liker 2
Skrevet

Min driver å angriper meg når jeg skal sove,og kun da...da kommer hun og skal ta tær/fingre og hopper på meg og biter meg gjennom dyna,hehe...ellers er hun rolig av seg.

Gjest Belle Gunnes
Skrevet

Kattunger er herlige - og til tider fryktelig slitsomme. Din katt er en helt vanlig pusekatt. En typisk kattungelek er jo å gjemme seg, for så å komme flygende igjennom lufta og "angripe" deg. De skal jo trenes seg opp til å fange ting som beveger seg. Så dette er en viktig lek for pusunger.

Et tips hver gang han går amokk og gjør "feil" ting, er å avlede han med en leke. En lang pinne, med snor og en mus eller lignende i enden av snora, er en genial leke. Da kan du vifte litt med denne og katten vil heller angripe musa. Slik kan du få ut litt guffe av pusungen, og den vil bli sliten etter hvert. Samtidig som den ikke dreper sofaen.

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Helt vanlig ja.

Det kalles å være LEKEN.

Husk at dette er et dyr som har instinkter i seg om å jakte på mus og ta til seg bytter. Øver på å klore, de klatrer jo gjerne opp i trær etterhvert.

Rart at du ikke har lest om kattunger / katter før du skaffet deg en?

Barn blir jo også litt sånn, kan løpe rundt kjempe-energiske og må holdes litt i aktivitet.

Samme må du gjøre med katten. Lek med den, fest noe i en tråd og dra rundt. Kjøp klorebrett. Ha mus som du kaster rundt i rommet som den kan leke med. Folk aktiviserer hunder også, tar den med seg ut og leker.

Du har ikke skaffet deg et dovendyr for å si det sånn :P



Anonymous poster hash: 35d94...b37
  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Min driver å angriper meg når jeg skal sove,og kun da...da kommer hun og skal ta tær/fingre og hopper på meg og biter meg gjennom dyna,hehe...ellers er hun rolig av seg.

Ja, min ble også sånn når hun våknet og var "våken og leken". Da tok hun bevegelser fra mine fingre og tær, eventuelt bevegelser fra dyna, som et bytte hun skulle overfalle. Så hun gjorde seg klar, beveget seg nærmere og nærmere dyna, ristet i kroppen og hoppet på det som beveget seg. Hahaha! uff, også med klørne ute!

Var best å la henne sove for seg selv inne på badet etter dette :P

Anonymous poster hash: 35d94...b37

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Helt vanlig ja.

Det kalles å være LEKEN.

Husk at dette er et dyr som har instinkter i seg om å jakte på mus og ta til seg bytter. Øver på å klore, de klatrer jo gjerne opp i trær etterhvert.

Rart at du ikke har lest om kattunger / katter før du skaffet deg en?

Barn blir jo også litt sånn, kan løpe rundt kjempe-energiske og må holdes litt i aktivitet.

Samme må du gjøre med katten. Lek med den, fest noe i en tråd og dra rundt. Kjøp klorebrett. Ha mus som du kaster rundt i rommet som den kan leke med. Folk aktiviserer hunder også, tar den med seg ut og leker.

Du har ikke skaffet deg et dovendyr for å si det sånn :P

Anonymous poster hash: 35d94...b37

Jeg er vokst opp med hund og dette er min og samboerens første katt. Så det er litt uvant for meg at den ikke reagerer på tilsnakk (løftes vekk når den går på bordet etc) på samme måte som en hund gjør.

Jeg har lest om katter før jeg fikk den, men har ikke sett noe om akkurat sånn oppførsel der den prøver å utfordre meg.

Vi har mange leker til den i form av tråder der vi har knytt fast en sløyfe. Flere mus og baller, pinner o.l. Holder på å lage klorestativ, men er ikke ferdig med det ennå. Blir spennende å se om det faller i smak. Uansett så leker han en del på egenhånd og så leker vi en del med han. Men det virker ikke som han blir utslitt uansett hvor mye han springer rundt.

Anonymous poster hash: 4ab88...060

Skrevet

Verken på katt eller hund ville jeg fokusert på dette med at den forsøker å "utfordre deg" eller at han forsøker å være "sjefen". Det er ikke slik det fungerer, verken hos katt eller hund.

