Hvordan gjøre det slutt etter 2 års samboskap?

[Gjest bare meg]

Min mann og jeg har vært sambore i 2 år og gift i 6 mnd. Han forandra seg mye etter ekteskapet og min kkjærlighet til han er helt borte. Jeg har prøvd LENGE men det er å blir helt dødt, mine føleleser for han.

MEN, jeg er glad i han og vil ikke såre han unødig mye. Hvordan kan jeg fortelle han at je vil ut av dette på en mest mulig skånsom måte?

[Gjest Anonymous]

Du har prøvd LENGE?? Elsket du han da dere ble gift? Da har du IKKE prøvd lenge. Herregud da! Prøv nå lenger enn 6 mnd. Hva var ellers vitsen med å gifte seg??

Går det an?? Livet er faktisk ikke alltid en dans på roser, man må svelge noen kameler.

Snakk med han, og hvis du har gjort dette, snakk med han en gang til!

[Tusenfryd]

Hvis dette ikke er et forhold med mishandling av noe slag så tenker jeg

- giftet seg altfor tidlig

- vet ikke hva det vil si å elske

- 6 måneder er ikke lenge når man har lovet å dele resten av livet

- vet du hva et ekteskap innebærer?

Hvem har sagt det skal være enkelt? Vi jobber med forholdet vårt hver eneste dag, vi! Noen dager mer enn andre - men det grunnleggende om at vi ikke vil leve uten hverandre er alltid der!

Kanskje dere burde få hjelp av en samlivsterapeut? Ta kontakt med familiekontoret i kommunen der du bor.

[Gjest Madam Felle]

Må faktisk si meg enig med gjesten her, for beklager du kan IKKE ha prøvd lenge når dere bare ahr vært gift i 6 mnd.

Giftet du deg fordi det var forventet av deg eller? Hva betydde ekteskapsløftene for deg? Tydeligvis ikke mye siden du bare kan gi opp så lett.

men kanskje du er en av de, som trodde at et ekteskap skulle løse alle problemene dere hadde før. Eller at du kanskje trodde at hverdagen skulle holde seg borte, og at dere skulle skli på de rosa skyene resten av livet.

Jeg vet ikke, og hva du mener med at han har forandret seg etter ekteskapsinngåelsen, vel det kan bare du svare på. Men det kan kanskje være litt lurt å utdype det litt mer her inne, for da kand et jo hende at du får litt mer forståelse.

men at du har prøvd lenge er jeg IKKE enig i.

[Gjest Anonymous]

Jeg er helt enig med de som har svart over her.

De sa det for meg.

[Gjest bare meg]

:oops:

Vel, han har begynnt å ruse seg igjen.. Og drikke. men dere har rett, 6 mnd er ikke lenge

[Gjest Anonymous]

Da er jo saken litt annerledes. Snakk med han. Han trenger jo da helt klart proffesjonell hjelp.

[nyibyen]

Da er jo saken litt annerledes. Snakk med han. Han trenger jo da helt klart proffesjonell hjelp.

Enig - og du trenger ikke være særlig skånsom heller. Be ham prioritere her, og gjør det så fort som mulig! Hvis du venter og ser det an for lenge blir det enda vanskeligere for ham (og dere), mener jeg!

lykke til...

[Tusenfryd]

:oops:

Vel, han har begynnt å ruse seg igjen.. Og drikke. men dere har rett, 6 mnd er ikke lenge

En rimelig relevant opplysning... jeg tok forbehold om mishandling - men dette tenkte jeg ikke på... skaff hjelp!

[:-) anna]

Jeg skjønner godt at du tviler på fremtiden sammen med en mann som ruser seg igjen. Kjenn på dine egne grenser, og gå om det er det du vil innerst inne. Jeg synes ikke du skal bli kun av pliktfølelse. Å ruse seg er et svik mot deg og den framtiden dere skulle ha sammen, og det er et svik som har enormt mange negative ringvirkninger for deg også.

Jeg tror det er du selv som vet best hvordan dette bør sies.

Om han er irrasjonell pga rus kan det være lurt å være feig. (Men det vet jeg jo naturligvis ingenting om) Du kan jo evt sørge for at han har et slags støtteapparat tilgjengelig...

[Gjest gjest1]

Er i et slemmet hjørne i kveld.. men jeg sier det for det: Krev at han skal ta i mot hjelp eller dra langt vekk!!

Klart man har lov å bomme og snuble, men det er også lov til å reise seg!!!!!!!