hvorfor forelsker jeg meg bare i utagaerende bad boys?

[AnonymBruker]

Siden jeg var 12, har jeg forelsket meg kraftig 5-6 ganger. Alle bortsett fra to har vært ordentlige, og den ene ordentlige var jeg sammen med i 3 år. Ellers faller jeg for de halvkjekke sjarmerende og morsomme mannfolka som får meg til å smile

Den siste har jeg tatt avstand fra før forelskelsen setter seg. Han har vært kriminell i den forstand at han fyllekjører og har sittet inne en gang for å ikke respektere politiets ordre. Forrige jeg var sammen med var en stor flørt som drakk mye og surret bort alt av penger. Mannen før der røyker mye marihuana. Fyren før han var den ordentlige mannen, og føørten før han var også en taper og rundbrenner. Jeg klarer fint å se hvilke menn som sikkert ikke kunne ha slått ihjel en flue, men hvorfor tenner jeg ikke på disse? Hborfor må jeg ha disse karismatiske idiotene? Jeg har bare gitt opp. Best jeg bare holder meg unna. Jeg er 30 og smelter for de som garantert vil gjøre livet vanskelig for meg. Jeg er ikke en person som har sex med en jeg ikke er tiltrukket av, og starter ikke et forhold med en nann av praktiske grunner. Er ilke kjemien der, så holder jeg meg unna. Fler som meg?

Anonymous poster hash: e9c94...fe6

[Gjest Kv84]

Fordi de er så høye på seg seg og dermed smiler til deg og ser at blikket ditt blir stående på hans blikk. De vet å fange deg, de viser veldig mye av seg ved å være kriminelle og dermed virket han spennende. For de vanlig, søte snille, er kanskje kjedelige, de bryter ikke lover. De som bryter loven har ingen grenser, man selv lurer på hvordan det er å tørre mer, man vil være tøff selv, være en annen.