Du har en ungkatt i hus. Ungkatter er veldig lekne og har masse energi. De henger i tapeten, klatrer opp gardinene, løper villmann i stua og tar helt av - det er fullstendig normalt.

Når mine kattunger når det stadiet at de føles som om de er for mye til å ha innomhus, da synes jeg det er på tide å la dem få gå ut. Jeg vet det er folk som er uenige fordi kattunger bruker lang tid på å utvikle stedssans. Men det er ikke snakk om å kaste kattungen ut og lukke døra. Bli med den ut.

I første omgang holder det å bare ha f.eks terrassedøren åpen uten å gjøre noe nummer ut av det. Katter er født nysgjerrige, og det er stor sjanse for at den gradvis vil nærme seg døra og snuse på dette spennende utenfor. Går den ut så blir du med. Det gjør ingenting om den piler inn igjen i begynnelsen, la den utforske dette i eget tempo.

Fordelen med dette er også at det å utforske nye steder på den måten krever mye mental energi - noe som kan gjøre den roligere inne etterpå.

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Verken på katt eller hund ville jeg fokusert på dette med at den forsøker å "utfordre deg" eller at han forsøker å være "sjefen". Det er ikke slik det fungerer, verken hos katt eller hund.

Du har en ungkatt i hus. Ungkatter er veldig lekne og har masse energi. De henger i tapeten, klatrer opp gardinene, løper villmann i stua og tar helt av - det er fullstendig normalt.

Når mine kattunger når det stadiet at de føles som om de er for mye til å ha innomhus, da synes jeg det er på tide å la dem få gå ut. Jeg vet det er folk som er uenige fordi kattunger bruker lang tid på å utvikle stedssans. Men det er ikke snakk om å kaste kattungen ut og lukke døra. Bli med den ut.

I første omgang holder det å bare ha f.eks terrassedøren åpen uten å gjøre noe nummer ut av det. Katter er født nysgjerrige, og det er stor sjanse for at den gradvis vil nærme seg døra og snuse på dette spennende utenfor. Går den ut så blir du med. Det gjør ingenting om den piler inn igjen i begynnelsen, la den utforske dette i eget tempo.

Fordelen med dette er også at det å utforske nye steder på den måten krever mye mental energi - noe som kan gjøre den roligere inne etterpå.

Det er ikke meg selv jeg er urolig for, men det jeg har tenkt er om han kommer til å bli gatas skrekk om du skjønner. Hadde håpt han skulle få seg noen kompiser her, men for øyeblikket ser ikke det ut til å skje.

Har gjort det akkurat som du sier om utforsking utendørs. I starten stod han i døropningen, mens nå går han litt i fra den, men ikke mye. Foreløpig har han ikke skjønt at han kan hoppe opp på gelenderet på altanen så der sitter han som regel å kikker ut. Så sjekker jeg med jevne mellomrom at han fortsatt er der.

Anonymous poster hash: 4ab88...060

Skrevet

Helt vanlig oppførsel på en kattunge. Min ene katt var overalt det første året. Måtte plukke henne ned av gardiner hele tia. Jeg var full av kloremerker på hendene da hun skulle leke og angripe. husk at vi ha faktisk et rovdyr i huset og de har mange instinkter som kommer fram. Det vil som regel roe seg når de vokser til. Kan være en slitsom tid når de er kattunger men man må være tålmodig.

Skrevet

En helt normal pusunge med tonnevis av energi! :) De har, som Tabris sier, absolutt ingen tanker om å utfordre deg eller være sjef. De vil bare leke! Husk at katter først og fremst er jegere. Det ligger i instinktet å trene opp denne evnen, og det innebærer å "ta" alt som rører på seg. :fnise:

Det er viktig å leke masse med den, og først og fremst "jaktlek". Ta en snor el.lign. og dra bortetter gulvet, rundt dørkarmer, opp i stoler o.s.v så den virkelig får slitt seg ut. En liten sprettball som triller bortover kan også duge. Det er bare dumt å sette for strenge grenser. Fy her og fy der fører bare til en urolig og nervøs katt. Får de lov å utforske ting fritt en periode, så mister det etter hvert sin interesse.

