Hvordan er forholdet deres?

[AnonymBruker]

Dere som har vært sammen eller gift i flere år og har barn sammen, hvordan er forholdet deres? Gjør dere ting sammen? Sexlivet? Koser dere? Hva gjør dere på kveldene i hverdagen?

Spør fordi vi har et litt rart forhold, men mulig det ikke er så rart likevel.

Anonymous poster hash: eeb7b...8e9

[AnonymBruker]

Vi har også et rart forhold. Vi gjør sjelden ting sammen. På kveldene sitter vi stort sett hver for oss med en pc eller noe annet. Vi snakker og samarbeider om praktiske ting, som f.eks barn, handling, husarbeid, regninger osv. Sexlivet er omtrent ikke-eksisterende. En klem får jeg aldri.

Jeg har forsøkt å ta opp disse tingene maange ganger, men han har trukket seg helt vekk i seg selv og nekter å prate om det.

Jeg vurderer sterkt å gå, selv om det ville vært trist for barna.

Anonymous poster hash: cc7e4...7b8

[Havbris]

Vi har unge voksne bar og har vært gift i snart 22 år. Vi har vært igjennom noen kneiker i løpet av årene men i dag har vi det veldig godt sammen. Vi er ferdig med forholdets "barnesykdommer", har lært oss å velge våre kriger og anerkjenner at vi er ulike. De uikhetene lever vi veldig godt med.

Forholdet er preget av mye uttrykk for kjærlighet, vi er rause med kjærtegn hver eneste dag og vi har god sex. Vi tilbringer en del tid på hytta som er vårt fristed, vi reiser en del, går på kino, går mye turer og koser oss rett og slett i hverandres nærvær. Dette betyr ikke at vi sitter oppå hverandre hele tiden, men kan holde på med forskjellige ting på hver vår hånd. Legger oss aldri sure på hverandre, og møter hver dag med et kyss og en klem. Jeg håper jeg får bli gammel med den kjære mannen min.

Endret 7. mars 2014 av Havbris

[AnonymBruker]

Vi har unge voksne bar og har vært gift i snart 22 år. Vi har vært igjennom noen kneiker i løpet av årene men i dag har vi det veldig godt sammen. Vi er ferdig med forholdets "barnesykdommer", har lært oss å velge våre kriger og anerkjenner at vi er ulike. De uikhetene lever vi veldig godt med.

Forholdet er preget av mye uttrykk for kjærlighet, vi er rause med kjærtegn hver eneste dag og vi har god sex. Vi tilbringer en del tid på hytta som er vårt fristed, vi reiser en del, går på kino, går mye turer og koser oss rett og slett i hverandres nærvær. Dette betyr ikke at vi sitter oppå hverandre hele tiden, men kan holde på med forskjellige ting på hver vår hånd. Legger oss aldri sure på hverandre, og møter hver dag med et kyss og en klem. Jeg håper jeg får bli gammel med den kjære mannen min.

Du er heldig. Men for å få til dette, må man også ville det, begge to.

Anonymous poster hash: cc7e4...7b8

[AnonymBruker]

Vi har også et rart forhold. Vi gjør sjelden ting sammen. På kveldene sitter vi stort sett hver for oss med en pc eller noe annet. Vi snakker og samarbeider om praktiske ting, som f.eks barn, handling, husarbeid, regninger osv. Sexlivet er omtrent ikke-eksisterende. En klem får jeg aldri.

Jeg har forsøkt å ta opp disse tingene maange ganger, men han har trukket seg helt vekk i seg selv og nekter å prate om det.

Jeg vurderer sterkt å gå, selv om det ville vært trist for barna.

Anonymous poster hash: cc7e4...7b8

Dette kunne jeg selv ha skrevet. Så synd å høre at det er fler som har et slik forhold.

Det er ikke noe hyggelig, og når mannen ikke er interessert eller ikke ser problemet så er det ikke så lett å gjøre noe med det.

Jeg blir lei meg når jeg ser andre par har det hyggelig sammen, bare jeg ser en jente får klem av kjæresten/mannen sin så blir jeg lei meg, på mine vegne. Men jeg elsker han fordet. Dum er jeg.

