Hva hadde du gjort ? ville du blitt eller skilt deg?

[AnonymBruker]

Status :

Sammen i 11 år

gift i 2 mnd .

Du elsker han utrolig masse han er den beste partneren du kan tenke deg dere er beste venner .

Men du har venner familie og nesten alt i Norge , men du ha flyttet til hans hjemsted

( India ) et land som er helt forskjellig ifra Norge , du må vokse opp deres kommende barn her ( dere lever godt er rike ) mannen har god jobb . Du kommer til å dra hjem til Norge ca hver 5 mnd for 1 mnd om gangen .

Så kommer poenget du savner Norge du savner livet der hjemme du savner din familie du savner friheten og tenker på det nesten hver dag tom flere ganger daglig

ville du blitt i forholdet eller ville du skilt deg og dratt hjem .

Mannen vil aldri flytte til Norge . ( det visste jeg før vi ble gift )

Anonymous poster hash: 20453...200

[Gjest Sitronen]

Hvor lenge har du bodd i India?

Hvis jeg bare hadde bodd der i kort tid, hadde jeg forsøkt en stund. Hadde jeg ikke trivdes i løpet av f.eks ett eller to år, så hadde jeg reist hjem. (Og jeg hadde ventet med barn inntil bosituasjonen var avklart)

[Notisblokk]

Har du bodd der i 2mnd sammenhengende nå?

Har du venner der, eller personer du tenker kan bli venner?

Hvis du "bare" har bodd der i 2 mnd nå så hadde jeg nok ventet litt, og lagt flytteplanene litt på is. Det er vanskelig å flytte så langt bort fra venner og familie til ett land med ulik kultur.

Har du snakket med mannen din om dette?

[AnonymBruker]

India ser jeg ikke for meg at jeg ville flyttet til i utgangspunktet.

Men jeg har tilknytning til et annet land, bodd der lenge, fått nettverk der osv. Hadde jeg møtt en mann som ønsket å bo der, kunne jeg flyttet dit. Men det kunne ikke vært totalt uaktuelt å bo i Norge. Har man ulik bakgrunn, kultur og kommer fra ulike land, bør da begge gi og få så begge har det godt.

Anonymous poster hash: 3b13b...07a

[roberta]

Vært gift i 2 mnd? Hvorfor i alle dager giftet du deg? Gi forholdet iallefall ett par år før du bestemmer deg - og du må bestemme deg for å virkelig prøve å trives.

[Gjest Mrs. Random Nick]

Jeg synes også du må vente i ett par år til før du bestemmer deg på ordentlig. India vs Norge er kulturkræsj. Hadde dere vært på ferie/lengre opphold sammen i India før dere giftet dere? Det tar alltid tid å venne seg til en ny kultur. Minst 1 år må man vel regne med bare for det. Jeg har selv bodd i en annen verdensdel i flere år. Tro meg. Det tar lang tid å bli vant med en ny kultur. 2 mnd er virkelig ikke tilstrekkelig. Hvorfor giftet du deg med ham i utgangspunktet? Kan du språket de snakker der? Prøv å lære deg det bedre dersom du ikke kan det. Jeg skjønner at kvinnekulturen der nede (måten kvinner blir oppfattet på) er annerledes enn i Norge, men dette håper jeg du visste før du kom dit. Prøvde du å sette deg inn i hvordan ting fungerer i India før dere flyttet?

[AnonymBruker]

Har bodd her i 7 mnd nå , foreldrene mines bakgrunn er herfra , men føler meg alikavel lite herfra og heller 90 % Norsk .

Har snakket med han og han blir bare fortvilet etter som han ikke gjør noe galt og mener det er dårlig gjort av meg å skulle " stikke" av når jeg hele tiden visste at dette var livet etter ekteskapet. vet ikke hva jeg skal gjøre kan heller ikke tenke meg at noen andre skulle tatt min plass hos han det knyter seg i magen når jeg tenker slik , men samtidig så savner jeg Norge hele tiden og familien min så mye at jeg ofte griner .