18 uker er alt for tidlig til å begynne å tenke på å slippe ut en katt!! De har ikke utviklet stedsans og blir lett borte. Om du følger dem ut, kan de likevel fort stikke av dersom de blir skremt av noe (andre katter, barn, hunder, plutselige lyder o.s.v). Jeg ville ha ventet til den var året gammel før jeg slapp den ut på fri pote.

Du kan allerede nå begynne så vidt å venne den til å ha på sele inne. Kjøp en sele som går rundt hals og mage og la den ha det på inne mens den leker, så den blir vant til at den er der. Etter hvert kan du ta på båndet og holde i det så den får oppleve hvordan det kjennes når det strammer litt. Når den leker fritt og fint uten å bry seg med selen, så kan du gradvis la den venne seg til det nærmeste uteområdet.

Vil du ha en katt som ikke stikker av, men som er hjemmekjær og trygg, er det lurt å bruke god tid i nærområdet og lære den å komme når du kaller. Husk dog at en katt ikke skal "gå tur" som en hund. Her er det katten som bestemmer tempo og retning, men sett begrensninger i avstand til hjemmet i starten.

Jeg anbefaler virkelig varmt å gjøre det på denne måten. Med bånd kan katten utforske uteområdet samtidig som du har kontroll. Det å ha lært pus å gå i sele er også svært nyttig senere i livet ved f.eks sykdom, flytting el.lign. Men for Guds skyld, vent med å slippe den! Den er enda bare et barn, og har ikke vett på det som befinner seg ute enda. Og det er heller ikke noe av det du forteller som skulle tilsi at dette blir noe "gatas skrekk" katt. Jeg tror du misforstår barnsligheten og lekenheten med tøffhet. Det er slett ikke det samme!

AnonymBruker
Skrevet

Mange som sier de vokser dette av seg men vi hadde en katt som forble slik i voksen alder...kunne angripe med klorne ute, slik at det gjorde skikkelig vondt...

Mulig noen bare er slik som kattunger med det var ikke min erfaring.



Anonymous poster hash: da346...5c3
Skrevet

Investere i en bok om katteadferd kanskje? :)

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har lest på nett som sagt og et sted stod det at en burde ha de med ut så tidlig som mulig nettopp fordi de skulle trene opp stedssansen sin. Jeg lukker aldri døra så om han føler seg utrygg så løper han rett inn igjen. F.eks. når en mann gikk forbi og så nøs han. Da pilte katten rett inn :) Han vil heller ikke ut når det regner. Da vil han sitte i døråpningen og titte ut.

Ellers så får jeg bare slå meg til ro med at han har normalt med energi og instinkter og så går det sikkert bra med oss alle.

Ts

Anonymous poster hash: 4ab88...060

Skrevet

Det er ikke meg selv jeg er urolig for, men det jeg har tenkt er om han kommer til å bli gatas skrekk om du skjønner. Hadde håpt han skulle få seg noen kompiser her, men for øyeblikket ser ikke det ut til å skje.

Anonymous poster hash: 4ab88...060

Katter får ikke venner på samme måte som hunder ofte gjør.

Katter i nabolag som har revir som grenser opp mot hverandre, tolererer hverandre så lenge den ene ikke går for langt inn på den andres revir. Noen ganger kan man se katter som ser ut til å leke sammen, kose seg sammen eller ligge i sola og sole seg sammen, men det er mer en gjensidig aksept enn et vennskap ;)

Den vesle pelsballen din er fortsatt for liten til å ha et eget revir, så foreløpig tusler han rundt i en annen katts revir hver gang han er ute. Det er først når han nærmer seg et år at han kan gjøre krav på eget revir rundt huset. Fordelen, enn så lenge, er at han ikke er noen trussel for den katten som gjør krav på tomta di som en del av sitt revir, så han vil ikke få blodeng om den andre katten plutselig får øye på ham.

Og ikke vær redd for at katta blir gatas skrekk. Kastrer ham så tidlig som mulig, fem-seks måneders alder er som regel den beste tiden for monser, så blir han en hjemmekjær kosegris som holder seg i nabolaget fremfor å streife over halve byen og sloss til han blir blå.

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Lån/kjøp deg "Kattens atferd og velferd" av Braastad.



Anonymous poster hash: 37a6a...f48
Gjest crazycatlady
Skrevet

Helt normal adferd på en kattunge i den alderen! Signerer AB over meg, den boka er kjempebra.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...