Anonymous poster hash: eeb7b...8e9

[AnonymBruker]

Vi har unge voksne bar og har vært gift i snart 22 år. Vi har vært igjennom noen kneiker i løpet av årene men i dag har vi det veldig godt sammen. Vi er ferdig med forholdets "barnesykdommer", har lært oss å velge våre kriger og anerkjenner at vi er ulike. De uikhetene lever vi veldig godt med.

Forholdet er preget av mye uttrykk for kjærlighet, vi er rause med kjærtegn hver eneste dag og vi har god sex. Vi tilbringer en del tid på hytta som er vårt fristed, vi reiser en del, går på kino, går mye turer og koser oss rett og slett i hverandres nærvær. Dette betyr ikke at vi sitter oppå hverandre hele tiden, men kan holde på med forskjellige ting på hver vår hånd. Legger oss aldri sure på hverandre, og møter hver dag med et kyss og en klem. Jeg håper jeg får bli gammel med den kjære mannen min.

Det hørtes jo bare nydelig ut!

Dere er heldige begge to.

Anonymous poster hash: eeb7b...8e9

[AnonymBruker]

Dette kunne jeg selv ha skrevet. Så synd å høre at det er fler som har et slik forhold.

Det er ikke noe hyggelig, og når mannen ikke er interessert eller ikke ser problemet så er det ikke så lett å gjøre noe med det.

Jeg blir lei meg når jeg ser andre par har det hyggelig sammen, bare jeg ser en jente får klem av kjæresten/mannen sin så blir jeg lei meg, på mine vegne. Men jeg elsker han fordet. Dum er jeg.

Anonymous poster hash: eeb7b...8e9

Samme her

Anonymous poster hash: cc7e4...7b8

[AnonymBruker]

Vi er samboere på 5'te året, og skal gifte oss om ett år.

Vi har ingen barn sammen. Jeg har ett, og han har to.

Etter å ha kysset noen frosker underveis, og vært litt skadeskutt etter siste forhold som varte i 8 år, har jeg endelig funnet en mann som jeg elsker å være sammen med på alle måter.

Vi har begge opplevd hvert vårt lange, og ekstremt kontrollerte forhold med andre.

Noe vi lærte mye av på godt og vondt. Blant hvordan man IKKE skal ha det i et forhold.

Vi er veldig avslappet til hverandre.

Han har sine hobbyer og interesser, jeg mine.

Vi gjør ting hver for oss, og sammen. Masse kjærlighet, og respekt for hverandre.

Og vi ler masse, har det utrolig moro sammen. Han er min beste venn, på alle måter. De gangene vi har reist på romantisk langweekend til en eller annen storby, ender vi alltid opp på en eller annen pub sammen noen vi plutselig ble kjent med. Vi er i overkant sosiale kanskje. Men vi har det utrolig moro sammen!

Utrolig nok har vi ikke kranglet en eneste gang på disse 5 årene vi har vært sammen. Jeg tror vi begge har kranglet fra oss fra før. Diskutere og være uenig, ja, men ikke de voldsomme kranglene jeg var vant med.

Vi er rause på det meste. Og det fungerer. Og ikke minst, sexlivet er veldig bra.

Jeg kjenner langt inne at han er tryggheten min, og jeg er så glad for at vi er sammen.

Men veien dit har vært lang.

Jeg bodde sammen med en psykelig sjalu mann i 8 år. Jeg så aldri hvor ille det var før jeg var ute av det og det hadde gått en stund. Jeg forsto at det var forferdelig feil, men fikk aldri ut fingern.

Jeg kunne ikke gjøre noe på egenhånd før jeg ble mistenkeliggjort og forfulgt.

Han spilte på mine følelser ved å bli borte flere dager av gangen uten å gi lyd, tilsynelatende hos andre damer.

Helt på trynet.

Og det samme har han. Hans eks var ekstremt kontrollerende.

Så vi er nok begge veeeldig klare på at vi må ha et forhold man kan puste i.

For det er ikke noe verre enn å være vingeklippet.

Anonymous poster hash: 0ce2a...3e1