Foreldrene mine er så rasistiske mot kjæresten min..

[AnonymBruker]

Hei! I sommer ble jeg kjent med verdens beste mann, vi har det så utrolig bra sammen og jeg føler virkelig jeg har funnet drømmemannen.

Han ble adoptert som 2 åring fra et afrikansk land av Norske foreldre og har bodd i en liten by på vestlandet hele sitt liv.

Men, så kommer problemet.. I høst møtte vi hverandres foreldre og jeg ble virkelig godt mottatt av hans foreldre og har fått veldig god kontakt med både hans mor og far. Mine foreldre derimot ser ut til å ha et problem med at han har en annen opprinnelse enn dem.

De var meget hyggelige og opprinnelig interesserte i å bli kjent med han, men etter dette møtet får jeg ofte høre ting som: ''ja, har dere tenkt på fremtiden med barn og lignende? Ikke alle som liker at man får barn med en annen rase'', ''ja, han har vel mange utenlandske venner'', ''har du tenkt på hvordan barna deres kommer til å se ut?'' osv.

Det verste er allikevel de skjulte kommentarene om hvordan han som utlending er en jeg burde passe meg for og lignende.

Jeg blir så utrolig sint!! De sier selv de ikke har noe problem med at han ikke opprinnelig er fra Norge, men det er jo meget tydelig at dette er noe de irriterer seg over..

What to do? Kutte kontakt med foreldrene mine? Vi er begge 24.

Anonymous poster hash: ee31e...d49

Anonymous poster hash: ee31e...d49

[Amarinda]

Åh, gud, jeg hadde blitt så sint! Jeg tenker at du bare må gi foreldrene dine litt tid, men samtidig må du si klart i fra om du ikke finner deg i at de snakker sånn om han. Vær tydelig på at du ikke finner de i at de behandler han sånn, men prøv samtidig å la dem bli kjent med han slik at de kanskje kan komme over disse fordommene.

Endret 7. mars 2014 av tally

[Timza]

Han har jo vokst opp i norge i hele sin oppvekst, så han er jo mer eller mindre norsk med norske vaner og verdier. Har de fått det med seg at han ikke er innvandrer liksom?

Hvis han er så fantastisk som du skal ha det til at han er, så vil han nok vokse hos foreldrene dine etter hvert også. Det at de har noen baktanker er nok bare naturlig, de er da bare bekymret for datteren sin og vil ditt beste. Når du og han klarer å overbevise dem at dere er ment for hverandre så vil nok de se det også.

[Tøytigern]

Han har jo vokst opp i norge i hele sin oppvekst, så han er jo mer eller mindre norsk med norske vaner og verdier. Har de fått det med seg at han ikke er innvandrer liksom?

Hvis han er så fantastisk som du skal ha det til at han er, så vil han nok vokse hos foreldrene dine etter hvert også. Det at de har noen baktanker er nok bare naturlig, de er da bare bekymret for datteren sin og vil ditt beste. Når du og han klarer å overbevise dem at dere er ment for hverandre så vil nok de se det også.

Mer eller mindre norsk? Han ER norsk.

Djesus.

[AnonymBruker]

TS her

Jeg har sagt rett ut at dersom de virkelig er så trangsynte mennesker at de dømmer andre på bakgrunn av opprinnelse er de ingen jeg ønsker å bruke tid på. De er derfor veldig hyggelige mot han, men jeg får allikevel høre smårasistiske kommentarer i ny og ne.

Jeg tenker på han som 100% norsk. Han har som sagt bodd her siden han var 2 år, og har vokst opp i en mer ''helnorsk'' kultur enn meg, med både lutefisk og lefse som kosemat

Virker ikke som om kjæresten min har fanget opp at de har noe imot han, ettersom han sier han liker de veldig godt. Jeg har ikke sagt noe om de kommentarene jeg har fått, og ønsker ikke å gjøre det heller, ettersom jeg tenker dette bare vil skape uønsket klein stemning neste gang vi er samlet.

Jeg blir så trist. Jeg trodde virkelig ikke at foreldrene mine kunne være så smålige som dette!

Anonymous poster hash: ee31e...d49

[kaprifolen]

Jeg hadde nok blitt skeptisk om min datter kom hjem med en innvandrer av veldig annet kulturellt opphav enn vårt, eventuellt av en annen religion.

Men ser på adopterte på en annen måte, så for meg høres dette merkelig ut...