Anonymous poster hash: 20453...200

[AnonymBruker]

Kom hjem.

Anonymous poster hash: a2115...82a

[Gjest Mrs. Random Nick]

Jeg lurer fortsatt på hvorfor du sa ja til å gifte deg med ham. Hadde dere snakket sammen før forlovelsen om at dere skulle flytte til India etter giftemålet? Snakket dere sammen om det etter forlovelsen? Før dere fikk barn?

[AnonymBruker]

Status :

Sammen i 11 år

gift i 2 mnd .

Du elsker han utrolig masse han er den beste partneren du kan tenke deg dere er beste venner .

Men du har venner familie og nesten alt i Norge , men du ha flyttet til hans hjemsted

( India ) et land som er helt forskjellig ifra Norge , du må vokse opp deres kommende barn her ( dere lever godt er rike ) mannen har god jobb . Du kommer til å dra hjem til Norge ca hver 5 mnd for 1 mnd om gangen .

Så kommer poenget du savner Norge du savner livet der hjemme du savner din familie du savner friheten og tenker på det nesten hver dag tom flere ganger daglig

ville du blitt i forholdet eller ville du skilt deg og dratt hjem .

Mannen vil aldri flytte til Norge . ( det visste jeg før vi ble gift )

Anonymous poster hash: 20453...200

Jeg synes du skal holde ut, i hvert fall et par år. Det er for tidlig å skille seg allerede nå.

Anonymous poster hash: da6c7...e97

[AnonymBruker]

Jeg lurer fortsatt på hvorfor du sa ja til å gifte deg med ham. Hadde dere snakket sammen før forlovelsen om at dere skulle flytte til India etter giftemålet? Snakket dere sammen om det etter forlovelsen? Før dere fikk barn?

Giftet meg med han forde jeg Elsker han og vi utfyller hverandre perfekt , kan ikke tenke meg noen andre som min partner enn han , :-/ ,, har funnet mannen i mitt liv men på feil plass.

Jo jeg visste alt dette men trodde at ting kom til å gå bra siden jeg har vært her nede på besøk ofte og regnet med at det ikke ville være så galt ( som det føles nå ) dessverre . ( Vi har ikke barn)

Anonymous poster hash: 20453...200

[AnonymBruker]

Vil du ikke, så vil du ikke. Flytt hjem. Folk har gjort større tabber enn som så.

Anonymous poster hash: f9c33...ed5

[Blåklokke]

Pass i alle fall på å ikke bli gravid før situasjonen er avklart.

[AnonymBruker]

Har bodd her i 7 mnd nå , foreldrene mines bakgrunn er herfra , men føler meg alikavel lite herfra og heller 90 % Norsk .

Har snakket med han og han blir bare fortvilet etter som han ikke gjør noe galt og mener det er dårlig gjort av meg å skulle " stikke" av når jeg hele tiden visste at dette var livet etter ekteskapet. vet ikke hva jeg skal gjøre kan heller ikke tenke meg at noen andre skulle tatt min plass hos han det knyter seg i magen når jeg tenker slik , men samtidig så savner jeg Norge hele tiden og familien min så mye at jeg ofte griner .

Anonymous poster hash: 20453...200

Du må ikke gi opp.

Gi ham og livet der en sjanse! Jeg har selv flyttet fra alle jeg kjente, hele min familie for å bo der min mann er fra. Rett ved svigermor, rett ved svigerinner og rett ved hans venner.

De inviterte meg inn i varmen! Men jeg følte det var tvunget! 5 år tok det meg å innfinne meg ordentlig i dette livet. Jeg har endelig knekt koden og har et godt og tett nettverk her! Kunne ikke falt meg inn å flytte tilbake til der jeg kommer fra nå.

"Det livet har jeg lagt bak meg, og jeg skal ha et fantastisk liv her jeg er nå!" er en innstilling du burde aktivt prøve å ha. Sett deg inn i kulturen. Finn dine gleder i hverdagen der. Gled deg over de. Ikke se etter feil og ulikheter. Se etter nye spennende ting og utfordringer.

