Tanker.

[Gjest Kv84]

Jeg får ikke lov på en måte å skrive om det, og det bare vrir seg inni meg, jeg klarer ikke la være. Ikke det at jeg ikke får lov, men må holde meg innenfor regler, regler som settes mot deg fordi det ikke mist er akkurat deg som skriver, men man skal ta hensyn til andre. Ja, jeg tar hensyn, men når noen skriver og lurer på ting, så får man så lyst til å svare, og fylle ut så godt man klarer, så de forstår det. Selv forstår de det ikke, jeg kan da ikke med fattige ord få de til å forstå. Hvordan kan jeg skrive om det, når det er i virkeligheten ingen grenser for hva man sier, særlig om du har tatt noen pils, du klarer jo ikke å holde kjeft. Da, er det kanskje en som gaper og blir helt stiv av sjokk, men allikevel så forstår hun jo at jeg kunne si noe sånt, hun kjenner jo meg, det må jo være derfor og så kommer hun på noe annet, det må være derfor. Hun vil jo høre mer hun også, da snakker man jo enda mer, og det holder på i evigheter og hun selv kommer med innlegg om at det samme, den bittelille tanken tenker hun også.

Jeg blir så frustrert, når jeg ikke kan snakke om det, så må jeg jo skrive om det. Jeg er helt opphengt i det, det får meg bort, det er i min lille verden det blir til, en verden som ikke kommer til å skje, hvorfor tenker jeg bort på det da? Om det hadde skjedd, så hadde jeg jo slippet å måtte gå med det inni meg, og holdt kjeft om det. Hvorfor kan ikke drømmer gå i oppfyllelse, det er alltid så langt mellom virkeligheten og denne verden, herregud, ta deg sammen, det kommer aldri til å skje. Ok, hjelp meg da å se ting som kan skje, det er så mange kjedelige ting som kan skje, hvorfor skal jeg gå å drømme om det, hvorfor skal kjedelige og ting som skjer med mange være noe å se etter? Herlighet, man er da ikke her i livet for å glede seg over at man ser sola, sola skinner jo hver dag, og man kan ikke leve uten den, jeg fatter og begriper ikke hvorfor det, akkurat det at sola kommer på himmelen er så fantastisk. Man må jo ha høye drømmer, for man må da ha noe nytt å glede seg til. Eller vent, jeg kan jo bare sitte på sofaen og vente på at livet tar slutt, nei, jeg har da ikke lyst til det. Det er da så mye man får til om man har høye drømmer, men jeg selv, har så dumme tanker, at jeg klarer ikke å se realistiske drømmer, jeg er så langt inni drømmeverden at jeg ikke kan skjønne annet enn at jeg selv setter stopper, fordi små drømmer for meg er ikke særlig til drømmer.

Er det en der ute som kan få meg til å komme nærmere drømmene, så håper jeg den mannen dukker opp, nei vent, der begynner jeg igjen. Jeg kommer aldri til å finne en mann, fordi jeg har jo ikke behov for å finne en som ikke er så høy som mine drømmer. Jeg lurer på om det kan ha noe med, at man var så betatt i disse kjendisene som ungdom? At det har ødelagt mine tanker, for nede på jorda, så ser jeg bare masse mennesker, og de er så like, veldig like, jeg ser jo ikke forskjell på de, ikke kan man se hva de er gode til, er de deprimerte, eller har de nettopp giftet seg, har de kjøpt sin første bolig eller er livet så lite som at ingen ting betyr noe? Jeg klarer ikke bare å begynne å snakke med de, de er så skumle alle sammen, de må da ha en baktanke om de tar kontakt. Det er så vanskelig å leve, det er jo tankene som gjør det vanskelig.

[Gjest Kv84]

.

Endret 10. mars 2014 av Kv84