[Tøytigern]

Hei! I sommer ble jeg kjent med verdens beste mann, vi har det så utrolig bra sammen og jeg føler virkelig jeg har funnet drømmemannen.

Han ble adoptert som 2 åring fra et afrikansk land av Norske foreldre og har bodd i en liten by på vestlandet hele sitt liv.

Men, så kommer problemet.. I høst møtte vi hverandres foreldre og jeg ble virkelig godt mottatt av hans foreldre og har fått veldig god kontakt med både hans mor og far. Mine foreldre derimot ser ut til å ha et problem med at han har en annen opprinnelse enn dem.

De var meget hyggelige og opprinnelig interesserte i å bli kjent med han, men etter dette møtet får jeg ofte høre ting som: ''ja, har dere tenkt på fremtiden med barn og lignende? Ikke alle som liker at man får barn med en annen rase'', ''ja, han har vel mange utenlandske venner'', ''har du tenkt på hvordan barna deres kommer til å se ut?'' osv.

Det verste er allikevel de skjulte kommentarene om hvordan han som utlending er en jeg burde passe meg for og lignende.

Jeg blir så utrolig sint!! De sier selv de ikke har noe problem med at han ikke opprinnelig er fra Norge, men det er jo meget tydelig at dette er noe de irriterer seg over..

What to do? Kutte kontakt med foreldrene mine? Vi er begge 24.

Anonymous poster hash: ee31e...d49

Anonymous poster hash: ee31e...d49

Jeg vet ikke helt hva du kan gjøre med at foreldrene dine er rasister, hvis det virkelig er det de er.

Det er andre her som spør om du har forklart dem at han er adoptert norsk. Hvis de vet dette og fortsatt snakker nedsettende er det fint lite du kan få gjort med holdningene deres.

Jeg kjenner nordmenn som er så innbarka rasister at de faktisk ikke liker en dukke med svart, langt hår som hun som eier den lekte med som barn, fordi "dukken ser ut som en tater med det håret". Derfor anbefalte de å kaste den, da de skulle hjelpe til med å rydde en bod. Det er ren rasisme.

De har også fortalt sitt eget barn at hun var "skitten" fordi hun "menget seg med utlendinger" og var kjæreste med "en av dem"..

Sånne foreldre kan man aldri nå fram til. Der er erfaringslæring håpløst fordi de ikke en gang skjønner hvorfor de instingtivt synes skandinaviske jenter med mørkt hår er mindre pene enn blonde..

De har vokst opp med foreldre som snakket stygt om tatere og brukte tater som et skjellsord og de bruker ordet på samme måte selv.

Når du ikke liker en dukke pga hårfargen, er toget gått fra stasjonen og har sporet av.

Triste folk...

Men hvis kjæresten din er en fyr som dine foreldre faktisk kan omgås med, så de får blitt kvitt noen av de merkelige forestillingene sine, så kan det gå bra. Muligens vil de bli voldsomt fornøyd med han og skryte av han etterhvert, hvis de "oppdager" noe som var nytt for dem..

Jeg ville forsøkt å få dem til å fortelle deg nøyaktig hva de har imot han.

Kansje de ikke liker tanken på at andre skal se deg sammen med noen som ser utenlandsk ut.

Det kan nemlig være nok for noen foreldre, som bekymrer seg noe helt vilt over inntrykket andre får. Feks dem som ikke vil at sønne skal være sammen med noen som er tykk... Like idiotisk, men det finnes sånne foreldre også.

[ToveM]

Hadde overhode ikke brydd meg om min datter hadde kommet hjem med en mørkhudet gutt som tross alt er vokst opp i Norge med norske foreldre. Hun har en venn som er adoptert fra Brasil, og det hadde ikke gjort meg noe om han ble mer enn en venn. Han er en nydelig og kjempehyggelig gutt (de er 15 år)

[Tøytigern]

Virker ikke som om kjæresten min har fanget opp at de har noe imot han, ettersom han sier han liker de veldig godt. Jeg har ikke sagt noe om de kommentarene jeg har fått, og ønsker ikke å gjøre det heller, ettersom jeg tenker dette bare vil skape uønsket klein stemning neste gang vi er samlet.

Anonymous poster hash: ee31e...d49

Hvis han ikke har skjønt dette bør du vurdere å fortelle han det, så han ikke oppdager at du har visst sånne ting hele tiden uten å snakke med han... For det er ikke bra for et forhold.