Og til sist!

Slutt å synes synd på deg selv! DU VALGTE SELV! og du har fortsatt et valg: Gå fra din mann og flytt tilbake til Norge. Og tenk på det du gikk glipp av resten av ditt liv. Eller bli og kjemp kampen for deg selv..

Anonymous poster hash: 48352...f6b

[Gjest Blomsterert]

Jeg skjønner deg så godt!

Fryktelig å føle slik, jeg har opplevd det selv.

Det tar tid, så hold ut en stund til, for jeg fant meg til rette etter først to år. Nyt måneden i Norge når du er her. Se det an en tid, og fint du har en fin mann :-)

[Hjertefisk]

Tja. Jeg flyttet til utlandet for å leve sammen med min store kjærlighet. Elsket han over alt i verden og klarte ikke forestille meg et liv uten han. Vi var da sammen i 7 år og jeg bodde i utlandet i 2 år.

Jeg trivdes IKKE.

Fløy mye frem og tilbake mellom landene. Det tærte masse på meg. Jeg var sliten, lei meg. Ble sint på mannen min og var ikke noe bra kjæreste. Savnet etter Norge ble bare større og større. Følte meg fanget. Ble til slutt deprimert.

Heldigvis ble det slutt. Var så klart tungt å gå fra han jeg elsket høyest, men vettu hva... Man har faktisk bare et liv og er det en person det er VIKTIG å ta vare på så er det seg selv!

Har det så ufattelig mye bedre nå. Fant til og med kjærligheten på nytt her i Norge og det er deilig å kunne elske en person uten å ha så mye tunge tanker hengende over seg.

Eksen min fant seg også ei ny ei. Ei fra sitt eget hjemland. Det tror jeg faktisk var mye bedre for han.

[Gjest Mrs. Random Nick]

Giftet meg med han forde jeg Elsker han og vi utfyller hverandre perfekt , kan ikke tenke meg noen andre som min partner enn han , :-/ ,, har funnet mannen i mitt liv men på feil plass.

Jo jeg visste alt dette men trodde at ting kom til å gå bra siden jeg har vært her nede på besøk ofte og regnet med at det ikke ville være så galt ( som det føles nå ) dessverre . ( Vi har ikke barn)

Anonymous poster hash: 20453...200

Jeg er egentlig av den typen at jeg mener skilsmisse bør unngås så sant det kan.

Men om dere skal skilles så er det jo bedre at dere gjør det før dere får barn da.

Har du snakket med ham om dere kanskje kan bo i ett land som ligger mellom India og Norge slik at begge ikke hører til i det landet? Da vil det jo bli litt mer likevekt.

[Berit]

Hvis jeg først hadde giftet meg og jeg elsket ham veldig høyt, tror jeg at jeg hadde blitt. Jeg tror de fleste ganger er ikke gresset så mye grønnere et annet sted, i en annen situasjon. Det er fordeler og ulemper på forskjellige måter de fleste steder. Bare du har det grunnleggende godt, kan man innstille seg hvordan man vil ha det.

[Nordis]

Du kan jo forsøke en mellomløsning mellom å bli og gå? Hva om du melder deg opp på et studie i Norge som varer, la oss si, ett semester? Da får du kjent litt på hvor mye du savner han og hvordan det ville vært å flytte tilbake hit permanent uten han.

Har ikke finlest hele tråden (så dette er kanskje nevnt før), men er det en mulighet for at han kan flytte til Norge med deg? Kanskje har han lettere for å omstille seg til et nytt lands kultur enn du har.

Endret 7. mars 2014 av Nordis

[AnonymBruker]

Skal jeg være ærlig så synes jeg ikke dette hørtes så vanskelig ut. Å reise hjem for en måned av gangen 2 ganger i året er jo luksus-forhold. Er problemet at du savner Norge - eller misliker Inda? For om du egentlig trives i India, og i tillegg kan reise hjem så ofte, da får du det beste av to verdener.

Anonymous poster hash: 671d9...b34