Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

De siste månedene har jeg gått fra å ha ett helt fint liv til og sitte her nå å føle at alt i livet mitt er helt ødelagt! :(

Først så ble jeg sykemeldt, det har jeg vært i 3 måneder nå å kan neppe komme tilbake i stillingen jeg hadde hvis jeg skal ta vare på kroppen og ikke ødelegge den mer.

Kjæresten min (var sammen i 7-8 mnd) ble gravid, tok abort og slo opp med meg!

Venna mine "ler" av situasjonen min, "kvinnfolk er no styr" er det meste jeg har fått av trøstende ord!

Skal etter planen ta over barndomshjemmet snart, faren min vil at det skal bli i familien å han vil ha seg en leilighet i utlandet og nyte pensjonslivet, men jeg vil egentlig bort fra stedet jeg bor, få en ny start, eventuelt ny jobb og komme meg bort fra dette stedet!

Venna mine flytter bort en etter en så snart er dem borte, men vil ikke såre faren min...

Han har pusset opp hele huset omtrent for min del å gleder seg til at jeg skal ta over!

I tilegg så fikk jeg vite at kollegaen og det som var bestevennen min i mange år (han prøvde seg på kjæresten min gjentatte ganger og slang dritt om meg til henne)

har gått opp i gradene, fått jobben jeg har siklet på lenge, de sa at den var min pga lengst ansiennitet og erfaring, den hadde passet meg helt utmerket da jeg ikke kan ha en fysisk tung jobb lenger hvis kroppen min skal fungere med årene som kommer!

Nå får jeg han som sjef i perioden jeg prøver å finne meg en annen jobb!

Prøvd å hinte til de nærmeste venna mine om at jeg ikke har det så greit nå, men de gliser og ror det bort!

Jeg orker ikke å møte dem, kjemper for å holde igjen tårene når jeg er utenfor døren!

Alt jeg vil er å sove gjennom dagen for å slippe tankene, presset med huset, savnet av eksen osv. :(

Anonymous poster hash: abf8d...30f

Anonymous poster hash: abf8d...30f

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Huset kan vel leies ut mens du flytter vekk. Om noen år vil du kanskje tilbake og da har du det i bakhånd.

Har du ingen gode jentevenner du kan snakke med alene uten de andre? De er gjerne litt mer forståelsesfulle enn gutter.

Anonymous poster hash: 53b4b...3f1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...