[AnonymBruker]

TS her.

Ja, mine foreldre ble fortalt allerede før de møtte han at han var adoptert og det var da de begynte med å spørre om han hadde mange utenlandske venner for det ''hjalp jo ikke at han var oppvokst med norske foreldre hvis han hadde utenlandske venner fordi hos SÅNNE som han lå det i blodet å være drittsekker''.

Når jeg spør hva problemet deres med han er svarer de at ''nei de har ikke noe problem med han de, han er en hyggelig gutt.''. Så går det en halvtime før jeg bekymret får spørsmål om han slår meg, ettersom hos ''sånne som han'' ligger det i blodet å skulle mishandle kvinner.

Jeg er helt sjokkert over foreldrene mine. Jeg spurte om det heller hadde vært bedre om jeg hadde funnet meg en lys, helnorsk gutt som hadde behandlet meg som dritt istedet for kjæresten min. Det verste var faktisk at det virket på pappa at det hadde vært et bedre alternativ, for da var han iallefall NORSK...

Jeg tenker på han som Norsk, og uansett tenker jeg at det er utrolig smålig å dømme noen på grunn av noe slikt. Det virker ikke engang som om de VIL bli ordentlig kjent med han, ettersom de aldri har tid til å møtes dersom min kjæreste er hjemme.

Anonymous poster hash: ee31e...d49

[Gjest BabyBlue]

Hvor gamle er dine foreldre og hvor er de fra i landet? Føler at det ofte har litt å si på om folk er rasistiske eller ikke.

[Tøytigern]

TS her.

Ja, mine foreldre ble fortalt allerede før de møtte han at han var adoptert og det var da de begynte med å spørre om han hadde mange utenlandske venner for det ''hjalp jo ikke at han var oppvokst med norske foreldre hvis han hadde utenlandske venner fordi hos SÅNNE som han lå det i blodet å være drittsekker''.

Når jeg spør hva problemet deres med han er svarer de at ''nei de har ikke noe problem med han de, han er en hyggelig gutt.''. Så går det en halvtime før jeg bekymret får spørsmål om han slår meg, ettersom hos ''sånne som han'' ligger det i blodet å skulle mishandle kvinner.

Jeg er helt sjokkert over foreldrene mine. Jeg spurte om det heller hadde vært bedre om jeg hadde funnet meg en lys, helnorsk gutt som hadde behandlet meg som dritt istedet for kjæresten min. Det verste var faktisk at det virket på pappa at det hadde vært et bedre alternativ, for da var han iallefall NORSK...

Jeg tenker på han som Norsk, og uansett tenker jeg at det er utrolig smålig å dømme noen på grunn av noe slikt. Det virker ikke engang som om de VIL bli ordentlig kjent med han, ettersom de aldri har tid til å møtes dersom min kjæreste er hjemme.

Anonymous poster hash: ee31e...d49

Åh, kjære.

Ja, her vil du nok muligens få flere vonde opplevelser framover, med ting de kan få seg til å si.

Jeg er redd du bør forklare kjæresten at du har oppdaget en ny side ved foreldrene dine, så dere to kan støtte hverandre i dette.

Han har rett til å få vite hvordan de er når han skal omgås de. Det synes jeg han har krav på. For det kan hende han ikke vil ha så mye med dem å gjøre videre. Og i tilfelle skjønner jeg han godt.

Jeg synes det er synd og leit at du har oppdaget at foreldrene dine tenker som de gjør.

For det ligger ikke i noen blod å være sånn de mener verden ser ut, basert på sin fremmedfrykt og deres fordommer. Å påstå det de gjør bunner i mere enn bare uvitenhet. Dette er tillærte måter å tenke på.

Holdninger de har fått prentet inn som barn.

De mener det sikkert godt overfor deg, fordi de elsker deg.

Men du bør forberede deg på å bli skuffet over dem, dersom du og kjæresten fortsetter å være sammen.

Ellers håper jeg såklart du kan bli gledelig overrasket og at de begynner å vise aksept. Men ikek forvent deg for mye.

[AnonymBruker]

Hvor gamle er dine foreldre og hvor er de fra i landet? Føler at det ofte har litt å si på om folk er rasistiske eller ikke.

De er 45 og 49 år gamle, fra østlandet. Nærmere bestemt Akershus.

Vil bare si tusen takk til alle dere, utrolig lettet over å høre at ikke alle er så trangsynte som mine foreldre!

Anonymous poster hash: ee31e...d49

[Tøytigern]

Jeg hadde nok blitt skeptisk om min datter kom hjem med en innvandrer av veldig annet kulturellt opphav enn vårt, eventuellt av en annen religion.

Men ser på adopterte på en annen måte, så for meg høres dette merkelig ut...

Nei, når noen er rasist i ordets rette forstand, så betyr det ingenting hvor en person har vokst opp. Det er rasen og genene som bestemmer. De er jo tydelige på at det "ligger i blodet" og at han vil bli en drittsekk så fort "den gode innflytelsen" fra (hvite) nordmenn forsvinner, fordi han ER mørkhudet. Og mørhudede er jo, som rasismen forteller, drittsekker, unnasluntrere, konebankere og søppel.

Muligens er de smittsomme med AIDS og Hepatitt, også...

De som er redde for utlendinger fordi de har dårlige erfaringer, eller føler frykt for det som er ukjent, tenker annerledes. Da ser man på hvordan noen har vokst opp og hvilke verdier de har.

Men når noen går ut fra at folk FÅR verdier, holdninger og adferd ut fra gener og opprinnelsesland.. Da har man funnet definisjonen på en rasist.

Endret 7. mars 2014 av Tøytigern

[Tøytigern]

De er 45 og 49 år gamle, fra østlandet. Nærmere bestemt Akershus.

Vil bare si tusen takk til alle dere, utrolig lettet over å høre at ikke alle er så trangsynte som mine foreldre!

Anonymous poster hash: ee31e...d49

Håper det ordner seg for dere.

[Gjest Halvor]

Det som alltid er synd er det at barna ikke kommer til å se norske ut, fordi mørk hudfarge er så dominant. Det samme gjelder de mennene som får barn med andre folkeslag. Det blir liksom helt borte nesten, altså barnet får meste av de andre folkene.

Endret 7. mars 2014 av Halvor

[Tøytigern]

Det som alltid er synd er det at barna ikke kommer til å se norske ut, fordi mørk hudfarge er så dominant. Det samme gjelder de mennene som får barn med andre folkeslag. Det blir liksom helt borte nesten, altså barnet får meste av de andre folkene.

Og det er et problem, fordi...?

Barna får jo gener fra begge foreldrene. At noen gener er ressesive og andre er dominante, så barna får mørke øyne og mørkt hår, betyr feks ikke at de ikke har latente gener for lyse øyne og lyst hår, som de vil føre videre til egne barn. Så det er feil at de får "mest" fra en av foreldrene. De har begge deler.

Enhver forelder som har "blandingsbarn" vil kunne se sine egne trekk i barnet. Ansiktsform, hvor tykt håret er, tannstilling osv. Hvorfor skulle man forøvrig være lei seg for at et barn du har ligner på den damen du elsker? Hun er jo moren..

Edit. Jeg vil tro at hvis du spør dem "fra de andre folkene" hva de synes, vil de si at barnet har fått "mest" fra Norge... Det kommer an på øyet som ser

Endret 7. mars 2014 av Tøytigern

[Gjest Halvor]

Og det er et problem, fordi...?

Fordi man da ikke føler den samme tilhørigheten. Stort sett slik mange føler det. Det er jo ingen ting negativt i det egentlig.

Endret 7. mars 2014 av Halvor

[Tøytigern]

Fordi man da ikke føler den samme tilhørigheten. Stort sett slik mange føler det. Det er jo ingen ting negativt i det egentlig.

Du har sikkert rett i det. Men jeg tror det vil endre seg, hvis man har mere kunnskaper om hvor mye av dine egne gener barnet faktisk har. Pluss at det ikke bør være noen grunn til at "norsk tilhørighet" skal være viktigere enn feks tilhørighet i Japan.

Barnet hører jo til begge steder.

Samt at foreldrene vil kunne se seg selv og trekk fra sin egen slekt i barna, når de vokser opp.

Edit: Uansett, det var en avsporing, så det hører egentlig hjemme i en annen diskusjon

Endret 7. mars 2014 av Tøytigern

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal gi dem litt tid. Etter hvert som de blir kjent med han vil de nok se på han som den personen han er, og ikke bare "en med mørkere hudfarge".

Anonymous poster hash: bb114...03b